Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Jeg fiksa det!
I dag har jeg spilt tre PS4-spill:
Assassin's Creed 4: Black Flag - Har ikke spilt noen av de andre, men har skjønt at historien er helt på trynet. Siden den storylinen slutta i 3, så er det noe nytt. Du … spiller en fyr som spiller TV-spill? Kan de ikke bare droppe de der animus-greiene? Og droppe alt assassin-pisset? Det tok over to timer før spillet ble noe gøy, dvs du ankommer Nassau med skipet ditt. Alt før dette var uinteressant templar-tøv, snikeoppdrag (uten snikangrep så det var jo JÆVLIG gøy), skyggeoppdrag, eskorteoppdrag … komplett aids med andre ord. Havana er iallfall dritkjipt, det virker som om hvis én vakt ser deg, så ser alle i byen deg. Utrolig frustrerende. Men så kom jeg til bording og hopping mellom skip og greier og det var litt bedre. Kan ikke se for meg at jeg blir å samle eller gjøre noe særlig aktiviteter med mindre det tar seg veldig opp.
Mercenary Kings - Metal Slug med grinding av random drops og reloading? Jeg hater reloading nok i vanlige spill, og det tærer litt her. Menmen, virker helt greit, bortsett fra at spillet antar du vil være Public når du setter online-statusen til Invite. Tar imot tips for gode våpenkonfigurasjoner.
FEZ - Hadde alltid planlagt å kjøpe dette når det endelig kom ut på en Sony-plattform, og … whooooaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa. Umiddelbart merker du at dette er noe spesielt. Og jeg er veldig for spill som gjør ting ingen har gjort før. Utrolig stemning, koselige animasjoner, ingen fiender. Kun deg og hjernen din. Ble sittende og spille dette lenge, og glemte helt av Lyxfellan og Trygdis og alt. Har 22 cubes og jeg har bare vært i første hovedhub. Elsker dette!
I dag har jeg spilt tre PS4-spill:
Assassin's Creed 4: Black Flag - Har ikke spilt noen av de andre, men har skjønt at historien er helt på trynet. Siden den storylinen slutta i 3, så er det noe nytt. Du … spiller en fyr som spiller TV-spill? Kan de ikke bare droppe de der animus-greiene? Og droppe alt assassin-pisset? Det tok over to timer før spillet ble noe gøy, dvs du ankommer Nassau med skipet ditt. Alt før dette var uinteressant templar-tøv, snikeoppdrag (uten snikangrep så det var jo JÆVLIG gøy), skyggeoppdrag, eskorteoppdrag … komplett aids med andre ord. Havana er iallfall dritkjipt, det virker som om hvis én vakt ser deg, så ser alle i byen deg. Utrolig frustrerende. Men så kom jeg til bording og hopping mellom skip og greier og det var litt bedre. Kan ikke se for meg at jeg blir å samle eller gjøre noe særlig aktiviteter med mindre det tar seg veldig opp.
Mercenary Kings - Metal Slug med grinding av random drops og reloading? Jeg hater reloading nok i vanlige spill, og det tærer litt her. Menmen, virker helt greit, bortsett fra at spillet antar du vil være Public når du setter online-statusen til Invite. Tar imot tips for gode våpenkonfigurasjoner.
FEZ - Hadde alltid planlagt å kjøpe dette når det endelig kom ut på en Sony-plattform, og … whooooaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa. Umiddelbart merker du at dette er noe spesielt. Og jeg er veldig for spill som gjør ting ingen har gjort før. Utrolig stemning, koselige animasjoner, ingen fiender. Kun deg og hjernen din. Ble sittende og spille dette lenge, og glemte helt av Lyxfellan og Trygdis og alt. Har 22 cubes og jeg har bare vært i første hovedhub. Elsker dette!
Mercenary Kings - hadde trua. Spilte betaen et par ganger - tenkte de kom til å fikse balansen til release.
Release - spillet sliter med akkurat det samme. Uklare målsettinger og endeløse grindemissions, frustrerende bosser som stikker av hvis man ikke tar dem fort nok, wonky kontrollere i forhold til metal slug som det tydeligvis er inspirert av. Igjen: den jævla samlinga av x ganger materialer - HVEM SYNES DET ER GØY? INGEN, DET ER HVEM!
Pluss-side; musikken og grafikken rocker.
Konklusjon: men spillet hadde hatt godt av å være mye tightere i strikken. Ikke resirkulere baner og fiender på den måten, ikke legge opp missions der man skal samle junk bare fordi, tydeligere missions og tydeligere mål i forhold til oppgraderinger. Reloadingen kan være morsom, men det skulle vært assosiert til våpentypen, ikke alle våpen blir morsommere av å måtte GOW-reloade hvert femte sekund.
Hilsen mister Håpefull McSkuff A.
Release - spillet sliter med akkurat det samme. Uklare målsettinger og endeløse grindemissions, frustrerende bosser som stikker av hvis man ikke tar dem fort nok, wonky kontrollere i forhold til metal slug som det tydeligvis er inspirert av. Igjen: den jævla samlinga av x ganger materialer - HVEM SYNES DET ER GØY? INGEN, DET ER HVEM!
Pluss-side; musikken og grafikken rocker.
Konklusjon: men spillet hadde hatt godt av å være mye tightere i strikken. Ikke resirkulere baner og fiender på den måten, ikke legge opp missions der man skal samle junk bare fordi, tydeligere missions og tydeligere mål i forhold til oppgraderinger. Reloadingen kan være morsom, men det skulle vært assosiert til våpentypen, ikke alle våpen blir morsommere av å måtte GOW-reloade hvert femte sekund.
Hilsen mister Håpefull McSkuff A.
Reloadinga ER jo avhengig av hva slags våpen du bruker, da. Men, ja: Uten de jævla gather X warthog sphincters-oppdraga ville det vært møkkafett. Jeg har i utgangspunktet ingenting imot at banene blir resirkulert såpass, for det legger opp til at man skal mestre dem skikkelig og få bedre oversikt til de vanskeligere oppdragene. Ellers synes jeg igrunn det er fett, fordi kjernen er craftingsystemet. Sist jeg spilte hadde jeg ei snajper-rifle som trengte et par sekund på å lades om etter hvert skudd, men som borra seg rett gjennom alle fiender tre skjermer framover.
Uansett: Spillet sier jo tydelig fra om hva som er main missions og hva som er gather/hostage rescue/kill missions, så det GÅR an å skippe det du ikke MÅ spille. Men ja. Forbedringspotensial som dessverre ikke ble utnytta i tide.
Uansett: Spillet sier jo tydelig fra om hva som er main missions og hva som er gather/hostage rescue/kill missions, så det GÅR an å skippe det du ikke MÅ spille. Men ja. Forbedringspotensial som dessverre ikke ble utnytta i tide.
Jeg hadde tydeligvis skippa forbi den ene tekstboksen som forteller deg at du bruker Shock Bomb for capture-oppdrag, så jeg måtte google det. Og nå bomma jeg på Raid Roveren to ganger så da var det bare å quitte brettet. Grr.
Og ingen grunn til å ikke bare velge sniper og alle delene som gir deg 100 % på armor piercing, og så velge Armor Piercing Ammo. OP.
Og ingen grunn til å ikke bare velge sniper og alle delene som gir deg 100 % på armor piercing, og så velge Armor Piercing Ammo. OP.
Sist redigert:
Har rett og slett gått meg til anskaffelse av Final Fantasy X HD. Var stor fan av spillet når det kom ut, og det er ganske artig å se at spillet på en del områder fortsatt holder stand. Jeg synes kampsystemet er en av de beste i serien, da jeg liker turbaserte spill og i tillegg synes det er hyggelig at fienden venter tålmodig på at jeg planlegger angrepene mine. Så kampsystemet gjør spillet fortreffelig og er flott at soundtracket har fått seg en oppgradering. Grafikken holder seg godt til å være PS2 og i HD tørr jeg påstå at det ser betraktelig bedre ut enn PS3 spill som f.eks Dynasty Warriors 8. Så gameplaymessig er det den samme koselige opplevelsen som når det kom.
Men.
Jeg gremmes i stort sett hver eneste cut-scene. Dialogen og historien er klein og selv om det sikkert også er tilfelle i en hel haug andre ff-spill, blir det mye tydligere med voice actingen. Jeg husker jeg digga historien i spillet i min ungdom, så dette ble litt nedtur. Enkelte av sidequestene er forresten noe av det mest frustrerende og tilbakestående jeg har opplevd som gamer. Og det er jo litt synd.
Likevel må jeg si at dette alt i alt er et kjempehyggelig spill. Hvor mye som er nostalgia og hvor mye som er FFX sin evne til å holde stand mot tidens tann vites ikke, og det har for min del ganske lite å si også. Jeg koser meg. =)
Men.
Jeg gremmes i stort sett hver eneste cut-scene. Dialogen og historien er klein og selv om det sikkert også er tilfelle i en hel haug andre ff-spill, blir det mye tydligere med voice actingen. Jeg husker jeg digga historien i spillet i min ungdom, så dette ble litt nedtur. Enkelte av sidequestene er forresten noe av det mest frustrerende og tilbakestående jeg har opplevd som gamer. Og det er jo litt synd.
Likevel må jeg si at dette alt i alt er et kjempehyggelig spill. Hvor mye som er nostalgia og hvor mye som er FFX sin evne til å holde stand mot tidens tann vites ikke, og det har for min del ganske lite å si også. Jeg koser meg. =)
Ja, hvordan kunne jeg glemme å nevne sphere-griden? Lett det beste levelingsystemet jeg har vært borti i et FF spill.
Jeg har ikke tenkt over at de ser noe mer livløse ut i remaken enn i orginalen egentlig. Eneste jeg har tenkt over(som jeg av en eller annen grunn ikke tenkte over tidligere) er at motioncapturingen ikke er mye å skrive hjem om. Samme bevegelser om igjen og om igjen uten at det gir noe særlig mening i forhold til hva som blir sagt, og personer i bagrunn gjør mye samme bevegelser i nøyaktig samme tempo. Men. Kan lett tilgi slikt.
Jeg har ikke tenkt over at de ser noe mer livløse ut i remaken enn i orginalen egentlig. Eneste jeg har tenkt over(som jeg av en eller annen grunn ikke tenkte over tidligere) er at motioncapturingen ikke er mye å skrive hjem om. Samme bevegelser om igjen og om igjen uten at det gir noe særlig mening i forhold til hva som blir sagt, og personer i bagrunn gjør mye samme bevegelser i nøyaktig samme tempo. Men. Kan lett tilgi slikt.
Man, Betrayer er en awesome, men vanskelig spille. Man våkner opp ved et skipsvrak et eller annet sted langs kysten av USA og det er 16XX eller no. Det mest slående er grafikken som kun går i svart og hvitt pluss rødt for viktige ting (med mindre man kuker med settingsene). Ganske fort får man en shitty pil og bue og møter en sinna vandød spanjol man helst bør stealth kille. Etter det kommer man til et forlatt fort som er fullt av "askestatuer" som sikkert er tidligere beboere. Der er det spor av sinna indianere så det er sikkert no forbannelse fra dem på gang. Så finner man ei klokke man kan ringe for å havne i en mørk skyggeverden og der er det et spøkelse som leiter etter kjerringa si så man får sin første skikkelige quest. Etter det prøvde jeg meg på tre spanjoler samtidig og fikk ræva mi lett sparka inn. Hmm.
Ihvertfall minner gameplayet om en blanding av Amnesia, Stalker, Sir You Are Being Hunted og Darkmons Souls. Virker ihvertfall veldig lovende sålangt.
Ihvertfall minner gameplayet om en blanding av Amnesia, Stalker, Sir You Are Being Hunted og Darkmons Souls. Virker ihvertfall veldig lovende sålangt.
Da ga jeg offisielt opp på Gunslugs. Det er en mobil-convert til PSVita. 20 kroner for noen timer med tidtrøyte på jobben er vel ikke så ille, synd det ikke er mulig å klare det! Du løper framover og skyter og hopper og gjør objektiver. Ja, siden det er et mobilspill så har det objektiver du skal fullføre. Det kan være å samle et visst antall mynter, drepe et visst antall folk, drepe et visst antall folk ved å kjøre over dem i tanken, å fullføre et av de minibrettene som dukker tilfeldig opp i bygninger. Brettene er nemlig tilfeldig genererte (veldig mye mindre spennende enn det høres ut som), så det er nye ting inni bygningene hele tida. F.eks fikk jeg i oppdrag å starte et Sketch-brett, og dette spawnet faktisk veldig tidlig på første brett. Selvsagt før jeg hadde muligheten til å i det hele tatt samle nok mynter til å starte det og nei du kan ikke gå inn i en bygning igjen etter at du har gått ut.
(En ting som dette spillet gjør feil og f.eks Jetpack Joyride og Punch Quest gjør rett er at de to spillene har objektiver som er designet slik at uansett om du spiller litt på dass og dauer uten å klare et objektiv, så har du i det minste kommet deg litt på vei. Gunslugs sine objektiver er veldig konkrete og du fullfører dem enten tilfeldig eller på spesifikke brett.)
Spillet er kaotisk, det er folk hoppende og kuler som flyr og item drops og eksplosjoner på skjermen hele tida, og det tar en stund å lære å gjenkjenne farer, f.eks de hoppende landminene som dreper deg umiddelbart. Siden fiendene skyter hele tida tar du skade ca hele tida, og er prisgitt at det dropper medikits ganske ofte. Du trenger også ammo, for hvis du går tom for ammo kan du ikke drepe noen for å få ny og da er du fucked.
Der jeg ga opp var iallfall på Egypt-brettet. Jeg hadde oppdraget Finish 10 missions in one run og hadde klart 9, men hvert brett har en type felle og Egypt har visst sandormer som bare kommer ut av bakken og instadreper deg før du i det hele tatt merket at det skjedde. Jeg møtte også Doctor Who en gang tidligere og teleporterte tilfeldig til Hell-brettet, fordi alle indie-spill må ha Hell-brett, og det var selvsagt komplett mongo og jeg døde på sekunder.
Spillet har om ikke annet stilig musikk, sjarmerende grafikkstil og god kontroll. Og jeg blir sikkert å stange hodet mot det igjen selv om jeg akkurat nå hater det. Du låser opp nye figurer etterhvert, som Willis KiYai og Sly Rocko, og velger du å spille som disse starter du på brettet du fant dem. Det brettet blir da level 1.1, så du kan ikke jukse på objektivene, men du kan i det minste trene på brettene. Som BadAss Barracuda kan jeg f.eks sjekke om det er noe hint før sandormene dukker opp …
Sist redigert:
Ble akkurat ferri med Professor Layton vs. Phoenix Wright: Ace Attorney som er den nyeste collaben mellom Level 5 og Capcom på 3DS. Er man fan av de tidligere spilla er det lite å lure på her egentlig, ting funker akkurat omtrent som man forventer seg og det aller meste er rimelig bunnsolid. Tenk på det som et Ace Attorney-spill hvor åstedsgranskningsdelene er byttet ut med standard Layton gameplay (overworld-navigering og gåteløsning). Til tross for at Layton-puzzlene kanskje var litt vel enkle (som er greit nok siden jeg er mer glad i Wright-biten uansett), fungerer det helt utmerket. Storyen var også ganske stilig og hadde seff masse bra twister helt til siste slutt. Jeg liker også at Level 5 ikke sparer på de animerte scenene for å etablere stemning eller illustrere actionsekvenser.
Eneste jeg egentlig kan klage på er at det ikke er noen form for text-skip funksjon i spillet. Som en person med over middels rask lesehastighet er det ganske irriterende å måtte vente på teksten hele tiden, spesielt under kryssforhørene hvor det ofte er mye repetisjon av dialog. Siden alle de tidligere Attorney-spilla har hatt det synes jeg det er veldig rart at de aktivt har fjerna det herifra. Men ja, bortsett fra den lille detaljen er det lite å utsette på det spillet her altså.
Stor tommel opp/10.
Sist redigert:
Skal gi lyd om 23 000mb og 300 timer i Calm Lands. Gleder meg allerede 
Lukter på Tidus Yuna Rikku lag, der sistnevnte kan skiftes ut med Auron eller Ronso. Yuna blir helt latterlig god til å caste senere i spillet, Lulu har ikke en sjanse i havet. Særlig siden Yuna har aeons som også blir ganske gode hvis man skaffer de valgfrie. Man må vel bare huske å trene opp både dama og monsterene.
FFX-2 har jeg faktisk ikke prøvd meg på. Hadde aldri PS2 utenom den sommeren jeg lånte fra naboen og PS3 kjøpte jeg av Shinris for en kort stund siden.
Lukter på Tidus Yuna Rikku lag, der sistnevnte kan skiftes ut med Auron eller Ronso. Yuna blir helt latterlig god til å caste senere i spillet, Lulu har ikke en sjanse i havet. Særlig siden Yuna har aeons som også blir ganske gode hvis man skaffer de valgfrie. Man må vel bare huske å trene opp både dama og monsterene.
FFX-2 har jeg faktisk ikke prøvd meg på. Hadde aldri PS2 utenom den sommeren jeg lånte fra naboen og PS3 kjøpte jeg av Shinris for en kort stund siden.
Sist redigert: