Dagens kveldsspilling etter eksamenslesing har vært Medal of Honor: Allied Asault. Fant den for tredve kroner hos Datakjeden, der der bedrev en særdeles tvilsom videresalg av diverse eldgamle OEM-spill (NOT FOR RESALE).
Jeg merker godt at det er lenge siden dette spillet kom ut, kan nevne mange spennende og nostalgiske ting:
- Fiender som noen ganger må dyttes til for å merke at du er der og andre ganger skyter deg med pistol på fem hundre meters hold.
- Sniper-scopes som er 100% stødige mens du sikter.
- Healthpacks i forskjellige størrelser, er det noen som husker dem?
- Deilige rettvinklede murer av vegetasjon overalt som leder deg på en smal sti.
- Baner bygges i stor grad opp av ca. ti bygninger som går igjen overalt, og tyskere er tydeligvis veldig spartane ettersom mange av bygningenes rom inneholder bortimot ingenting.
- Fastmonterte maskingevær går aldri varme.
- En bane i Trondheim!!! Som består av snø og de tidligere nevnte bygningene.
- Ingen Melee-knapp, kun som en secondary på pistolen!
- Ingen ironsights å finne.
- En Omaha-landing som hukommelsen husket som særdeles engasjerende og fullt av liv (og ikke minst død) har blitt forvandlet til noen identiske gjenstander spredd rundt på en særdeles tåkete strand og et irriterende minefelt.
Men til tross for at det helt klart er gammelt, er det fortsatt gøy. Man aner alle de tidlige elementene som senere skulle bli til Call of Duty (mange av utviklerne derfra dannet senere Infinity Ward), og man kan se at selv om FPS har kommet langt de siste syv år så bygges de på det samme grunnlaget. Set-piecene imponerer ikke i det hele tatt sett med dagens øyne, men man kan lett tenke seg hvordan tilsvarende scener ville vært gjort i dag.
Siden spillet blir så grunt lever man seg ikke inn i spillet på langt nær så mye som med f.eks. CoD4, men spiller heller litt mer arkadeaktig for å drepe tyskerne fortest mulig. Og det er jo faktisk ganske underholdende i seg selv.
