Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Spilte noen timer Starfield i går. Jeg har sett frem til det en stund, jeg har jo det. Skyrim/Fallout i verdensrommet, Bethesda og masse greier jeg vanligvis liker. Foreløpig er jeg ikke akkurat frelst derimot.
Jeg har fulgt med litt i timen i forkant da. 30 fps på en "next-gen" konsoll i 2023, ok den kamelen kan jeg svelge. Tidløse Bethesda-bugs er bare en del av opplevelsen med å være tidlig ute (men ikke så tidlig ut som å betale for "early access" selv når gamepass liksom skulle la meg spille på dag 1) og akseptable mengder jank er umulig å unngå.
Men menysystemet er foreløpig helt håpløst. Herregud så tungvint. Utforskinga av rommet og planeter er bare tull (Bethesda lurte oss) og storyen er veldig lite engasjerende så langt. Egentlig er det ganske underveldende. Noe av det jeg likte best med Skyrim, Fallout osv er det store kartet der jeg bare kan gå og utforske digre områder og det virker det ikke som det er? Må bare liksom fly fra et lite kart til et annet lite kart fra planet til planet og liksomutforske. Buu.
Ser flere skriver at det tar noen timer før det kommer i gang på ordentlig, så kommer til å gi det noen sjanser til altså. Men tankene går jo til at de første timene av Skyrim og hvor forbanna bra det var helt fra børjan, og at dette ikke akkurat er på det nivået, det gjør jo det.
Ellers da, spiller stort sett bare Super Mario på switchen og kan godt hende det er det jeg kommer til å fortsette å gjøre om ikke Starfield begynner å bjeffe litt.
Jeg har fulgt med litt i timen i forkant da. 30 fps på en "next-gen" konsoll i 2023, ok den kamelen kan jeg svelge. Tidløse Bethesda-bugs er bare en del av opplevelsen med å være tidlig ute (men ikke så tidlig ut som å betale for "early access" selv når gamepass liksom skulle la meg spille på dag 1) og akseptable mengder jank er umulig å unngå.
Men menysystemet er foreløpig helt håpløst. Herregud så tungvint. Utforskinga av rommet og planeter er bare tull (Bethesda lurte oss) og storyen er veldig lite engasjerende så langt. Egentlig er det ganske underveldende. Noe av det jeg likte best med Skyrim, Fallout osv er det store kartet der jeg bare kan gå og utforske digre områder og det virker det ikke som det er? Må bare liksom fly fra et lite kart til et annet lite kart fra planet til planet og liksomutforske. Buu.
Ser flere skriver at det tar noen timer før det kommer i gang på ordentlig, så kommer til å gi det noen sjanser til altså. Men tankene går jo til at de første timene av Skyrim og hvor forbanna bra det var helt fra børjan, og at dette ikke akkurat er på det nivået, det gjør jo det.
Ellers da, spiller stort sett bare Super Mario på switchen og kan godt hende det er det jeg kommer til å fortsette å gjøre om ikke Starfield begynner å bjeffe litt.
Har også prøvd meg på Starfield, men det er så dønn forbanna kjedelig. Hver gang jeg sitter ved PCen og vurderer å fyre det opp får jeg kreft av tanken på det. Det er ikke så veldig mye galt med spillet annet enn ræva menyer og bedriten ytelse, men uuugh. Hadde ikke supre forventninger, men dette er lett årets største skuffelse. Blir å vente et års tid til folk har fiksa de største feila med mods.
Så ja, jeg spiller Maneater igjen istedet.
Så ja, jeg spiller Maneater igjen istedet.
Starfield er det best jeg har spilt på veldig lenge. Har spilt det i ca 25 timer nå, litt quests, litt loking på planeter, litt forsøk på crafting osv. Sliter med å ikke spille det eller snakke om det. Greit at folk har forskjellig mening om det, selv om jeg ikke helt klarer å skjønne de VELDIG negative reaksjonene.
Jeg spiller Crash Bandicoot: Back in Time. Det er et gratis spill lagd av fans som tar elementer fra de tre første spillene, samt legger til noen nye greier her og der. Brettene er ikke fryktelig kreative eller noe, men det er alltid ålreit å få nytt Crash Bandicoot-materiale. Her er ett av de nye brettene, som har en fiffig tittel:
Det beste med spillet er at det følger med en Crash Maker der du kan lage dine egne brett. Spillet har vært ute i kun et halvt år, men det finnes allerede tusenvis av nye brett. Mange av de er sikkert dårlige, men du har også noen som er skikkelig bra. Jeg foretrekker de hvor vanskelighetsgraden er medium til vanskelig, men i dag prøvde jeg meg på en skikkelig fæl en og etter bokstavelig talt hundrevis av forsøk klarte jeg endelig å komme meg gjennom hele uten å tape et eneste liv utenom ett sted hvor du må.
Det beste med spillet er at det følger med en Crash Maker der du kan lage dine egne brett. Spillet har vært ute i kun et halvt år, men det finnes allerede tusenvis av nye brett. Mange av de er sikkert dårlige, men du har også noen som er skikkelig bra. Jeg foretrekker de hvor vanskelighetsgraden er medium til vanskelig, men i dag prøvde jeg meg på en skikkelig fæl en og etter bokstavelig talt hundrevis av forsøk klarte jeg endelig å komme meg gjennom hele uten å tape et eneste liv utenom ett sted hvor du må.
Sist redigert:
Colony Ship A Post-Earth Role Playing Game ble slippi for noen dager siden og det har jeg gått å mysa på mens det var i tidlig tilgang noen år. Det er da mekka av folka som laga Age of Decadence og for de av dere som har hørt om det så er såklart dette også CRPG av den gamle skolen.
Dette har ihvertfall en særs dystopisk setting. Man befinner seg på no sånt skip som skal nå en ny planet siden jorda er herpa, men siden FTL eller nedfrysing ikke finnes enda betyr det at flere generasjoner må leve og dø underveis. En av disse generasjonene ble lei av dette dillet og gjorde opprør så nå er det anarki på gang. Hva målet ens egentlig er i spillet vet jeg enda ikke etter seks timer.
Men for noen timer da. Dette er habile saker om du liker skikkelig rollespilling. Fyren jeg spiller som er maxa i karisma og jævlig smart så det betyr at de eneste kampene jeg har kommet over sålangt var i den lokale arenaen (for man må alltid ha med en arena i RPGer). Alle potensielle konfrontasjoner har jeg greid å prate meg unna særdeles lett. Så ja, dette virker som et av de få spilla av denne typen hvor man faktisk kan være pasifist.
Sånn ellers er det bra verdensbygging. Alle hater å bo på det skipet, men de er født der og vet ikke om no annet. De kommer og til å dø der. Du kommer til å dø der.
Gamepaly og ytelsen er det ingenting å si på. Om du har spilla noe som helst CRPG før så skjønner du hva alle stats gjør og åssen den turbaserte slåssinga funker. Krever heller ikke noe av PCen din selvom den er en potet.
Så ja, dette er nok månedens spill til tross for Lake DLC.
Bare se på alle de gloriøse statsene!
Og for et inventory!
Da kan man ikke klage selvom det ser sånn ut når man faktisk spiller.
Dette har ihvertfall en særs dystopisk setting. Man befinner seg på no sånt skip som skal nå en ny planet siden jorda er herpa, men siden FTL eller nedfrysing ikke finnes enda betyr det at flere generasjoner må leve og dø underveis. En av disse generasjonene ble lei av dette dillet og gjorde opprør så nå er det anarki på gang. Hva målet ens egentlig er i spillet vet jeg enda ikke etter seks timer.
Men for noen timer da. Dette er habile saker om du liker skikkelig rollespilling. Fyren jeg spiller som er maxa i karisma og jævlig smart så det betyr at de eneste kampene jeg har kommet over sålangt var i den lokale arenaen (for man må alltid ha med en arena i RPGer). Alle potensielle konfrontasjoner har jeg greid å prate meg unna særdeles lett. Så ja, dette virker som et av de få spilla av denne typen hvor man faktisk kan være pasifist.
Sånn ellers er det bra verdensbygging. Alle hater å bo på det skipet, men de er født der og vet ikke om no annet. De kommer og til å dø der. Du kommer til å dø der.
Gamepaly og ytelsen er det ingenting å si på. Om du har spilla noe som helst CRPG før så skjønner du hva alle stats gjør og åssen den turbaserte slåssinga funker. Krever heller ikke noe av PCen din selvom den er en potet.
Så ja, dette er nok månedens spill til tross for Lake DLC.
Bare se på alle de gloriøse statsene!
Og for et inventory!
Da kan man ikke klage selvom det ser sånn ut når man faktisk spiller.
