Spilt mye Phantom Hourglass for tiden, og det er fantastisk digg. Tror ikke jeg kan huske å ha blitt så imponert over puzzles og generell innovasjon i noe Zelda-spill før. Masse stilige dungeons, bosser og nye elementer som Temple of the Ocean King, som jeg syntes var en fin måte å variere gameplayet på. Ikke det at det trengs, etter som hvert område i spillet bruker sine egne ideer. De jeg husker best er faktisk bosskampene, som den kampen mot et usynlig insekt, hvor den øverste skjermen faktisk viser scenen sett fra bossens egne øyne. Utrolig stilig
Er skikkelig imponert over dette. Eneste grunnen til at det ikke er Zeldaspill no.1 er fordi 1) det er ikke på konsoll, banalt nok, og 2) historien var rett og slett litt mongo, og ikke så mye driv i. Hva hadde for eksempel egentlig spøkelsesskipet med saken å gjøre?
EDIT: Speaking of tøffe bosskamper, så har jeg samtidig irritert meg skikkelig over at Zack and Wiki på død og liv insisterer på å ha med disse. Spiller mot det jeg antar er siste boss, nemlig noen klokkelignende greier i spøkelsesbrettet. Når alt kommer til alt går det hele ut på å løse gåter on the fly, mens kampen automatisk blir drevet fremover av en rekke kuttscener. Gjør en feil, og du blir sendt tilbake til start, og må lide deg gjennom de samme sekvensene på ny. Og jeg tror ikke det er et menneske på denne jord som kan klare dette i et forsøk, ettersom det krever prøving og feiling... Zack and Wiki har imponert meg mindre og mindre jo lenger jeg har kommet :/