Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Er med på PS3 eg, veit du. 
Kaller meg Sagosen der som alle andre plasser.
Har vore på LAN denne helga, var PS3 og street fighter der, så då spelte man. Var moro, men merket fort at det kun var meg som spelte slike spel jevnlig. Fant ut at eg kunne koble til NES-padden min via USB, så eg gav dei litt handicap slik. Kun svak pluss medium angrep var interessant å spele med, spesielt når medium var satt til start/ select som default.
Kaller meg Sagosen der som alle andre plasser.
Har vore på LAN denne helga, var PS3 og street fighter der, så då spelte man. Var moro, men merket fort at det kun var meg som spelte slike spel jevnlig. Fant ut at eg kunne koble til NES-padden min via USB, så eg gav dei litt handicap slik. Kun svak pluss medium angrep var interessant å spele med, spesielt når medium var satt til start/ select som default.
Pløyer gjennom diverse PS3-demoer og det er litt deprimerende. Har prøvd:
Enslaved: Journey to the West, som føles som et post-Uncharted 2-spill med lavere budsjett og mindre interessant spilldesign. Jeg er veldig ferdig med hele Skjønnheten og Udyret-arketypen og det hjelper lite hvor skinnende de klarer å gjøre kvinneøyne; spillet virker som det har absolutt null interesse av å få deg til å tro på noe som helst ut over den uinteressante fortellingen sin. Verdenen og fargene er flott og sånn, men det hjelper lite når spillet bare spør deg om å trykke A foran den skinnende sølvstangen i stadig lengre prosesjoner av forhåndstyggete oppgaver.
Majin and the forsaken Country eller whatnot og det virker også temmelig døvt. "Hei, jeg er et stort og klumpete dyr som gjør det mer omstendelig å få has på endeløse strømmer av teite fiender." "Og jeg snakka sånn for da jeg væra dum." Gah. Spiller heller Jak & Daxter eller Ico om igjen.
Og så har jeg prøvd Castlevania: Lords of Shadow, som for så vidt er grunnmekanisk kompetent (om enn kun en omformulering av God of War), men likevel ikke frister stort til noe kjøp. Er så lei fantasiløshet parret med pretensjon, og det virker som alle spill som prøver å være trippel-A nå om dagen lander akkurat i dette landet av uinteressante mellomsekvenser, dårlig regi og manglende interesse for sin egen spilldynamikk. Hvorfor spille Castlevania: LoS hvis man kan spille Bayonetta, No More Heroes, Castlevania på DS, eller for den saks skyld, Oblivion?
Dette er tre spill som får Assassin's Creeds (eller endatil FF XIIIs) historiefortelling til å virke interessant og frisk, og det sier sitt.
Vel. Spiller også Dragon Quest IX, og liker det godt så langt. Veldig flott grafikk, fin musikk, og mindre nonsens.
Enslaved: Journey to the West, som føles som et post-Uncharted 2-spill med lavere budsjett og mindre interessant spilldesign. Jeg er veldig ferdig med hele Skjønnheten og Udyret-arketypen og det hjelper lite hvor skinnende de klarer å gjøre kvinneøyne; spillet virker som det har absolutt null interesse av å få deg til å tro på noe som helst ut over den uinteressante fortellingen sin. Verdenen og fargene er flott og sånn, men det hjelper lite når spillet bare spør deg om å trykke A foran den skinnende sølvstangen i stadig lengre prosesjoner av forhåndstyggete oppgaver.
Majin and the forsaken Country eller whatnot og det virker også temmelig døvt. "Hei, jeg er et stort og klumpete dyr som gjør det mer omstendelig å få has på endeløse strømmer av teite fiender." "Og jeg snakka sånn for da jeg væra dum." Gah. Spiller heller Jak & Daxter eller Ico om igjen.
Og så har jeg prøvd Castlevania: Lords of Shadow, som for så vidt er grunnmekanisk kompetent (om enn kun en omformulering av God of War), men likevel ikke frister stort til noe kjøp. Er så lei fantasiløshet parret med pretensjon, og det virker som alle spill som prøver å være trippel-A nå om dagen lander akkurat i dette landet av uinteressante mellomsekvenser, dårlig regi og manglende interesse for sin egen spilldynamikk. Hvorfor spille Castlevania: LoS hvis man kan spille Bayonetta, No More Heroes, Castlevania på DS, eller for den saks skyld, Oblivion?
Dette er tre spill som får Assassin's Creeds (eller endatil FF XIIIs) historiefortelling til å virke interessant og frisk, og det sier sitt.
Vel. Spiller også Dragon Quest IX, og liker det godt så langt. Veldig flott grafikk, fin musikk, og mindre nonsens.
Jeg runna Deadly Premonition i går og det var jaggu et spill. Alt det gjør er gjennomført ræva og det vet det. Hele spillet er en surrealistisk parodi på Twin Peaks noe som er godt gjort med tanke på hvor surrealistisk den serien var i utgangspunktet. Grafikken er stygg, musikken latterlig og kontrollen på både folk og biler henta fra et tidlig PS1-spill. Men som sagt vet utviklerne det og det var intensjonen hele tiden. Dette er en av de mest geniale opplevelser man kan ha denne konsollgenerasjonen og alle som ikke tester det er jøpips.
Så sier mr. Stewart.
Så sier mr. Stewart.
Hett tips: £13 hos Zavvi, £15 hos Play. Ellers har jeg sett det på Gamestop (på Hamar av alle steder) til rundt 300-lappen hvis du heller vil det. Det ble ikke akkurat sendt ut flere trailerlass av det på landsbasis, for å si det sånn.
Ble noe 2-player med en kompis på xboxen i går, og da gikk det hovedsakelig i det nyinnkjøpte TNT Racers. Grafisk minner det veldig om Ignition, for de som husker det. Er ikke helt sikker på hva slags mode vi dreiv på med i går, men målet var iallfall at man enten skulle kjøre så fort og bra at alle motstanderene havnet utenfor skjermen(ikke noe splitscreen her), evt å kjøre på med powerups og trashe bilene. Det er et våpenutvalg som er rimelig klassisk for denne type spill, type oljeflekker, miner, jordskjelv etc. Kule her er at når man får bilen sin sprengt, kan man fortsette racet som en spøkelsesbil. Eneste formålet man har her er at man kan ødelegge for de resterende kjørerene, ved å stjele powerups og generelt bare lage faen. Strategisk er det vel lurest å gå for de som leder, men det er seks ganger morsommere å trolle kompisen for sure. Forskjellige modes er tilgjengelig og man kan låse opp nye biler og baner. Verdt å prøve.
D
Spørsmålet er jo selvfølgelig: Spilte du noensinne Mashed? Om jeg leste posten din riktig er det veldig i samme gate, sånn Micro Machines-opplegg hvor det er om å gjøre å presse de andre bilene ut av skjermen. Kanskje det kuleste multiplayerspillet noensinne, det ble så episke mengder raeg av det atte hælp. De jobber med en spirituell oppfølger som skal komme til XBLA i løpet av våren, heter Gas eller noe like døvt. Mekker sikkert en tråd når det kommer.
Akkurat ferri med Ar Tonelico: Qoga - Knell of Ar Ciel (også kjent som "treern" i visse kretser), som for de uinnvidde er et ~40-timers erke-JRPG av vprste sort. Dette spillet, som sin forgjenger, er klart en guilty pleasure for min egen del, og neppe noe jeg ville anbefalt til andre med mindre de er veldig glad i sjangeren eller de forrige spilla. Det som I mine øyne gjør dette spillet spillbart er et helt fantastisk soundtrack og et knall kampsystem som uthever musikken og gjør selv random battles ganske festlig.
Enkelt forklart har man 3 vanlige fighters og 1 magic user i partyet, og i kamp må fighterne dekke den forsvarsløse magikern som sakte booster maginivået oppover og healer fighterne med faste intervaller. Fighterne angriper fiendene med vanlige våpen, men hvis de i steden for å mashe comboer synkroniserer angrepene med musikken boostes maginivået vesentlig. Det er altså en slags tradeoff mellom rask og lite nærkampskade eller treig og enorm magiskade.
Spillet er også ganske lett. Utfordringen går stort sett i å overleve det første minuttet eller så før du har fått boosta magien opp på et skikkelig nivå. Hvor høyt det må avhenger seff av hvor vanskelige fiendene er, og det er viktig å ikke være for kjapp på trykkern da en prematur unleash som ikke dreper fienden betyr at man må starte ladeprossesen helt på nytt. Men stort sett wiper magien floor av hva enn det skal være, også bosser, og det er noe helt spesielt med spill som lar deg overkjøre fienden så totalt som det er mulig her.
Grinding er heller ikke nødvendig, du får rikelig med xp hele veien, og steder med fiender har en battle-bar som synker etter hver fight, så du slipper fler kamper etter et visst antall. Magien i spillet unlockes, i beste jappo-stil, gjennom et komplett "Visual Novel"-style minigame som har en unik story for hver av de tre playable magibrukerne i spillet (alle små jenter seff).
For ja, dette er fortsatt et stykk overseksualisert spill, fult av halvnakne lolis, håpløse innuendoer og null skam. De har riktignok gradvis tona det ned gjennom hver iterasjon, men jeg vil fortsatt ikke si at det så stuereint som det kanskje burde vært. Jeg personlig synes det bare er festlig hvor banalt det til tider er, men det ble også en god del flaue panneklask over grusom dialog.
Og hvis du er interessert i serien vil jeg egentlig anbefale å spille de tidligere spilla først, særlig toern som treern er en slags løs fortsettelse av (mye referanser og tilbakevendende characters bla.). Treern har et nytt kampsystem (i full 3D), og litt bedre grafikk, ellers er det ganske identisk med de tidligere spilla.
Enkelt forklart har man 3 vanlige fighters og 1 magic user i partyet, og i kamp må fighterne dekke den forsvarsløse magikern som sakte booster maginivået oppover og healer fighterne med faste intervaller. Fighterne angriper fiendene med vanlige våpen, men hvis de i steden for å mashe comboer synkroniserer angrepene med musikken boostes maginivået vesentlig. Det er altså en slags tradeoff mellom rask og lite nærkampskade eller treig og enorm magiskade.
Spillet er også ganske lett. Utfordringen går stort sett i å overleve det første minuttet eller så før du har fått boosta magien opp på et skikkelig nivå. Hvor høyt det må avhenger seff av hvor vanskelige fiendene er, og det er viktig å ikke være for kjapp på trykkern da en prematur unleash som ikke dreper fienden betyr at man må starte ladeprossesen helt på nytt. Men stort sett wiper magien floor av hva enn det skal være, også bosser, og det er noe helt spesielt med spill som lar deg overkjøre fienden så totalt som det er mulig her.
Grinding er heller ikke nødvendig, du får rikelig med xp hele veien, og steder med fiender har en battle-bar som synker etter hver fight, så du slipper fler kamper etter et visst antall. Magien i spillet unlockes, i beste jappo-stil, gjennom et komplett "Visual Novel"-style minigame som har en unik story for hver av de tre playable magibrukerne i spillet (alle små jenter seff).
For ja, dette er fortsatt et stykk overseksualisert spill, fult av halvnakne lolis, håpløse innuendoer og null skam. De har riktignok gradvis tona det ned gjennom hver iterasjon, men jeg vil fortsatt ikke si at det så stuereint som det kanskje burde vært. Jeg personlig synes det bare er festlig hvor banalt det til tider er, men det ble også en god del flaue panneklask over grusom dialog.
Og hvis du er interessert i serien vil jeg egentlig anbefale å spille de tidligere spilla først, særlig toern som treern er en slags løs fortsettelse av (mye referanser og tilbakevendende characters bla.). Treern har et nytt kampsystem (i full 3D), og litt bedre grafikk, ellers er det ganske identisk med de tidligere spilla.