Jeg startet opp mass effekt idag. var innom jobben for det er det eneste stedet jeg har en dugandes gamer pc. og da blir det lite gaming på pcen siden jeg faktisk må jobbe.
Men ihvertfall.
jeg er en ganske sinna earthborn dude, vokst opp i slummen, men til vettet og ble med i militæret når jeg 18. en eller annen gang drepte jeg en horde av fiender alene så folk mener jeg liksom er en slags helt, selv prøvde jeg bare å lage vafler uten et veldig vellykket resultat.
ihvertfall. Musikken i spillet gir meg litt blade runner vibber, og allerede etter ti minutter ut i spillet likte jeg det. Det eneste jeg ikke helt har klart å bryne meg på ennå er kampsystemet. Det er sikkert greit etterhvert når man er vant til det, men samtidig må jeg få si... faen heller da? kan jeg ikke styre kompisa mine på en litt kulere måte? man er nesten fristet til å kun gå alene, men da går man jo alene... ensom... forlatt.. Ensomme rytter. solnedgangen... galgen.. *heng*
ja. spillet virker ganske kult, historien er vel litt så som så, ganske klisje, samtidig som det er akkurat storslått nok til at det blir fett.
jeg kan vel beskrive mass effekt som den diggeste knekkebrødskiva med salami. Det knaser og smaker godt men det blir alltid litt smuler i sofaen. men husk. Det er ikke vanlig gull salami, dette er salami importert fra firenze og knekkebrødet. nja. det er vel helt vanlig wasa knekkebrød.
hmmm..
jeg legger ihvertfall merke til at spillet gjorde at jeg fikk lyst til å skrive (usammenhengende) om det her. og jeg har vel strengt tatt ikke sagt noe her på lenge har jeg vel?