Hva spiller du for tiden?

Libresse

Sharing is caring, Fisting is assisting
Fått spilt litt Alpha Protocol og herregud, dette er som back in 1995. Spillet er all-over-the-place som en Tysk RPG, det prøver på ganske mye rart på en gang og får det ikke til. Men det har litt sjarm; en slags gammelt fortapt sjarm av forvirrelse og under. Det er så mye på gang her, og alt er så halvferdig at spillet er knapt spillbart. Men for en designer så er det nesten ett mesterverk av hvordan å ikke skjule smoke and mirrors.

Har endelig fått den snike-perken som viser hvor alle fiendene er, noe som gjør det 100 ganger så enkelt, men enda mer sikrit agent.

Hate it and Love it, kan ikke anbefalle det til noen; med mindre du har ganske tykk hud og liker å måtte oppdage ting (kort sagt; likte du PC-spill i 1995 så kommer du helt sikkert til å få et nostalgisk kick-back av denne).

dårlig og bra spill, alt på en gang.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Spiller Assassins Creed II, som ganske likt med ME2 er mye mye bedre enn forgjengeren.

Det er faktisk litt koselig, og explorationen er litt mere meningsfylt nå som man har en stor Villa å grinde. Spillet føles som om det har mye mere retning nå, ikke like wishy washy som forgjengeren. Også er settingen mye barskere, gleder meg stort til å komme meg til Roma.

Narrativet er fortsatt ganske så cringe, men noe annet forventet jeg ikke.
Vil ikke spoile for deg, men jekk ned forventningene dine til Roma. Mye.

Ellers har jeg av alle ting dratt frem Rome: Total War fordi jeg fant det+expansion til 100 bols. Deilig å kunne spille det knirkefritt på en anstendig laptop (selv i 40 graders varme! Typ iTunes knirker litt tilogmed) istedenfor den ræva maskina jeg hadde da det kom i 05 og alt tok årevis å laste. Og digg å være ... vel passe glup nok til å få på noen anstendige slag. Spiller Brutii siden jeg ikke har noen saves fra før, mulig det blir en gjennomspilling som Egypt eller et barbarfolkeslag før jeg kikker på ekspansjonen.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Fikk Mirror's Edge i posten i dag, og siden jeg ikke hadde noe å gjøre spilte jeg gjennom det nå. Ble akkurat ferdig.

Et unikt spill egentlig, spesielt siden jeg prøvde å unngå skytevåpen så mye som mulig og heller satse på at jeg klarte å denge alle. Selv om det kan bli litt mye prøv-og-feil (særlig for meg siden jeg ikke var god), syntes jeg ikke det var vanskelig på den feige måten. Parkour har ikke vært kulere siden jeg spilte Assassin's Creed 2, men der jukser man med auto-targeting av ting man kan henge seg på. I Mirror's Edge må man faktisk sikte seg inn og time når man skal gripe seg fast. Førstepersonsvinkelen er også jævlig kul og gir deg awesome frihetsfølelse.
Jeg vet ikke hvor mye replay value det ligger i å spille story-modus flere ganger, men jeg så at det også var en Time Trial dingseboms der, og gratis DLC i shoppen. Lett verdt €13 på Play.com (som forresten leverte spillet på under en uke, woah)

Og så venter jeg også på Aliens Vs Predator, får håpe det kommer før uka er omme.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Jeg spilte gjennom normal som pasifist, så igjen på hard, så har jeg tatt de fleste banene i speedrun mode mens jeg OCD-et på time trials. Du kan godt si det spillet traff meg hardt.
 
Mirror's Edge er jo dritbra. Hadde ikke forestilt meg at et førstepersons platformspill skulle funke, men det gjorde det altså. Håper på en skikkelig oppfølger, forhåpentligvis et litt lengre spill.
 

oma

Village Drunk
Mirrors Edge er aight.

Red Dead Redmption derimot er temmelig sweet. Til tross for at jeg ikke er spesielt glad i cowboying, ville vesten eller mexikanere, så kom jeg meg gjennom meget smertefritt. Største klagen min er at ridingen var til tider søvndyssende, ikke før Blackwater og Tall Trees ble det ok å ri litt rundt.

Haters are going to continue to hate, men jeg liker veldig godt GTA formulaen.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
GTA-formulaen er den beste freeroam-formulaen.

Er til en viss grad enig angående ridingen, men for meg ble det artig å ri da jeg kom til Mexico, med de praktfulle kaktusene, høye fjella, musikken, solnedgangene... alt bare clasha. Det ble til og med bedre da jeg fikk ponchoen
 
Satt oppe i hele natt og spilte GMod med en kompis, poster noen få bilder fra gode hendelser





 
Foruten Deathspank som fikk egen tråd lasta jeg og ned Deadliest Warrior i dag og... oh wow. Det er stygt, mongo og et av de verste fightingspilla jeg har vært borti. Alikevel satt jeg å lo meg skakk nettopp fordi det er så mongo.
Jeg prøvde fire ganger å ta ut spartaneren som ninja og ble totalt knust hver gang. Så skifta jeg til ridderen og moste samtlige utfordrere fordi han er en tanks på to bein. Akkurat som i Demon's Souls er det ufattelig mye enklere med et skjold. Det er desuten jævla brutalt. Man kan hogge av lemmer og en kampene mot sjørøveren ble avgjort helt i starten fordi jeg skøyt ham i huet med armbrøsten. ALikevel, alle påstander om at dette minner om Bushido Blade er bare piss.
Som sagt er dette no skikkelig møkk, men jeg anbefaler det alikevel. Det er perfekt rølp til fyllefester.
 


Niggas is grimey, I stay on point and move with my gat

Ja, MW2 er fortsatt gøy.
 
D

Deleted member 91

Gjest
Ekkoer det. Hadde ikke rørt spillet på flere måneder, men så coppa jeg den siste mappacken for å spille med en kompis og nå er jeg back on the wagon. Av de nye karta er er det to middelmådige (Vacant fra fireren, og Trailer Park), to dritbra (Strike, også fra fireren, og Fuel) og ett helt jævlig (Carnival), så om du lutfattig kan det diskuteres om det er god value for the buck, men om du har spilt en del er du sikkert lei standardkarta nå uansett. Jevnt over er pakka av høyere kvalitet enn den første (selv om Crash fortsatt er det beste kartet i spillet) i det minste. Men ja, MW2 er fortsatt god sort, så lenge man ikke støter på hackere og lignende. Selve skytinga er fortsatt den tighteste i bransjen, og perks og killstreak rewards er geniale gameplayelementer, selv om det noen ganger blir litt for mye av sistnevnte (og til det finnes det egne barebones-playlister uansett).

Diller også med Skate 3 som fulgte med 360 S-en: Det er en bra spillen, men fy faen jeg hadde følt meg litt lurt om jeg kjøpte det til fullpris og allerede hadde spilt forgjengerne. Selv toeren var farlig likt eneren, men treeren er nesten i "kunne vært en patch"-land. Og da er det spesielt irriterende at det fortsatt er masse småtteri som går meg på nervene, hovedsakelig masse loading (selv etter installering), det kronglete jævla nettsystemet til EA, og den gudsforjævlige buggen hvor fotgjengere spawner i nærheten av deg, så om du setter et sånn spawnpoint og prøver på samme spottet mer enn 5-6 ganger blir det stappfullt av folk som blokkerer veien for deg. Hører rykter om at det går an å deaktivere dem, men fy faen det skal da ikke være nødvendig. Heldigvis er fortsatt grunngameplayet solid, og darkslides og sånt no er nice.

Spiller også en del Rock Band. Coppa Beatles-pakka på tilbud hos GameStop, så jeg har kjørt gjennom det på gitar/bass og lekt litt trommer, også coppa jeg Lego Rock Band billig hos PK (masse bra 90-tallspop som kan eksporteres til RB2, samt The Final Countdown, Kung-Fu Fighting, A-Punk, We Will Rock You og en del annet snop). Lego Rock Band er en skamløs cash-in på alle måter, hvis eneste grunn til å eksistere er for å tilby et familie-vennlig alternativ til RB (DLC med fy-fy tekster dukker for eksempel ikke opp i LRB). Beatles Rock Band derimot, fy fan i hælvete for et jævla bra spill. Produksjonsverdiene er bare gjennom taket, og det syns: Alle bandmedlemmene ser karakteristiske og gjenkjennelige ut, og cut-scenes holder veldig høy kvalitet. Rett og slett dritsjarmerende arbeid. Låter deles inn i epoker, fra dårlig bule i England til syrete studioseanser, til den derre konserten på det hustaket (Beatles er noe jeg kan, vet dere). Hele spillet er i tillegg et godt eksempel på fantastisk plastgitar-tabbing: Det er på grensen til ingen låter som er direkte vanskelige (det er telling at de fleste achievementsene har med å spille låter feilfritt å gjøre, eller oppnå lange kjeder av treff), men det er dritgøy lell. Spesielt shoutout til bass, som jeg for første gang i et plastgitarspill noensinne har spilt like mye som vanlig gitar. Jo, også vokalharmonier da dere. Fuck yes.
 
Map-packsa til MW2 er absolutt ikke god value, hadde vi fått en editor hadde vi hatt hundrevis av bedre, skikkelige maps.

Men bortsett fra all jødinga så er det kun en ting som holder MW2 veldig tilbake, og det er (foruten buggs, som at G18 med Akimbo ikke har rekyl, som kunne vært fiksa om de faktisk gadd å gi ut patches) er den elendige spawn-mekanismen. No-respawn games er utrolig kjedelig om man ikke spiller med en del venner, helst på begge lag, så man er på en måte tvunget til instant respawn i de fleste tilfeller. Headquarters funker også siden respawn blir slått av for det ene laget som klarer å ta HQ.
Ellers er det bare å slenge seg på om dere vil bevitne CASHBALLER in-game.
 
D

Deleted member 91

Gjest
Bla bla pc gamers, om man spiller MW2 mangfoldige timer hver dag er man sannsynligvis ganske lei standardkarta, og da går litt variasjon en lang vei, selv om man kanskje ikke kan flippe fuggern til Kotick i like stor grad som før. 1200 MSP (like over en hundrings eller så?) er stivt, men som sagt, spiller du spillet mye er det ikke så grusomt i det lange løp. Mine to cents osv.

Spawninga er litt mongo, men som regel har jeg ikke så grusomt mye problemer med det. Karta er såpass små at man må bli pult over fra en eller annen retning uansett. Noen ganger knuller det seg også spawner hele det andre laget i trynet ditt, men generelt sett har jeg ikke så fryktelig mye problemer med det. Hjelper selvfølgelig at man ikke må løpe rundt og plukke opp power-ups og lignende, så du er egentlig fit for fight fra første sekund. Ingen respawn er gøy noen ganger, gjør det litt mer intenst (og raeginga blir enda større når du blir pult over av noen som camper). zor
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Spilt litt Aliens Vs Predator i det siste. Det er ikke så ræva som alle sier og jeg liker det egentlig. Alien-delen var så sneaky som et FPS kan bli i disse dager. Batman in space rett og slett. Predator sin fungerte også, men jeg syntes det var den kjedeligste av de. Greit, du er steingod og har mange våpen som er altfor bra og ser ut som en vagina, men i lengden var det ikke like moro som Alien var. Jeg kan derimot ikke sammenligne noen av de med Marine-delen, som ligger innenfor en helt annen sjanger. Jeg er temmelig skvetten av meg når jeg spiller, så det var gøy å spille en marinesoldat alene i mørket mot monstre.
Historien er bæsj, med mindre du spiller Alien og alt du skal er å spise hoder og lage barn. Det eier.

Multiplayeren, på konsoll i det minste, er også bæsj fordi det fungerer såvidt. Ranked matches tar tusen år å finne, og når de fungerer er det som regel 1v1v1, hvor Predator eier, eller hvis det er Species Deathmatch og alle er Predator, som bare er teit. Infestation derimot var gøy. Da skal marinene finne en alien og drepe den, men hvis alienen klarer å drepe en marine så blir de også aliens. Også var det no survival greier hvor du skal overleve waves med alien attacks
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Tok med DS-en på ferie så her går det i Dragon Quest IX: Quests of the Questy Dragons. Har du spilt dq før vet du akkurat hva du går til, men det er en del morsomme twists som multiplayer og at du kan lage alle figurene dine selv. Rocker kåken med engelen Banjo, karatekid Ukulele, prest SweetBro og fajter HellaJef. Det er veldig pent, avslappende, nydelig oversatt og krever veldig lite innsats i forhold til en del andre JRPG-er. En koselig spill.
 
Kom igjen Nicholas, jeg tror du kan forsvare prisen på MW2 map-packs om du prøver litt mer.