Jeg har også valgt å bruke tid med Yuna, Wakka og Tidus i det siste på Vita-en. Veldig fornøyd med kvaliteten på porten—når det stort sett er tydelig at dette spillet er 13 år gammelt er det ikke på grunn av grafikken eller lydbildet, for å si det sånn.
Det aller meste av FFX er upløyd mark for meg (kom aldri særlig i gang med PS2-versjonen), så ta det for hva det er verdt:
- Kampsystemet er temmelig standard, men artig. Korte kamper og flotte animasjoner.
- Nivåsystemet (sphere grid) minner om FFXII sitt. Liker tilslaget til frihet, men trives også med at en hel del er avgjort for meg. Jeg hører det er en ekspertmodus som lar deg styre mer fritt.
- Historiefortellingen er ikke helt krise. Stort sett alt tar laaaaang tid, det er masse pussige pauser og klønete dramaturgi, og sånn sett stiller for min del både XII og XIII langt sterkere. Historien løftes en del av den originale fantasy-verdenen og den fremragende kulissedesignen, og av at de fleste av hovedrollene er utstyrt med noenlunde brukandes stemmeskuespill. Likevel, jeg skulle ønske spillet beveget seg omtrent to til tre ganger kjappere.
- Tilfeldige kamper er jeg lite begeistret for. XII var en enorm forbedring her.
Det jeg liker best med FFX er at det er et veldig lettvint spill å "surre med", i forstanden plukke opp og legge ned ti minutter om gangen. Siden alt går sakte er det omtrent umulig å gå glipp av noe viktig, og lange kamper blir adskillig mindre irriterende når du kan ta pause når du måtte ønske. Så ja, jeg liker det foreløpig. Til tross for mye sleiv i gjennomføringen er det et sjarmerende og lettspilt JRPG—ikke like bra som Lost Odyssey og FF XII (foreløpig), men i hvert fall i klassen "dette kan jeg nok bruke mer tid på".
Det aller meste av FFX er upløyd mark for meg (kom aldri særlig i gang med PS2-versjonen), så ta det for hva det er verdt:
- Kampsystemet er temmelig standard, men artig. Korte kamper og flotte animasjoner.
- Nivåsystemet (sphere grid) minner om FFXII sitt. Liker tilslaget til frihet, men trives også med at en hel del er avgjort for meg. Jeg hører det er en ekspertmodus som lar deg styre mer fritt.
- Historiefortellingen er ikke helt krise. Stort sett alt tar laaaaang tid, det er masse pussige pauser og klønete dramaturgi, og sånn sett stiller for min del både XII og XIII langt sterkere. Historien løftes en del av den originale fantasy-verdenen og den fremragende kulissedesignen, og av at de fleste av hovedrollene er utstyrt med noenlunde brukandes stemmeskuespill. Likevel, jeg skulle ønske spillet beveget seg omtrent to til tre ganger kjappere.
- Tilfeldige kamper er jeg lite begeistret for. XII var en enorm forbedring her.
Det jeg liker best med FFX er at det er et veldig lettvint spill å "surre med", i forstanden plukke opp og legge ned ti minutter om gangen. Siden alt går sakte er det omtrent umulig å gå glipp av noe viktig, og lange kamper blir adskillig mindre irriterende når du kan ta pause når du måtte ønske. Så ja, jeg liker det foreløpig. Til tross for mye sleiv i gjennomføringen er det et sjarmerende og lettspilt JRPG—ikke like bra som Lost Odyssey og FF XII (foreløpig), men i hvert fall i klassen "dette kan jeg nok bruke mer tid på".