Åssen erre med coop i retribution? Har hørt at det uteble denne gang, men er ennå ute etter bekreftelse.
Selv gjorde meg jeg ferdig med Castlevania: Order of Ecclesia i går, og det var fett. Tok meg 15 timer for første gjennomspilling og manglet ca. 5% av hemmeligheter.
Jeg kom aldri over de fete spritesene. Looken sånn generelt på SotN og lignende er så fantastisk og jeg blir lei meg hvis vi ikke ser slike spill lenger nå som 3ds og psp2 ruller inn. Synes det ser langt fetere ut enn f.eks shadow complex, det blir liksom et helt eget uttrykk, mindre teknisk og mer artistisk, hvis jeg skal si det litt hipster.
Veldig lite å utsette sånn helhetslig. Kanskje litt kjipt og formulaisk med en "quest hub" og våpner i trylleformat, men det blir detaljer i en ellers fullført og kjempesolid kasslevannja.
Ferdig med "hovedhistorien" til The Witcher, vet ikke om jeg gidder å spille gjennom de små mini-historiene some følger med, er det verdt det? Uansett, så kjøpte jeg meg akkurat Gemini Rue, et fantastisk poin'n'click i klassisk 90-talls stil. Veldig Blade Runner over det, og det kan man jo tåle. Historien virker brukandes hittil, og selv om det ikke har gitt meg noen store utfordringer enda, så er det allerede et bedre spill en det Telltale har liret av seg i år.
Nettopp spilt én time av Amnesia. Til å begynne med følte jeg meg veldig tøff og modig, sanity på topp hele tiden og alt var vel. Men så, da jeg skulle komme meg til vinkjelleren og jeg så en skikkelse gå gjennom en dør, falt sanity litt. Deretter, da jeg faktisk var i vinkjelleren, gikk den jævla mannezombien rett forbi meg og min sanity ble bare "...", og da lagret jeg og stakk til helvete vekk fra det spillet.
Nerver as.
PS: Ja, jeg har spilt demoen og vet det blir enda verre.
Alà Super Mario All-Stars. Pluss diverse autosaves, om ikke jeg husker helt feil. Så det er en slags save anywhere, bare at du avslutter spillet samtidig.
Jeg snappa ned Din's Curse etter at RPS anmeldte det i dag og det er ganske fett. Rølpete slengt sammen diabloklone, men jeg digger at omtrent alt er random genrerert. Når man har mekka karakteren sin får man og sette diverse valg for vansklighetsgraden. Så skal man mekke byen man skal forsvare ala D1 og her er det masse fler ting å velge i. Der har diverse Torchlighter og Diabloer noe de kunne lært. Gir ikke plass til mye historie, men det som er der funker. Man har pissa i grøten til guden Din så nå sleper han deg fra by til by for å redde dem. Mens man pløyer rundt under jorda blir det hele tida generert nye quester. Somoftest er landsbyboerne dicks, men fra tid til annen blir de angrepet ang masse og det var gøy. Var bare noen få som overlevde og da ble Din grinete igjen, men bajs på ham. Videre til neste by!
Når jeg ikke spillet Amnesia på kveldstid sammen med kona, har jeg begynt å spille gjennom Baldur's Gate serien, med BGT mod'en sånn at jeg kan spille BG1 i BG2 motoren, pluss widescreen mod'en som gir høy oppløsning og widescreen (heh). Dette blir første gang, så det blir spennende om det klarer å leve opp til sin "best rpg evah!" status.
Ellers investerte jeg i Rome: Total War GOLD for hele €2.50, ettersom jeg aldri har spillt et Total War spill. Merker alderen tynger, men ellers virker det som et brukbart spill.
Sett at du liker Rome: Total War så kan du tenke på å investere i Medieval 2 Kingdoms. Det er et meget modifiseringsvennlig spill og fans har lagetmange forskjellige modifikasjoner som er bedre en vanilla gameplay, som f.eks Stainless Steel. Mer byer, bedre AI, mer factions og penere skins på enheter.
Tror RTW skal holde for øyeblikket, og leser flere steder at folk mener at Rome fortsatt er det beste Total War spillet. Men hvis jeg virkelig blir hekta, så kan det jo tenkes jeg vurderer Shogun 2 etterhvert - settingen der gjør meg våt.
Spilte gjennom The Da Vinci Disapperance sånn i går, hvilket, i det minste, er den første skikkelige utvidelsespakken til Assassin's Creed: Brotherhood. Det som skjer er at
da Vinci kommer på sporet av en skatt gjemt av tilhengere av Pytagoras. En fyr tror han kan stoppe alle kriger i verden, og gjøre alle lykkelige ved å få tak i det perfekte tallet til Pytagoras som han altså tror er denne skatten. Han får derfor sine kappekledde vakter til å kidnappe da Vinci. Sammen med typen* til da Vinci må du stjele tilbake da Vinci-maleriene Borgia-ene stjal da de bombet huset ditt i starten av Brotherhood, og lete etter ledetråder i da Vinci-bildene* for å finne ut hva da Vinci var på sporet av, og så redde ham. Hvilket du også gjør. Etter å ha drept kidnapperene og en masse kappemenn går du uansett inn i hulen hvor skatten skal være sammen med da Vinci, sier du synes det er greit han har type**, og oppdager at det slettes ikke er noe Pytagoras-greier inni der, men noen tilsynelatende tilfeldige tall, i hvert fall for da Vinci og Ezio, men som vi vet er koordinater, og som de folkene som snakket etter eller under rulletekstene til Brotherhood bekrefter er det, i tillegg til at de sier at Desmond later til å ha fallt i koma. Koordinatene er forøvrig angivelig til et slags krater i et sted opp mot Canada i USA. Om det betyr at det er den amerikanske borgerkrigen som blir det neste spillets forfader-setting, eller om det bare er dit Desmond skal, vites ikke. Selv håper jeg man spiller en fyr i fremtiden som sitter i en maskin og gjenlever Desmonds minner i en amerikansk storby, noe som også det at virkeligheten glitchet i Desmond-filmklippet man fikk om man løste alle puslespillene som var gjemt rundt i Roma i Brotherhood tydet på; men det er gjerne heller tvilsomt i og med det snakket om frygiske luene i slutten av Brotherhood.
*Og endelig spilte de det kortet.
**Det var litt ntå :3
Selve oppdragene var overraskende bra og noen av dem i grunn på nivå med de bedre i hovedspillet; noe jeg ikke synes man kunne si om de to veldig kjedelige pakkene til toeren. Spesielt et av de første oppdragene var veldig kult. Jeg vet ikke om jeg bare hadde veldig flaks eller om det bare var fryktelig bra satt sammen, men det var en komplisert plattformbit i et veldig høyt tempo med mange vakter etter deg som gikk veldig veldig sømløst. Det føltes liksom litt som Mirror's Edge, bare minus de fem første gangene du mislykkes. Til gjengjeld var det et fryktelig frustrerende oppdrag hvor man skal følge etter en autoritær tysker og hvor jeg fallt fryktelig mange ganger. I alt synes jeg uansett det var en fin utvidelsespakke.
Nå spiller jeg Killer7. Jeg har aldri spilt det før. Eller jeg har prøvd, men ikke kommet lengre enn første bane. Nå har jeg gjort det. Det er litt slitsomt til tider, men det skjer hele tiden rare ting, og jeg synes sånt er grusomt underholdende. Nå forleden var det for eksempel to gamle menn som ba om å bli drept fordi de var gamle, hvorpå de begge som ønsket ble skutt, men likevel etterpå fortsatte å snakke med den halvdelen eller så av hodet de hadde igjen. Kommer heller ikke over den sinnsyke skrikingen i naboleiligheten (?) til Smith-ene.
