Ekkoer det. Hadde ikke rørt spillet på flere måneder, men så coppa jeg den siste mappacken for å spille med en kompis og nå er jeg back on the wagon. Av de nye karta er er det to middelmådige (Vacant fra fireren, og Trailer Park), to dritbra (Strike, også fra fireren, og Fuel) og ett helt jævlig (Carnival), så om du lutfattig kan det diskuteres om det er god value for the buck, men om du har spilt en del er du sikkert lei standardkarta nå uansett. Jevnt over er pakka av høyere kvalitet enn den første (selv om Crash fortsatt er det beste kartet i spillet) i det minste. Men ja, MW2 er fortsatt god sort, så lenge man ikke støter på hackere og lignende. Selve skytinga er fortsatt den tighteste i bransjen, og perks og killstreak rewards er geniale gameplayelementer, selv om det noen ganger blir litt for mye av sistnevnte (og til det finnes det egne barebones-playlister uansett).
Diller også med Skate 3 som fulgte med 360 S-en: Det er en bra spillen, men fy faen jeg hadde følt meg litt lurt om jeg kjøpte det til fullpris og allerede hadde spilt forgjengerne. Selv toeren var farlig likt eneren, men treeren er nesten i "kunne vært en patch"-land. Og da er det spesielt irriterende at det fortsatt er masse småtteri som går meg på nervene, hovedsakelig masse loading (selv etter installering), det kronglete jævla nettsystemet til EA, og den gudsforjævlige buggen hvor fotgjengere spawner i nærheten av deg, så om du setter et sånn spawnpoint og prøver på samme spottet mer enn 5-6 ganger blir det stappfullt av folk som blokkerer veien for deg. Hører rykter om at det går an å deaktivere dem, men fy faen det skal da ikke være nødvendig. Heldigvis er fortsatt grunngameplayet solid, og darkslides og sånt no er nice.
Spiller også en del Rock Band. Coppa Beatles-pakka på tilbud hos GameStop, så jeg har kjørt gjennom det på gitar/bass og lekt litt trommer, også coppa jeg Lego Rock Band billig hos PK (masse bra 90-tallspop som kan eksporteres til RB2, samt The Final Countdown, Kung-Fu Fighting, A-Punk, We Will Rock You og en del annet snop). Lego Rock Band er en skamløs cash-in på alle måter, hvis eneste grunn til å eksistere er for å tilby et familie-vennlig alternativ til RB (DLC med fy-fy tekster dukker for eksempel ikke opp i LRB). Beatles Rock Band derimot, fy fan i hælvete for et jævla bra spill. Produksjonsverdiene er bare gjennom taket, og det syns: Alle bandmedlemmene ser karakteristiske og gjenkjennelige ut, og cut-scenes holder veldig høy kvalitet. Rett og slett dritsjarmerende arbeid. Låter deles inn i epoker, fra dårlig bule i England til syrete studioseanser, til den derre konserten på det hustaket (Beatles er noe jeg kan, vet dere). Hele spillet er i tillegg et godt eksempel på fantastisk plastgitar-tabbing: Det er på grensen til ingen låter som er direkte vanskelige (det er telling at de fleste achievementsene har med å spille låter feilfritt å gjøre, eller oppnå lange kjeder av treff), men det er dritgøy lell. Spesielt shoutout til bass, som jeg for første gang i et plastgitarspill noensinne har spilt like mye som vanlig gitar. Jo, også vokalharmonier da dere. Fuck yes.