Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Framework MT, spillmotoren Capcom bruker til utvikling for x360 og PS3, er PC-basert og alle spillene utvikles først for PC og portes deretter til konsoll når de funker.
Det er med andre ord egentlig ingen fare for at portene skal bli særlig dårlige. Lost Planet på PC er kosher saker, Devil May Cry 4 er visst direkte bra og siden RE5 lanseres for PC samtidig som det slippes på konsoll, betyr vel det at Capcom har fått ordentlig dreisen på cross-platform development. That said, vent på omtaler. Hvis online-støtten er spesialskrevet for Live og PSN, risikerer du at ytelsen er mer neger på PC. Men vent og se.
Det er med andre ord egentlig ingen fare for at portene skal bli særlig dårlige. Lost Planet på PC er kosher saker, Devil May Cry 4 er visst direkte bra og siden RE5 lanseres for PC samtidig som det slippes på konsoll, betyr vel det at Capcom har fått ordentlig dreisen på cross-platform development. That said, vent på omtaler. Hvis online-støtten er spesialskrevet for Live og PSN, risikerer du at ytelsen er mer neger på PC. Men vent og se.
Jeg spiller Elite Beat Agents, og visst faen klarer jeg absolutt alt med Chieftain utenom det aller siste oppdraget. Jeg har sikkert prøvd det mer enn hundre ganger nå. Nærmer meg en perfekt run på opptil flere av sangene, men Jumping Jack Flash ender alltid opp med å forgripe seg på alt håp om framgang. 
Jau, det kan jeg attestere for. Funker feilfritt på logitech gamepadden min, og kjører på solide 60fps med alle detaljer på maks i 1680x1050. Jeg burde spille det ferdig, mista litt futten og hyllela det når jeg fikk dante.
Kan ikke si heeeelt det samme for lost planet, nå vet jeg ikke helt hva "kosher" antyder men jeg hadde ikke særlig hell med demoen. Teit musaksellerasjon, digre slowdowns hvis du skulle komme for nær en eksplosjon eller (gud forby) gå ut i snøen.
Kan ikke si heeeelt det samme for lost planet, nå vet jeg ikke helt hva "kosher" antyder men jeg hadde ikke særlig hell med demoen. Teit musaksellerasjon, digre slowdowns hvis du skulle komme for nær en eksplosjon eller (gud forby) gå ut i snøen.
Nå har jeg også spilt Flower og jeg sier som Lodin at det er ekstremt kos og chill (ihvertfall til å begynne med). Fin historiefortelling helt uten tekst, men gjennom gameplay.
Anbefaler å spille det i en omgang, det tar deg maks to timer.
Anbefaler å spille det i en omgang, det tar deg maks to timer.
Og ikke vær så jævla pirkete, nei det er ikke noe som forandrer livet ditt og selve spillmekanikken er litt overfladisk, men spillet er ikke så langt at du går lei av det
D
Spiller Okami, og driver og samler Demon Fangs. Men storyen sitter jeg fast i fordi det Wii-remoten gjør dårlig er å tegne rette linjer. Dermed blir det et helvete å få hu kjerringa som skal grave seg ned i Sassa Sanctuary eller hva det heter på tre minutter til å komme seg opp på vannfontener på mindre enn fem forsøk. Bah. Nettopp fått med Gold Ink Pot og begynner å få en del ink pots så det blir sikkert lettere, men faen...
Edit: Det er forresten episk å kunne pisse og drite på fiender så de mister tenner.
Edit: Det er forresten episk å kunne pisse og drite på fiender så de mister tenner.
Jeg spiller for tiden det nye Prince of Persia (PS3) og synes igrunn det er utrolig lite engasjerende. Har riktignok ikke kommet særlig langt (har bare unlocket én av de fire... dingsene), så kanskje det blir bedre. Et av de største problemene er at kontrollene ikke er tighte nok. Det er ofte vanskelig å vite hvilken vei jeg må dytte stikka for at Prinsegutten skal gå dit jeg vil. For eksempel følger spillet det gode gamle "dytt stikka den veien du vil at Prinsegutten skal bevege seg, sånn som du som spiller ser det på skjermen" så lenge man surrer rundt på bakken, men så fort man klatrer på en vegg, forandrer skjemaet seg til "trykk venstre om du vil at Prinsegutt skal klatre til SIN venstre, trykk høyre om du vil til PRINSEGUTTENS høyre". Irriterende og forvirrende.
En annen ting er at veldig mye av akrobatikken går på autopilot, men ikke alt, og det er tilsynelatende umulig å vite når man trenger å utøve avansert tommelgymnastikk for å manøvrere seg dit man skal, og når det holder å bare trykke en gang på X for å f.eks. slippe tak i en stolpe, løpe fem meter opp ned langs taket og ta tak i neste stolpe (noe man skulle tro skulle være litt mer vrient å få til). Dette er helt sikkert noe man lærer seg når man spiller litt videre, noe som bringer oss videre til neste problem:
Dette er repetitive saker. De samme plattformoppgavene går igjen og igjen og igjen, og det er ikke noe gøy å samle på de perlegreiene. I tillegg er Prince Sixpack en utrolig malplassert fyr. Han var morsom da han het Nathan Drake i Uncharted, men her er han bare masete og like out-of-place som soundtracket i Beowulf-filmen fra 1998.
Det er mulig jeg bare pirker fælt her nå, men spillet er jo rett og slett kjedelig. Og GUD, jeg glemte jo å nevne fightingdelen av det. Sånn, nå har jeg nevnt det.
Veldig fin grafikk, da.
En annen ting er at veldig mye av akrobatikken går på autopilot, men ikke alt, og det er tilsynelatende umulig å vite når man trenger å utøve avansert tommelgymnastikk for å manøvrere seg dit man skal, og når det holder å bare trykke en gang på X for å f.eks. slippe tak i en stolpe, løpe fem meter opp ned langs taket og ta tak i neste stolpe (noe man skulle tro skulle være litt mer vrient å få til). Dette er helt sikkert noe man lærer seg når man spiller litt videre, noe som bringer oss videre til neste problem:
Dette er repetitive saker. De samme plattformoppgavene går igjen og igjen og igjen, og det er ikke noe gøy å samle på de perlegreiene. I tillegg er Prince Sixpack en utrolig malplassert fyr. Han var morsom da han het Nathan Drake i Uncharted, men her er han bare masete og like out-of-place som soundtracket i Beowulf-filmen fra 1998.
Det er mulig jeg bare pirker fælt her nå, men spillet er jo rett og slett kjedelig. Og GUD, jeg glemte jo å nevne fightingdelen av det. Sånn, nå har jeg nevnt det.
Veldig fin grafikk, da.
Jeg syntes det var enkelt og underholdende nok til å holde meg gående til slutten, egentlig. Helt enkel og grei slåssing, og rimelig intuitiv akrobatikk utenfor alt for mye knappemosing. Enkelte irriterende elementer som nevnt, hvor prinsen insisterer på å hoppe ut i avgrunnen fremfor til høyre, men det årna sæ. Og dialogen var faktisk litt festlig.
Lost Planet har et rykte på seg til å rett og slett være en rævva PC-port, ja. 
Selv så spiller Skate 2 og synes det er konge selv om det også er et av de mest frustrerende spillene som finnes. På sitt beste kontrollsystemet helt utrolig deilig å leke seg med og morsomt å lære seg, men hvis man får for spesifike triks man skal utføre så faller hele konseptet sammen (Can you spell G.I.R.L?). Spillet er også helt jævlig dårlig til å forklare deg hva det er du skal gjøre eller hvordan du gjør det til tider. F.eks var det ett oppdrag som skulle ha meg til å gjøre en No Comply, hvor på jeg ikke fant noen som helst forklaring på hva det var eller hvordan man gjorde det i Trick Guiden. Ellers så når det nesten opp til STALKER i hvor ofte man ser forskjellige bugs; fysikk som kuker seg, utførte triks som ikke blir registrert, ikke utførte triks som blir registrert osv. osv.
Men jo... Til tross for at det er flust med irriterende feil så er spillet elskbart. Onlinen er utrolig kul (selv om det er her man vil finne flest bugs), det er gøy å lage egne Spots, det er massevis av variasjon og somsagt er kontrollsystemet på sitt beste veldig givende å lære seg. Jeg drømmer om et Skate 3 med bedre lærekurve og oppdragdesign, uten bugs og med mulighet til å lage egne challanges :elsk:
Åneeeei noen kritiserer noe jeg liker fyff hvordan våger de
Sånn ellers skrev jeg også at jeg syntes det var et ålreit spill, spesielt nå etter at jeg har spilt fjerde brett. Pen subversiv greie de dro der. Satser på at den virkelige payoffen kommer i neste brett.
Har også hatt det litt artig med Achievements, det er blant annet tre stykk som forutsetter at du tar deg noen pauser mens du spiller.
Nok om det, vi tar en kjapp write-up:
Så langt: Flower er et veldig pent spill. Det skjer aldri spesielt mye, men det som skjer er fokusert og veldig, veldig lekkert (både teknisk og kunstnerisk, så jeg klager ikke). Som med mange indie-aktige spill er Flower en utforsking av et veldig begrenset sett med mekanikker, i dette tilfellet samling. Du samler blomsterblader ved å fly over blomster, og det er igrunn alt du gjør. Noen blomster er magiske og gjør at forskjellige ting skjer på området du befinner deg i, og her har vi Flowers magiske triks: Utforsking og samling er hele greia, og belønningene du får er så enorme at den positive forsterkningen sparker inn med en gang. Du styrer blomsterbladene dine ved å vippe på DualShock-en (Sixaxis er gammelmannsdill, husk det) og trykker på en knapp (samme hvilken) for å blåse dem framover på vinden; etterhvert som du fyker omkring og samler blomsterblader får du følelsen av å sitte på en berg-og-dalbane du kan kontrollere selv. Kan si så mye at selv om utforsking og samling er alt du driver med, så er det såklart noen twists: Det finnes tre hemmelige blomster på hvert brett, og jeg mistenker at du får et Achievement for å finne alle; dessuten skjer det etter hvert ting som bygger ut konteksten omkring det du driver med, uten at jeg skal avsløre noe mer om det. Kort sagt så er dette et for tynt rammeverk til at det når de helt store høyder, men det kløktige belønningssystemet er så overdådig og stilig utført at du skal være Martin for at det ikke biter på deg. Et artig kosespill som nok varer i et par-tre dager hvis du tar deg litt tid og går grundig til verks.
Sånn ellers skrev jeg også at jeg syntes det var et ålreit spill, spesielt nå etter at jeg har spilt fjerde brett. Pen subversiv greie de dro der. Satser på at den virkelige payoffen kommer i neste brett.
Har også hatt det litt artig med Achievements, det er blant annet tre stykk som forutsetter at du tar deg noen pauser mens du spiller.
Nok om det, vi tar en kjapp write-up:Så langt: Flower er et veldig pent spill. Det skjer aldri spesielt mye, men det som skjer er fokusert og veldig, veldig lekkert (både teknisk og kunstnerisk, så jeg klager ikke). Som med mange indie-aktige spill er Flower en utforsking av et veldig begrenset sett med mekanikker, i dette tilfellet samling. Du samler blomsterblader ved å fly over blomster, og det er igrunn alt du gjør. Noen blomster er magiske og gjør at forskjellige ting skjer på området du befinner deg i, og her har vi Flowers magiske triks: Utforsking og samling er hele greia, og belønningene du får er så enorme at den positive forsterkningen sparker inn med en gang. Du styrer blomsterbladene dine ved å vippe på DualShock-en (Sixaxis er gammelmannsdill, husk det) og trykker på en knapp (samme hvilken) for å blåse dem framover på vinden; etterhvert som du fyker omkring og samler blomsterblader får du følelsen av å sitte på en berg-og-dalbane du kan kontrollere selv. Kan si så mye at selv om utforsking og samling er alt du driver med, så er det såklart noen twists: Det finnes tre hemmelige blomster på hvert brett, og jeg mistenker at du får et Achievement for å finne alle; dessuten skjer det etter hvert ting som bygger ut konteksten omkring det du driver med, uten at jeg skal avsløre noe mer om det. Kort sagt så er dette et for tynt rammeverk til at det når de helt store høyder, men det kløktige belønningssystemet er så overdådig og stilig utført at du skal være Martin for at det ikke biter på deg. Et artig kosespill som nok varer i et par-tre dager hvis du tar deg litt tid og går grundig til verks.