Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Holder på med første episode av The Journey Down. Et relativt typisk point&click adventure mikset med rastafari, dystopi og en dæsj mojo. Sier vi. Bakgrunnene er nydelige og selv om karakterdesignet er noe creepy, er det stilig. Liker du ikke reagge vil du kanskje ikke ha det så gøy. Som de fleste andre poin&clicks passer det fantastisk bra til tablets. Du spiller funky Bwana som selger drivstoff sammen med sin bror. Det hintes snart til en regjering/megaselskap man ikke kan stole på og det mystiske "underworld". Satser på at det blir noe veldig artig til slutt. Og ja, du kan fikse en stige med gamle brødpinner. Liker det.
Fant plutselig ut at jeg aldri spilte igjennom Metal Gear Rising: Revengance(litt av en tittel btw) selv om jeg faktisk plukket det opp på release. Aner ikke hvorfor jeg bare spilte det i to timer og la det fra meg den gang fordi dette spillet eier jo rimelig hardt på alle nivåer. Men det finnes trøbbel i paradiset, nemlig det jeg antar er den siste bossen. FAEN FOR EN HELVETES JÆVLA DIFFICULTY SPIKE!!!!!!!ojæasprffsafeanlq3i3jiæ23phoi34ioh5ø454jvi5vmum5u9vå3åm59u3v5m9u
Spiller for tiden Dead Space 3. Noen har faktisk kalt dette det verste spillet noensinne. Uansett, jeg ønsker å kaste et mer positivt lys på dette spillet, fordi det er ikke så aller verst, faktisk. Jeg fikk dette gjennom Origin Humble Bundle, og jeg må si det var en steal-deal fra mine lusne 6 dollaz, men jeg hadde jo allerde kjøpt det til Xbox fra før av og da (på salg heh). Men nok om mine synder.
Så, ja, Dead Space 3. Kampene var ærlig vanlig Dead Space-godhet, Visceral har ikke slått serien til en shootbang-cover-skytespill *hosthost Capcom hosthot* til tross for hva de fleste påstår, under 95% (eller mere) av spillet vil du være med å kjempe bare jævla stygge necromorphs, og mitt viktigste våpen var plasmacutteren, så ja, klassisk Dead Space-skyting-opplevelse for meg, for opplevelse er meget viktig her, og ikke minst atmosfæren. Atmosfæren - dem treffer veldig nøyaktig her på det, kanskje ikke helt like bra slik som i 1'ern og 2'ern, men what evz, den er bra i 3'ern 'å. Spenninga er også veldig bra, men det er ikke helt der som det var i de to første Dead Space, det er kanskje noe av det jeg savner mest her - å bli anspent, bli skremt og føle frykt gjennom spillinga.
Historien gidder ikke å skrive noe om, for den er dønn kjedelig/uinteressant, og jeg har heller ikke runna dette enda. Så spill det sjæl om du er keen på å finne ut historien om kjærlighet og trekantdrama.
PC-porten er solid, kjørte helt fint på min gode maskin, og får det til å se pretty pent ut. Og med litt triksing i Nvidia-kontrollpanelet, så fikk jeg det til å kjøre spillet på 60FPS i stedet for 30FPS-locked.
Så, ja, Dead Space 3. Kampene var ærlig vanlig Dead Space-godhet, Visceral har ikke slått serien til en shootbang-cover-skytespill *hosthost Capcom hosthot* til tross for hva de fleste påstår, under 95% (eller mere) av spillet vil du være med å kjempe bare jævla stygge necromorphs, og mitt viktigste våpen var plasmacutteren, så ja, klassisk Dead Space-skyting-opplevelse for meg, for opplevelse er meget viktig her, og ikke minst atmosfæren. Atmosfæren - dem treffer veldig nøyaktig her på det, kanskje ikke helt like bra slik som i 1'ern og 2'ern, men what evz, den er bra i 3'ern 'å. Spenninga er også veldig bra, men det er ikke helt der som det var i de to første Dead Space, det er kanskje noe av det jeg savner mest her - å bli anspent, bli skremt og føle frykt gjennom spillinga.
Historien gidder ikke å skrive noe om, for den er dønn kjedelig/uinteressant, og jeg har heller ikke runna dette enda. Så spill det sjæl om du er keen på å finne ut historien om kjærlighet og trekantdrama.
PC-porten er solid, kjørte helt fint på min gode maskin, og får det til å se pretty pent ut. Og med litt triksing i Nvidia-kontrollpanelet, så fikk jeg det til å kjøre spillet på 60FPS i stedet for 30FPS-locked.
Jeg spilte gjennom DS3 i coop nylig og synes det var ganske så traurig. Tror det som gikk mest under huden min var hollywoodifiseringen og hvor hallway-cutscene-hallway det var. Våpenmekkinga var morosam dog og synes de kunne ha kjørt den lenger. Vi lagde liksom hver våre favorittgunner og så ikke særlig grunn til å bruke noe annet.
Det som er litt av problemet er at jeg ikke har noe igjen av de greiene som gir deg ekstra helse. Parry har jeg ganske godt roen på, det er den jævla blade mode sekvensen hvor man skal kutte de steinene jeg alltid feiler på. Veldig koselig å plutselig kreve at man skal kunne gjøre presise kutt i rævva vinkler i et lite tidsvindu når man i resten av spillet kan kutte i hvilken vinkel man skulle ønske. De første gangene steinene kom skjønte jeg ikke en gang hvordan jeg skulle få alle de nødvendige punktene på steinen på rekke da jeg aldri har brukt den analoge stikken til å kutte opp til nå. Tror jeg gikk igjennom hele det emosjonelle spekteret i løpet av de tre timene jeg forsøkte å ta han i går.
Jeg hater dette spillet!
Jeg hater dette spillet!
Mener man kan rulle seg ut av veien? Spillet har dessuten bedt deg om å være jævlig presis før, med bossen med skjoldarmene (banen før?). Har ikke tall på hvor mange ganger jeg føkka rundt med han fyren. Hadde vel 110 i helse på fyren, samt null helsepakker. Mener også at etter han har ordna med steinene så får man noen pick-ups og muuuuligens en check-point (ikke ta meg helt på ordet på det siste der
Edit: Glemte helt det med punktene. Men ja; Spillet pisser deg i trynet om du har hakk-og-kutta deg igjennom med blademode. Det oppfordrer deg jo forøvrig å leike deg med å kutte alt mulig. En mulig treningsgreie er kanskje å kjøre på med VR-training eller noe en liten periode?
Edit: Glemte helt det med punktene. Men ja; Spillet pisser deg i trynet om du har hakk-og-kutta deg igjennom med blademode. Det oppfordrer deg jo forøvrig å leike deg med å kutte alt mulig. En mulig treningsgreie er kanskje å kjøre på med VR-training eller noe en liten periode?
Sam eier. Block/parry-vinduet hans er mye mindre enn Raiden sitt og dermed krever det litt mer skills to pay the bills, men han er mye kjappere og har lengre rekkevidde, samt double jump og air dash. DLC-et hans er relativt kort og mest rehashede brett, så det er vel forbeholdt de som på død og liv vil ha mer(de VR-missionene hans er beinharde.) Blade Wolf-DLCet har litt mer variasjon samt en ny figur som bossfight. Kort sagt: om du er sulten på mer så kjør på.
Outlast... 
Vil vel ikke si meg helt enig med utviklerne i at det er tidenes skumleste spill, men det er høyt der oppe. Man er en reporter som utforsker et sinnsykehus som ble stengt på 70-tallet etter at eksperimentene til tidligere naziforskere gikk katastrofalt galt. På 90-tallet ble det åpna igjen, men man får nyss fra en tipser om at ting er verre enn noensinne. Og det er de.
Det tar ikke lang tid før det første skumle skjer og jeg kan ikke huske sist ett spill har fått meg til å skvette så jævlig. Ikke pleier jeg å skrike av dem heller. Måtte pause jævelskapen og fokusere på å puste litt.
To av grunnene til at man lever seg veldig inn i dette er kameraet og kontrollen\fysikken til reporteren. Man har hele tida med seg et kamera og må filme diverse ting og tang i omgivelsene. Bildet blir da litt mer uklart så man føler seg litt mer utrygg. Enda verre er det når det er helt mørkt og man bruker night vision siden man fortsatt nesten ikke kan se en dritt. Denne modusen suger og batterier man må leite etter.
Selve reporteren eksisterer i verden på samme måte som Riddick og Garret i Thief 3. Når du ser ned ser du beina hans og når han lener seg rundt et hjørne plasserer han hånda på veggen. Dette har en av de beste implementasjonene av sånt og det er en fryd å bevege seg rundt. Helt til man blir jagd av en gal øksemorder uten øyelokk og lepper.
Så ja, sjøp denne spillen. Særlig når det kommer på PS4 for konsoller har ikke no som kan måle seg med dette. En Maskin for Svin har plutselig mye å leve opp mot.
Vil vel ikke si meg helt enig med utviklerne i at det er tidenes skumleste spill, men det er høyt der oppe. Man er en reporter som utforsker et sinnsykehus som ble stengt på 70-tallet etter at eksperimentene til tidligere naziforskere gikk katastrofalt galt. På 90-tallet ble det åpna igjen, men man får nyss fra en tipser om at ting er verre enn noensinne. Og det er de.
Det tar ikke lang tid før det første skumle skjer og jeg kan ikke huske sist ett spill har fått meg til å skvette så jævlig. Ikke pleier jeg å skrike av dem heller. Måtte pause jævelskapen og fokusere på å puste litt.
To av grunnene til at man lever seg veldig inn i dette er kameraet og kontrollen\fysikken til reporteren. Man har hele tida med seg et kamera og må filme diverse ting og tang i omgivelsene. Bildet blir da litt mer uklart så man føler seg litt mer utrygg. Enda verre er det når det er helt mørkt og man bruker night vision siden man fortsatt nesten ikke kan se en dritt. Denne modusen suger og batterier man må leite etter.
Selve reporteren eksisterer i verden på samme måte som Riddick og Garret i Thief 3. Når du ser ned ser du beina hans og når han lener seg rundt et hjørne plasserer han hånda på veggen. Dette har en av de beste implementasjonene av sånt og det er en fryd å bevege seg rundt. Helt til man blir jagd av en gal øksemorder uten øyelokk og lepper.
Så ja, sjøp denne spillen. Særlig når det kommer på PS4 for konsoller har ikke no som kan måle seg med dette. En Maskin for Svin har plutselig mye å leve opp mot.
Så starten på en sånn playthrough i går kveld (siden jeg aldri i verden kommer til å tørre å spille dette). Det ser veldig bra ut.
Grafikken er veldig avansert, men det ser som sagt bra ut og måten man ser ut av personen føles veldig... immersive?
En ting de har lagt inn, som er veldig kult er at når du går rundt og lister deg og er vietnam ninja så kan du lene deg rundt hjørner sånn som Lodin sier, men når du løper bruker du "lene"-knappene på å se bakover over skulderen din. Det har jeg aldri sett før, men det fungerte utmerket.
Rart at ingen har gjort dette før egentlig. Uansett. Det virker fett, så jeg skal kjøpe det en gang for å støtte utviklerne, men kommer mest sannsynlig aldri til å spille det selv.
Grafikken er veldig avansert, men det ser som sagt bra ut og måten man ser ut av personen føles veldig... immersive?
En ting de har lagt inn, som er veldig kult er at når du går rundt og lister deg og er vietnam ninja så kan du lene deg rundt hjørner sånn som Lodin sier, men når du løper bruker du "lene"-knappene på å se bakover over skulderen din. Det har jeg aldri sett før, men det fungerte utmerket.
Rart at ingen har gjort dette før egentlig. Uansett. Det virker fett, så jeg skal kjøpe det en gang for å støtte utviklerne, men kommer mest sannsynlig aldri til å spille det selv.