Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Prøv å spill det med mus og keyboard din dingus.
Jeg spiller poker igjen, dvs en kort liten session nå og da mens Elinor sover så det blir ikke mange hendene hver gang. To bord à 10 dollars om gangen, Texas Hold'Em uten grenser. I starten ble det litt lemfeldig spilling, temmelig aggressivt fordi det er gøy men også fordi jeg måtte avrustes litt. Det gikk greit men litt opp og ned i starten, men så revurderte gamet mitt for å ta det bittelitt mer seriøst.
Slik ser det ut nå. En del hender mangler fordi jeg spilte litt på telefonen. Bare pc fremover slik at jeg får statistikken på plass, mobilversjonen av PokerStars lar deg ikke lagre alle hand histories.
Hvordan går dette videre da? Vi får se. Trenden virker god, men det er ikke før 20k hender og oppover at man får et bedre bilde av spillet sitt. Jeg tror i alle fall jeg skal prøve å øke mulittablinga til 4-6 bord ganske snart siden jeg føler jeg har god kontroll på dette nivået.
Vi får se.
Slik ser det ut nå. En del hender mangler fordi jeg spilte litt på telefonen. Bare pc fremover slik at jeg får statistikken på plass, mobilversjonen av PokerStars lar deg ikke lagre alle hand histories.
Hvordan går dette videre da? Vi får se. Trenden virker god, men det er ikke før 20k hender og oppover at man får et bedre bilde av spillet sitt. Jeg tror i alle fall jeg skal prøve å øke mulittablinga til 4-6 bord ganske snart siden jeg føler jeg har god kontroll på dette nivået.
Vi får se.
D4 er ute på PC og akkurat like jævla sært som Deadly Premonition. Som spill er det ikke så mye siden man bare loffer rundt å trykker på ting, men de tinga er absolutt verdt å trykke på. Også fint at porten er relativt bra og Kinectinga funker utmerket med mus. Godt å se at Swery ikke er en one trick pony. Så ja, sjøp denne spillen så fort som mulig.
Mitt fjes da Forrest Kaysen dukker opp. 
Siden jeg plutselig er uten PC for en stund fremover så jeg mitt snitt til å teste ut Legend of Grimrock på paden. Jeg har vel spilt i rundt en time foreløpig, og synes det virker som en fin crawler. Akkurat lite nok story til at jeg kan følge med på noe på TVen samtidig, noe jeg liker godt.
For de som måtte være interesserte består laget mitt av en slåsseminotaur, en slåssemann, en snikemann, og en trolleflue. Fe, Fekte, Fyr og Flue.
For de som måtte være interesserte består laget mitt av en slåsseminotaur, en slåssemann, en snikemann, og en trolleflue. Fe, Fekte, Fyr og Flue.
Ingen som har spilt noe på to uker? Har spilt en del på min nye WiiU!
Mario Kart 8
Det er Mario Kart. Det er passe kjedelig å spille alene så jeg har bare runda Mushroom Cup så langt.
Splatoon
Har ikke spilt det mye men syntes det spilte overraskende bra, og tre minutter med online-matcher funker bra for meg. Mitt problem med multiplayer skytespill er at jeg hele tida blir drept fordi jeg suger og må bruke lang tid på å løpe tilbake til actionen. Her er ikke fragging hovedmålet med spillet, og hvis du dør kommer du deg alltid tilbake på sekunder. Det er ingen nedetid i Splatoon så du har alltid tre actionfylte underholdende minutter. Story Mode var også overraskende bra.
Bayonetta 2
I begynnelsen av spillet er Bayonetta og Joe Pesci på julegavehandel og så skal Joe Pesci kjøpe et jetfly på en lekebutikk og akkurat da kommer det et jetfly ned hovedgata men Bayonetta dukker opp og sparker det ut av veien, slåss mot masse engler oppå det mens det flyr gjennom byen og så kommer Jeanne på en annen jager og så kommer det en gigaengel og kutter flyet i to og så blir Jeanne dratt til Helvete men Bayonetta dreper gigaengelen med en demon hun påkaller fra håret sitt men så går demonen amok og begynner å klatre rundt på en skyskraper så Bayonetta får vinger og slåss mot den og påkaller en enda større demon som spiser den og så flyr de med et småfly de har leaset fra Alex the Kidd til en vulkan som er en port til dødsriket for å redde Jeanne sammen med en guttunge som kan gjøre seg til et ekorn.
Så ja, eier.
Hyrule Warriors
Håper du har spilt Zelda før, for dette spillet er laget eksklusivt for Zelda-fans og det er mye som folk kan gå glipp av hvis de ikke gjenkjenner hvordan Zelda-spill funker. Det er ingen som sier at du må bruke boomerangen på Manhandla, men hvis du har spilt Zelda før vet du at du må bruke den fordi du fikk den på samme brett. Selve storyen er ganske døll og er virkelig det minste av innsats en manusforfatter kunne kommet på. Så gøy som Warriors Orochi sin story er, og så er dette bare "ehh her er noen original characters (do not steal) som gjør at folk fra de forskjellige Zelda-universene møtes og så vekkes Ganon og så vinner de over Ganon the end". Nå har Warriors-spilla aldri vært særlig god på karakterisering, men her gjøres det ikke noe forsøk på å gi noen personlighet til noen, du får værsågod bruke minnene dine fra tidligere spill. De skal få poeng for én ting da, og det er at selv her snakker ikke Link, han har en fe som heter Proxi(!!!) som snakker for han. Artig.
De fleste timene blir nok lagt ned i Adventure Mode. Den minner bittelitt om Conquest Mode fra Dynasty Warriors 7, hvor du må ta over alle rutene på et kart, bare at her er kartet verdenen fra Zelda 1. Det er ganske kult, men jeg har noen innvendinger, både til Adventure Mode og spillet generelt:
Mario Kart 8
Det er Mario Kart. Det er passe kjedelig å spille alene så jeg har bare runda Mushroom Cup så langt.
Splatoon
Har ikke spilt det mye men syntes det spilte overraskende bra, og tre minutter med online-matcher funker bra for meg. Mitt problem med multiplayer skytespill er at jeg hele tida blir drept fordi jeg suger og må bruke lang tid på å løpe tilbake til actionen. Her er ikke fragging hovedmålet med spillet, og hvis du dør kommer du deg alltid tilbake på sekunder. Det er ingen nedetid i Splatoon så du har alltid tre actionfylte underholdende minutter. Story Mode var også overraskende bra.
Bayonetta 2
I begynnelsen av spillet er Bayonetta og Joe Pesci på julegavehandel og så skal Joe Pesci kjøpe et jetfly på en lekebutikk og akkurat da kommer det et jetfly ned hovedgata men Bayonetta dukker opp og sparker det ut av veien, slåss mot masse engler oppå det mens det flyr gjennom byen og så kommer Jeanne på en annen jager og så kommer det en gigaengel og kutter flyet i to og så blir Jeanne dratt til Helvete men Bayonetta dreper gigaengelen med en demon hun påkaller fra håret sitt men så går demonen amok og begynner å klatre rundt på en skyskraper så Bayonetta får vinger og slåss mot den og påkaller en enda større demon som spiser den og så flyr de med et småfly de har leaset fra Alex the Kidd til en vulkan som er en port til dødsriket for å redde Jeanne sammen med en guttunge som kan gjøre seg til et ekorn.
Så ja, eier.
Hyrule Warriors
Håper du har spilt Zelda før, for dette spillet er laget eksklusivt for Zelda-fans og det er mye som folk kan gå glipp av hvis de ikke gjenkjenner hvordan Zelda-spill funker. Det er ingen som sier at du må bruke boomerangen på Manhandla, men hvis du har spilt Zelda før vet du at du må bruke den fordi du fikk den på samme brett. Selve storyen er ganske døll og er virkelig det minste av innsats en manusforfatter kunne kommet på. Så gøy som Warriors Orochi sin story er, og så er dette bare "ehh her er noen original characters (do not steal) som gjør at folk fra de forskjellige Zelda-universene møtes og så vekkes Ganon og så vinner de over Ganon the end". Nå har Warriors-spilla aldri vært særlig god på karakterisering, men her gjøres det ikke noe forsøk på å gi noen personlighet til noen, du får værsågod bruke minnene dine fra tidligere spill. De skal få poeng for én ting da, og det er at selv her snakker ikke Link, han har en fe som heter Proxi(!!!) som snakker for han. Artig.
De fleste timene blir nok lagt ned i Adventure Mode. Den minner bittelitt om Conquest Mode fra Dynasty Warriors 7, hvor du må ta over alle rutene på et kart, bare at her er kartet verdenen fra Zelda 1. Det er ganske kult, men jeg har noen innvendinger, både til Adventure Mode og spillet generelt:
- For å få alle skattene på et brett må du lete på kartet først. For å lete trenger du Item Cards. Item Cards er tilfeldige kort som du får ved å klare et brett, så ofte må du grinde og gjøre brett på nytt for å skaffe nye.
- Du må lete på riktig sted på kartet. Dermed må du enten huske perfekt hvor alle hemmelighetene var i Zelda 1, grinde deg til et Compass-kort, eller bruke guide. Det er heller ikke åpenbart at det er dragehodet som kreves for å sprenge steiner i vann.
- Brettene kan være veldig vanskelige. Joda, du beholder exp hvis du taper, men selv noen av brettene nær startruta vil kreve en level 30-figur. Det er et brett to til høyre fra start hvor Zelda må stoppe fire Bombchus med latterlig mye liv, en Summoner som påkaller fiender rundt deg, samt at etter tre minutter angriper Wizzrobe hovedbasen din. Og i tillegg må du ikke ta mer enn fire hjerter skade og drepe 1200 fiender, få tid til å drepe Skulltulaen som dukker opp etter 1000 KOs, og ta over en festning helt i vest på kartet for å få en hjertebit. Kommer tilbake hit på level 50 tror jeg!
- Det er ikke særlig mange sjanser for grinding. Du må enten skalle hodet på det samme brettet for å levle figurene på småfiender eller spille story mode-bretta gjentatte ganger. Disse kan være opptil en halvtime lange. Har du samlet begge Golden Skulltulas og tatt begge hjertebitene (krever to gjennomspillinger) er det ikke mye vits å gå tilbake. Du kan levle folk med Rupees men du tjener ikke nok!
- Det er for mange fiender. I likhet med Dynasty Warriors kan det være mange flere fiender enn det er synlig rundt deg, du må bare kverke en del for at resten skal spawne. WiiU har mye RAM og fiendene ser veldig bra ut, men enkelte ganger bruker du f.eks unødvendig mye tid på å ta over en borg fordi du må vente på at fiender skal spawne inn så du kan drepe dem sånn at Keep-måleren går ned. Du kan og bruke masse tid i samme området fordi det er 500+ samlet rundt deg.
- Spiller du mot fiender med høy grad kan de tåle perverst mye bank før de gir seg (pluss at de konstant blokker), og du må omtrent bare løpe rundt dem og vente på at de angriper så Weak Point-saken dukker opp og du kan tømme den (det kan ta noen runder) og så måtte se Weak Point Attack-animasjonen for ørtende gang.
- Det er spesialfiender som Lizalfos, flyvende øgler, Stalfos, feite Moblins med skjold, Gibdos, Redeads, Big Poes, etc som krever andre taktikker enn å bare mashe slåknappene. Det er kult i begynnelsen, men etterhvert går man kraftig lei, pluss at i Adventure Mode kan du komme over veldig sterke slike som bare bruker evigheter på å daue og du vil bare videre til målet ditt arrrrrghhhh
- Targeting-systemet funker greit, men det låser seg ofte på feil fiende, og å slåss mot to eller flere mektige fiender samtidig er et helvete fordi du ikke har oversikt over hvor nr 2 og 3 befinner seg, du blir bare angrepet i ryggen hele tida, og du kan bare glemme å bytte til en annen fiende når du ser Weak Point-måleren dens for den vises bare i et sekund før den forsvinner. Du er virkelig nødt til å lære deg hvordan alle angrepsanimasjonene til alle figurene ser ut så du har en sjans til å gå for svakhetene.
Det eier, sånn som de to forrige i serien. Det viktigste å huske på er at den letteste måten for El Presidente å vinne valg er ved å forby relgion og gjøre Tropico til en hedoniststat og så alliere seg med sovjeterne. Og såklart alltid pælme ut flest mulig statuer av El Presidente. Tropico kan aldri få for mange statuer av El Presidente.
Spilt masse rart i juni.
Guacamelee var et streit ålreit spill uten å gi meg noe særlig. Sjarmerende grafikk, musikk og historie, presise kontroller (ikke sånn Sonic-shit hvor man glir bortover når man skal stoppe), men det ble lllitt simpelt og kjedelig da jeg gikk helt Yetipants og fant ut at combaten var super-repetitiv. Puslinga var gøy da, og med dimensjonsskiftingen ble hvertfall motorikken min testa.
Minecraft på PS4 fordi; faen heller, ville spille online med brorsan. Fremdeles et kosespill, spesielt med andre. Billigere enn lego, og mindre såre føtter.
Shadows of Mordor: TJA. De klarte å skape en jævlig døll og generisk historie med en av de aller aller beste fantasy-universene. Gjespet meg gjennom historien, men digget heldigvis gameplayet. Fikk masse moro ut av å hjernevaske orker og spille de mot hverandre. Fikk også brukt Share-knappen masse og fylte opp galleriet mitt med #halshugging og andre groteske drapsdreping-metoder. Platinuma det relativt kjapt.
Witcher 3: Heisann, dette eide jo! Fortaper meg veldig i mange quests som på papiret virker rimelig straight-forward, men når et spill gir meg muligheten til å faktisk VELGE, så følger jeg faktisk med på trivielle saker.
Jeg kjenner at jeg blir litt overveldet av mengden spill i blant, men kan ikke klandre spillet for at det er massivt. Det betyr jo bare at denne sommeren blir fantastisk.
EDIT: Jo, Roach suger. Er det meninga at hesten skal være forbanna irriterende?
Guacamelee var et streit ålreit spill uten å gi meg noe særlig. Sjarmerende grafikk, musikk og historie, presise kontroller (ikke sånn Sonic-shit hvor man glir bortover når man skal stoppe), men det ble lllitt simpelt og kjedelig da jeg gikk helt Yetipants og fant ut at combaten var super-repetitiv. Puslinga var gøy da, og med dimensjonsskiftingen ble hvertfall motorikken min testa.
Minecraft på PS4 fordi; faen heller, ville spille online med brorsan. Fremdeles et kosespill, spesielt med andre. Billigere enn lego, og mindre såre føtter.
Shadows of Mordor: TJA. De klarte å skape en jævlig døll og generisk historie med en av de aller aller beste fantasy-universene. Gjespet meg gjennom historien, men digget heldigvis gameplayet. Fikk masse moro ut av å hjernevaske orker og spille de mot hverandre. Fikk også brukt Share-knappen masse og fylte opp galleriet mitt med #halshugging og andre groteske drapsdreping-metoder. Platinuma det relativt kjapt.
Witcher 3: Heisann, dette eide jo! Fortaper meg veldig i mange quests som på papiret virker rimelig straight-forward, men når et spill gir meg muligheten til å faktisk VELGE, så følger jeg faktisk med på trivielle saker.
Jeg kjenner at jeg blir litt overveldet av mengden spill i blant, men kan ikke klandre spillet for at det er massivt. Det betyr jo bare at denne sommeren blir fantastisk.
EDIT: Jo, Roach suger. Er det meninga at hesten skal være forbanna irriterende?
Har pløyd gjennom historien i Dragealderen 3 på litt over 91 timer 
gjenstår en del side missions og 7 av 10 drager. Har nå påbegynt GTA V er ca. 6 timer inn i spilen ( akkurat åpnet opp Trevor fy faen for en type 
) og jeg elsker det. RPG elementene fra GTA: San Andreas er tilbake 
og det jeg likte aller best i san andreas. Rulle rundt på bøgda i en 4x4 mens jeg hører på country radio kanalen.
gjenstår en del side missions og 7 av 10 drager. Har nå påbegynt GTA V er ca. 6 timer inn i spilen ( akkurat åpnet opp Trevor fy faen for en type ) og jeg elsker det. RPG elementene fra GTA: San Andreas er tilbake og det jeg likte aller best i san andreas. Rulle rundt på bøgda i en 4x4 mens jeg hører på country radio kanalen.Har jo nettopp anskaffet meg iPhone 6, også fant jeg ut at jeg hadde no stæsj, fra min iPod Touch-tid, på skybiblioteket. Så de siste tre ukene har det blitt spilt en hel masse Game Developer Story på vei til jobb og hjem, samt på dobesøk og lignende. Nå har jeg spilt til år 20 sikkert 10 ganger og trenger noe nytt, men mer av... det samme. Digger de simple plukk-opp og spill-elementene i GDS, men vil ha et annet type kjøtt rundt dette skjelettet. Tips?
tl;dr - et spill som GDS til iPhone.
tl;dr - et spill som GDS til iPhone.