Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Jeg og Shadar spilte en del Super Puzzle Fighter 2 HD tidligere i år. Det er et oppsiktsvekkende fett flerspillerspill, orntlig intenst og med kul musikk. I enspiller er det også ålreit, men det lider av samme problem som en del fighting-spill i at vanskelighetsgraden fyker rett i været uten forvarsel, i stedt for å stige jevnt og merkbart. Kudos for at Y- og Z-modusene tilbyr helt andre spillmekanikker i samme rammeverket; en liten oppvisning i hvordan små endringer i mekanikk kan få omfattende konsekvenser for dynamikk.
Ellers har jeg nettopp spilt ferdig Flower, Sun and Rain. Det tar alt for lang tid i forhold til hva man får igjen for innsatsen (jeg tror total spilletid for meg var ca. 25 timer), men på den positive siden kan jeg vel påpeke at jeg faktisk HAR giddet å spille det helt ferdig. Sannsynligvis skyldes dette delvis at spillet jevnt over krever svært lite av meg -- det er altså et spill man kan spille for å sitte og pusle, og for å få følelsen av fremgang, mao et greit avslapningsspill. Men avslutningen var ikke så tilfredsstillende som den burde ha vært, og jevnt over synes jeg dette var mye mindre spenstig enn de senere Suda-spillene. Skulle jeg satt en karakter tror jeg at jeg ville landet på 4/10 -- et interessant spill med et oppblåst selvbilde og (bevisst) null respekt for min tid, som ikke er velskrevet nok til å komme helt unna med å være så drøyt artsyfartsy. Hvis du har lyst til å spille et spill som spytter deg i trynet og forventer at du skal le med, så foreslår jeg at du begynner med Freshly-Picked Tingle's Rosy Rupeeland, som er mer fantasifullt og bedre skrevet. Jeg skreiv om det her.
Ellers går det i Plants vs. Zombies her i gården, samboeren har blitt hekta og det skjer nesten aldri. Hun klager på at det forblir for lett, for lenge, men selv er jeg egentlig litt glad for akkurat det; man kan tillate seg å eksperimentere og leke litt. Jeg har aldri helt sett poenget med tower defense-sjangeren, men etter PvsZ begynner det å demre. Finfin spilldesign, catchy musikk og sjarmerende animasjon gjør dette til en vinner. 8/10 så langt.
Ellers har jeg nettopp spilt ferdig Flower, Sun and Rain. Det tar alt for lang tid i forhold til hva man får igjen for innsatsen (jeg tror total spilletid for meg var ca. 25 timer), men på den positive siden kan jeg vel påpeke at jeg faktisk HAR giddet å spille det helt ferdig. Sannsynligvis skyldes dette delvis at spillet jevnt over krever svært lite av meg -- det er altså et spill man kan spille for å sitte og pusle, og for å få følelsen av fremgang, mao et greit avslapningsspill. Men avslutningen var ikke så tilfredsstillende som den burde ha vært, og jevnt over synes jeg dette var mye mindre spenstig enn de senere Suda-spillene. Skulle jeg satt en karakter tror jeg at jeg ville landet på 4/10 -- et interessant spill med et oppblåst selvbilde og (bevisst) null respekt for min tid, som ikke er velskrevet nok til å komme helt unna med å være så drøyt artsyfartsy. Hvis du har lyst til å spille et spill som spytter deg i trynet og forventer at du skal le med, så foreslår jeg at du begynner med Freshly-Picked Tingle's Rosy Rupeeland, som er mer fantasifullt og bedre skrevet. Jeg skreiv om det her.
Ellers går det i Plants vs. Zombies her i gården, samboeren har blitt hekta og det skjer nesten aldri. Hun klager på at det forblir for lett, for lenge, men selv er jeg egentlig litt glad for akkurat det; man kan tillate seg å eksperimentere og leke litt. Jeg har aldri helt sett poenget med tower defense-sjangeren, men etter PvsZ begynner det å demre. Finfin spilldesign, catchy musikk og sjarmerende animasjon gjør dette til en vinner. 8/10 så langt.
Har spilt en del Demon's souls og det er helt knall. Jeg har vel brukt en rundt 25 timer på det hittil og jeg driver å tenker på det hele tiden.
Sånn ellers har jeg spilt litt numblast og jeg synes det er helt storveis. Ikke så mange forskjellige moduser og slikt, men det er gøy. Jeg synes det ihvertfall. jeg elsker firkanter. Firkanter som det skjer ting med.
Sånn ellers har jeg spilt litt numblast og jeg synes det er helt storveis. Ikke så mange forskjellige moduser og slikt, men det er gøy. Jeg synes det ihvertfall. jeg elsker firkanter. Firkanter som det skjer ting med.
Manhunt 2 til PC ble aldri sluppet til tross for at det ble mekka ferdig så da er det fint at noen har lekka det på nettet. Helt usensurert er det og.
Så langt har jeg blitt spytta på, pissa på og fått bæsj kasta på meg, men har til gjengjeld gjentatte ganger stappa et glasskår opp i ræva til en fyr og garrotert av kukken til en annen. Det er enda jævligere enn orginalen og det imponerer jo litt. Er dog rimlig skrot sånn ellers.
Så langt har jeg blitt spytta på, pissa på og fått bæsj kasta på meg, men har til gjengjeld gjentatte ganger stappa et glasskår opp i ræva til en fyr og garrotert av kukken til en annen. Det er enda jævligere enn orginalen og det imponerer jo litt. Er dog rimlig skrot sånn ellers.
I 2 spiller man ihvertfall en fyr som våkner opp på sinnsykehus og akkurat har kvælt legen sin. Så skal man snike seg ut derfra og bare fordi man kan ender man opp med å drepe folk på mest mulig bestialsk vis. Om ikke annet er det så langt (sadoklubben) betraktelig mye mindre frustrerende siden fiendene ikke ganger opp på en og de er lettere å lure enn i 1. På den annen side er det ikke halvparten så engasjerende siden man der var stjerna i et snuff-show.
E: Jo også fortjener PC-versjonen skryt for å ha kopiert Wiimote-killsene. Stæbber man en kar i øret med en skrutrekker så må man og røske musa til side. Er ikke veldig pirkete, men det føles brutalt ut for det.
Og sånn ellers, endelig kan jeg si det: Mine Pokeymans, la meg vise dere dem!
E: Jo også fortjener PC-versjonen skryt for å ha kopiert Wiimote-killsene. Stæbber man en kar i øret med en skrutrekker så må man og røske musa til side. Er ikke veldig pirkete, men det føles brutalt ut for det.
Og sånn ellers, endelig kan jeg si det: Mine Pokeymans, la meg vise dere dem!
Jeg regner med at jeg nå er ca. halveis i NGS2. Jeg er på kapittel 10 og koser meg stort. Jeg tror faktisk jeg liker dette bedre enn det første NGS. At vanskelighetsgraden er mye lavere på normal enn på tidligere NGS spill gjør at ingen har noen god unnskyldning til å droppe dette spillet. Løp og kjøp! Du også Thinaran.
