Hva spiller du for tiden?

[Jante]

Jeg er som vanlig sein til festen, så jeg har brukt den siste uka på å runde Batman: Arkham Asylum. Jeg elsker snikingen; det er ofte helt åpent hvordan man velger å løse problemene. Målet mitt er hele tiden å ta ned alle uten å bli oppdaget, slik at de virkelig pisser i buksa av frykt for flaggermusa. Sånn sett minner det litt om Thief: Deadly Shadows, bortsett fra at du er Batman og har masse kule gadgets. Hele spillet er veldig godt gjennomført stilmessig; de har så og si spikra Arkham. Jeg liker også at de har fått inkorporert mange av de klassiske antagonistene uten at det blir en kavalkade av cheese. De små detaljer, intervjutapes og biografier man kan finne overalt gjør ting ekstra morsomt. Jeg levde meg inn i Arkham, og utforsking er noe jeg virkelig setter pris på i spill. Backtrackinga har jeg ikke problemer med siden områdene stadig endret seg og ting er såpass åpent. Man hadde hele tiden nye gadgets som ga gamle områder nye dimensjoner. Jeg elsker også snike rundt og plukke ned goonsa til Joker, så at man må gjennom områder flere ganger gjør meg ikke noe. Kampsekvensene er greie nok, selv om kameraet noen ganger ødelegger oversikten og gjør at jeg fucker opp de fine komboene mine. (raeg hver gang jeg sikter batarangen i kamp i stedet for å countre og mister multipliers og tar deng på grunn av det.)

Jeg pissa i buksa hver gang jeg møtte Scarecrow, jeg raega hver gang The Joker hadde satt opp en utspekulert felle, og jeg godta meg hver gang jeg kom til et åpent rom med masse dumme henchmen. Stemmeskuespillet er lekkert, og den deilige tauntinga til Mark Hamill satte virkelig kronen på verket. Jeg spilte selvfølgelig på vanskeligste vanskelighetsgrad, og siden jeg sperga helt ut har jeg samla inn alt av Riddler Trophies. Jeg har vel 94% gjennomført nå. Alt som mangler er å få tre flaggermus på alle Challenge Roomsa, men jeg sliter med kamprommene..

Shock & Awe!!!!!!11

 

[Yetipants]

Thinaran: Artig nok synes jeg bossmusikken i Shatter er en av de kjipeste i spillet. Bonusmusikken og den Daft Punk-esque låta i fjerde verden (eller der omkring), derimot.

 

[justincase]

Joda, gjør du vel. Edit: Til Thinaran!

Buggz, logg på irc om du rekker!

 

[Yetipants]

Spilte akkurat ferdig Telltales nyeste, nemlig Nelson Tethers: Puzzle Agent. Det er da en skamløs ripoff av Professor Layton, bare med færre skrikerunger og flere gnomer.

I starten så likte jeg grafikken og syntes stemninga var toppen med fet musikk og det hele, men mislikte manus og at puslene var så velkjente (det første er at du skal pusle sammen en istykkerrevet avisside, det neste er "finn veien gjennom labyrinten og følg disse reglene" osv.) men tenkte at pytt, de bare bygger opp til noe fetere, og det kommer garantert mer varierte oppgaver etter hvert. Og så gjør det aldri det. Historien begynner bra men tipper over i fjas og følger den stolte tradisjonen med å la det være igjen ørten løse tråder til slutt, samtalene du har med folk spillet er nesten utelukkende slik: "Morn Z, kjenner du noe til X?" "Ja, X har noe å gjøre med Y." "Okay, takk! Notat til meg selv: Z sier at Y har noe å gjøre med X... jeg bør sjekke ut Y." Snork. Litt lættis at spillet foregår i Minnesota og at det er norskamerikanere i byen du besøker, og det er opplagt at folka bak spillet er blodfans av Twin Peaks, men det blir aldri noe av det. Og på et skilt står det "Brorskap av Skogen" som fikk meg til å ergre meg ganske kraftig.

Og så oppgavene da, som liksom er hovedgreia med spillet? Vel, jeg tenkte meg litt om, og av totalt 37 oppgaver jeg fant, var det en jeg ikke hadde vært borti - enten samme oppgave eller en avart - tidligere enten i Professor Layton eller i de få oppgavebøkene jeg leste som liten. For å si det sånn så får du mer enn nok av "roter brikkene for å lage en sti fra A til B", "hvis toget fra Bergen til Oslo er ti minutter forsinket en onsdag, og mora til Jonas blir voldtatt om to måneder, hvilken farge er det da på barten til sultanen av Brunei?" og ikke minst "pusle sammen bitene ps hvis du bare klikker rundt tilfeldig smetter de på plass av seg selv og du slipper å tenke overhodet". Dette her holder ikke.

 

[Patney]

Gjennomførte Sin & Punishment 2 i går, det var fantastisk. En av de beste shmups jeg har spilt, og jeg må innrømme at musikken har stor skyld i det. Alt annet er gloriøst uansett da. En ting jeg ikke likte så godt var at det meste var mer eller mindre easy frem til siste bane, hvor alt hoppet opp to vanskelighetsgrader.

 

[Erketor]

Har spilt litt After Burner Climax de siste dagene og joda, det eier. MEN det er fittevanskelig(jeg spiller på laveste difficulty og kommer meg ikke til slutten fordi jeg suger) og den forbanna rullemekanismen er 100% ubrukelig og får meg skutt ned massevis av ganger. Men jævlig bra fartsfølelse, fin grafikk og bigups for at man kan bytte ut det halvgrelle remixa soundtracket med den originale After Burner 2-musikken.

 

[Jante]

Men jævlig bra fartsfølelse

:smugeng: Awesome frihetsfølelse, mener du vel?

 

[Erketor]

Jeg veit ikke, det er mer Ace Combat-style. Dette er jo teknisk sett en on-rails skyter.

 

[SHDR]

Rullemanøvren er the bee's knees når du bare lærer tajminga, tror det er meninga at du skal lære brettene mer eller mindre utenat, finne ut når og i hvilken retning du skal rulle og terpe på til det sitter. Klassisk arcade-stylin' trial'n'error-em up in the hizzzouse.

Artig nok funker "Ace-Combat-er-Ridge-Racer-i-lufta" på Afterburner også: Det er Outrun 2 i lufta.

 

[sheriffen]

Jeg spiller ikke noe for tiden. Spilte en drøy time final fantasy 13 og det var alt annet enn gøy, så enten er det et kjipt spill eller så er det jeg som har blitt kjip og ikke liker spill lengre.

 

[CockMcBalls]

Har du ikke hørt etter? Det begynner først å bli skikkelig kult når kampsystemet åpnes, ca. 6-7 timer inn.

 

[SHDR]

Er det noen måte å fast-lane de første timene på ..? Har FFXIII liggende på skrivebordet klar til megagææææmings til helga (og da kommer sikkert den neppe etterlengtede Erlend-runken over kampsystemet og slikt hit, så kan jeg og JustinC endelig prate om det)?

Jeg er litt redd for å bruke HELE HELGEN på å vente på at spillet blir moro.

 

[CockMcBalls]

Spillet er jo maksimalt lineært uansett, så det er ikke avstikkere du kan drite i liksom. Du kan skippe historiesekvensene, men da går du jo glipp av Vanille... så nei?

 

[Patney]

Den enkleste måten å få tiden til å gå på i Final Fantasy XIII er å skru ned hjernekapasiteten noen hakk slik at grafikken er nok til å underholde deg.

Selv klarte jeg å like spillet basert på det fascinerende kampsystemet alene, omtrent alt annet sugde. Vil se det kampsystemet i et faktisk godt spill, hadde vært fantastisk.

 

[Thinaran]

Hadde det enda vært 25 timer i dagen.

edit: åja du redigerte til HELGEN istedet

 

[SHDR]

... great.

Får håpe den legendarisk JRPG-tålmodigheten som tok meg gjennom Disgaea- og SMT-spillene er med meg denne gangen også.

 

[sheriffen]

Første timen (det jeg har spilt) er overraskende lite cutscenes, og består bare av å gå 15 sekunder av gangen imellom kamper, der det bare trengs å trykke på en knapp før det er over og man går til neste kamp. Det blir kanskje mer gøy etterhvert, men når den første hele timen er så dørgende kjedelig frister det ikke noe særlig å spille mer.

 

[Yetipants]

Det blir mer gøy etter hvert. Innen tre timer (lol) er gått må du konsentrere deg om Paradigm Shift for å øke Stagger på fiendene slik at du ikke blir overveldet, for eksempel. Jeg har bare spilt fem-seks timer og har akkurat fått min første Summon, bare å få tak i den var en liten utfordring. Historien er faen så umulig å bry seg om, men så er dette Final Fantasy også da. For dere som vil ha noen cliffnotes kan jeg jo nevne at hovedpersonene bor i Cocoon men har blitt utvalgt til å bli Purged så de slåss tilbake og skal redde dama til Snow som er blitt en l'Cie og så blir de overfalt av en Pulse Fal'Cie og så blir de selv l'Cie og så må de finne ut hva deres Focus er. Vær så god.

Sånn ellers ble jeg akkurat ferdig med Mass Effect 2. Tali døde.

Alt i alt er Mass Effect 2 intet mindre enn en sensasjonell forbedring fra Mass Effect, et spill som demonstrerer at Bioware hadde rett hele tida selv om de ikke fikk det fram i det første spillet. Galaksen er et mye mer interessant sted å være nå, ikke minst på grunn av de mange referansene til det du gjorde i eneren (holdt ut Mass Effect fordi jeg visste ting derfra ville spille en rolle i toeren) og det at det finnes mange flere steder du kan besøke og utforske. Romanseopplegget er ennå mer tilbakestående enn det jeg så av det i eneren, dog. Tre fjerdedeler av spillet drev Biscuit (altså, Sheparden min) og macka på Jacob siden han tydeligvis var den eneste som var villig til å gi henne litt etterlengtet kukk, men så mot slutten begynte Garrus å vise interesse så da skifta hun til ham tvert. Og så kommer pulescena og... så er det en kort samtale og man ser at de beveger hodene mot hverandre og så kutter det til Joker og Shepard på brua. Cop-out. De kunne i det minste hatt med en sekvens hvor Shepard klagde over å være sår i skjeden eller noe sånt. Dog, det var en festlig scene hvor Mordin opplyste Shepard om at turian-sæd kunne framkalle allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk hos mennesker hvis man svelget det, og at han hadde sendt opp en ladning med kremer og salver for å redusere sårheten, så det var da noe.

Ellers er den store triumfen det at kampsystemet nå fungerer, i motsetning til i eneren. Kampene i Mass Effect 2 er omtrent like fete som de i Gears of War, bare med en ekstra taktisk dimensjon, og det sier ikke så lite. Hele dealen med at brorparten av spillet går med til å samle et lag og utforske galaksen sammen med dem er briljant, det sørga for at jeg ikke begynte å bli smålei før helt på slutten. Jeg tok absolutt alle oppdrag jeg fant, noe som... faktisk aldri har skjedd før i et RPG. Manus er heller ikke så stivbeint som i eneren, selv om det så klart er med noen sekvenser hvor man virkelig lurer på hva i faen folka har tenkt. Men! For hver av dem er det en liten godbit som sitter så jævla bra, som da Mordin spontant bryter ut i en riff av en Gilbert og Sullivan-sang.

DLC-et som finnes anbefales også, med unntak av Equalizer Pack (skrotrustninger) og Alternate Appearance Pack (med mindre du vil gjøre som meg og betale for at Thane og Jack skal få stygge solbriller).

 

[Patney]

Du drepte Tali, din bosh'tet!!

 

[Yetipants]

Nei, udugelige Samara gjorde det. Tenkte det var det samme hvem som leda gjengen så lenge vedkommende var lojal, men så enkelt var det visst ikke.