Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Har spilt veldig mye FM11 nå de siste dagene, har ført FKT opp fra 2. Divisjonen til Tippeligaen. Endte på 6. plass sist sessong, men vant cupen for første gang 
Ellers har jeg også spilt Dragon Age: Orgins mye i det siste, føler det er på tide og endelig få fullført spillet 
Har startet på mange chars, men liksom aldri fått fullført det skikkelig enda :S Men nå skal det fullføres 
Siden jeg allerede har lagt inn Dragon Age II, men vil ikke starte det før jeg har rundet Orgins
Driver også og spiller litt Uncharted 2: Among Thieves og Red Dead Redemption på min ps3. Spiller også litt GH:7 når jeg føler for det Og til sist, har faktisk startet på Kingdom Hearths: Birth By Sleep på psp'n min også 
Liker spillet
Ellers har jeg også spilt Dragon Age: Orgins mye i det siste, føler det er på tide og endelig få fullført spillet Har startet på mange chars, men liksom aldri fått fullført det skikkelig enda :S Men nå skal det fullføres Siden jeg allerede har lagt inn Dragon Age II, men vil ikke starte det før jeg har rundet Orgins Driver også og spiller litt Uncharted 2: Among Thieves og Red Dead Redemption på min ps3. Spiller også litt GH:7 når jeg føler for det
Og til sist, har faktisk startet på Kingdom Hearths: Birth By Sleep på psp'n min også Liker spillet
D
Jobber som alltid flittig på backloggen vøtt, siste jeg sa meg mer eller mindre ferdig med var Dirt 2. Kjøpte det på Steam-salg i ... sommer, tror jeg? Og vet dere hva, det er faktisk skikkelig fett. Til tider litt for sick nasty duder-presentasjon, og noen av løptypene er mindre morsomme enn andre (klassisk rally eier, Baja og alle variantene kan ta seg et tak), men selve kjøringa er flott. Minner meg på mange måter mye om PGR, og hvordan det også balanserer ganske bra mellom lettbeint arkade og realisme. Det tar ikke veldig lang tid før du er i gang og drifter avsted som en pro, og om du fucker opp kan du spole tilbake 5-10 sekunders tid og prøve på nytt (antall rewinds avhenger av vanskelighetsgraden), noe som eier. Eneste jeg egentlig kan ønske meg er mer variasjon i banene (mye jungel, sand og gjørme ute og går: Snø og klassiske skoger mangler, dessverre) samt litt mer fokus på rallyaspektet, men det ser det ut til å bli ordnings på i treeren så fuck yeah.
Neste spill i haugen begynte jeg på for et par dager siden, nemlig Far Cry 2. Og .... ja. Det er et interessant spill på mange måter. Jeg har skikkelig sansen for hvor hardt Ubidubi kjører på med førstepersonsrealismen sin. Masse ekle animasjoner av at du plukker kuler ut av beinet eller brekker ting på plass hvis du er skada, dessuten teleporterer aldri ting på plass i henda dine: Du plukker alltid tydelig ting opp fra bakken, og åpner du dører ser du hånda rive i dørhåndtaket. Sånt er ganske kult og hjelper på ~*MY IMMERSION*~. Et annet klassisk Pro Game-tegn er (om noe overdrevet) slitasje på våpen: Rustne drittbørser låser seg i ny og ne, og til slutt faller de helt i stykker. Elsker uironisk når AG-3en bokstavelig talt brekker på midten samtidig som fem fyrer skyter på meg, eller når RPG-en fiser ut av det rustne røret og snurrer rundt i sirkel på bakken halvannen meter foran meg slik at jeg må løpe og ta dekning før den sprenger. En ting som derimot ikke er Kult er hvor fitte jævlig intenst alle menneskene i hele Afrika tydeligvis hater deg, fordi (og jeg overdriver seriøst ikke) det er bokstavelig talt umulig å reise noe som helst sted uten å bli hoppa av førti illsinte negere med AK-er. Med unntak av Bros, og to-tre NPC-er som gir deg oppdrag, er det faktisk ikke en eneste sjel i hele spillet som ikke ønske deg død med hele sitt legeme sekundet du våger å dukke opp i synsfeltet deres. Det kan godt hende det er en glimrende simulasjon av hvordan det er å være hvit mann i Afrika men fy faen anti-gøy-faktoren er bare gjennom taket. Når du til slutt blir cappa kan du heldigvis bli redda av en (tidligere nevnte) Bro, som skyter litt tilfeldig rundt seg for og så bære deg på skulderen noen meter ut av faresonen. Igjen, sånt er snadder og føles ganske boss. Det er masse slike systemer på gang og det er utvilsomt det mest spennende med Far Cry 2, det er bare synd det er så jævla hassle å utforske verdenen når den konstant hater og ønsker deg dævv.
Neste spill i haugen begynte jeg på for et par dager siden, nemlig Far Cry 2. Og .... ja. Det er et interessant spill på mange måter. Jeg har skikkelig sansen for hvor hardt Ubidubi kjører på med førstepersonsrealismen sin. Masse ekle animasjoner av at du plukker kuler ut av beinet eller brekker ting på plass hvis du er skada, dessuten teleporterer aldri ting på plass i henda dine: Du plukker alltid tydelig ting opp fra bakken, og åpner du dører ser du hånda rive i dørhåndtaket. Sånt er ganske kult og hjelper på ~*MY IMMERSION*~. Et annet klassisk Pro Game-tegn er (om noe overdrevet) slitasje på våpen: Rustne drittbørser låser seg i ny og ne, og til slutt faller de helt i stykker. Elsker uironisk når AG-3en bokstavelig talt brekker på midten samtidig som fem fyrer skyter på meg, eller når RPG-en fiser ut av det rustne røret og snurrer rundt i sirkel på bakken halvannen meter foran meg slik at jeg må løpe og ta dekning før den sprenger. En ting som derimot ikke er Kult er hvor fitte jævlig intenst alle menneskene i hele Afrika tydeligvis hater deg, fordi (og jeg overdriver seriøst ikke) det er bokstavelig talt umulig å reise noe som helst sted uten å bli hoppa av førti illsinte negere med AK-er. Med unntak av Bros, og to-tre NPC-er som gir deg oppdrag, er det faktisk ikke en eneste sjel i hele spillet som ikke ønske deg død med hele sitt legeme sekundet du våger å dukke opp i synsfeltet deres. Det kan godt hende det er en glimrende simulasjon av hvordan det er å være hvit mann i Afrika men fy faen anti-gøy-faktoren er bare gjennom taket. Når du til slutt blir cappa kan du heldigvis bli redda av en (tidligere nevnte) Bro, som skyter litt tilfeldig rundt seg for og så bære deg på skulderen noen meter ut av faresonen. Igjen, sånt er snadder og føles ganske boss. Det er masse slike systemer på gang og det er utvilsomt det mest spennende med Far Cry 2, det er bare synd det er så jævla hassle å utforske verdenen når den konstant hater og ønsker deg dævv.
Haha Far Cry 2 ja, har selv spilt det en del... Men gja opp rundt halvveis, historien i spillet henger virkelig ikke på greip. Den er altfor tyn og tja håpløs? Og det er mye kjøring rundt om i jungelen for nesten ingen ting. Pluss at fienden nesten alltid dukker opp på samme sted hele tiden, man merket det godt når man driver og kjører rundt og følger med på kartet. Synd det og historien skulle ødelegge spillet såpass, siden grafikken i spillet faktisk er ganske så nice
Husker det vanvittige gamingrushet jeg fikk, første gang jeg fikk en jeep etter meg. Endte opp med å kjøre utafor ei brygge, og gjemme meg i vannet til de stakk. Det der mistet derimot fort apellet når man innser at det skjer alt for ofte. I tillegg til at folka i de 150 checkpointene som man må gjennom til og fra missions respawner bare du snur ryggen til. De greiene der ødela spillet totalt.
Er bare et par justeringer som skal til for at det spillet der blir kult, men uten SDK ble det aldri noe av det.
Selv 4 år etter release, har ikke configsnokinga gitt noe resultater. Bortkasta potensial.
Er bare et par justeringer som skal til for at det spillet der blir kult, men uten SDK ble det aldri noe av det.
Selv 4 år etter release, har ikke configsnokinga gitt noe resultater. Bortkasta potensial.
Den siste uka har jeg kjørt igjennom de to nyeste Tomb Raider spilla som gikk for en slikk og nada på Eidos-salget til Steam.
Tomb Raider Anniversary er en slags remake/re-imagination av den aller første raidern og er et skikkelig go' spill som kan anbefales til alle. Kontrollene er tighte og føles alltid riktig ut, grafikken er A+ og puzzlesene er sånn passe varierte. Eneste jeg kan klage litt på er de teite bossfightene de har klart å presse inn på slutten av hvert område som bare er jalla og irriterende.
Tomb Raider Underworld derimot var litt skuffende. Her har de seff adda masse mer animasjoner og dill, så ting ser enda mer fancy ut, men dette resulterer seff i at det er vanskelig å få den samme gode flyten. Man må ofte være ekstrem varsom på hva man faktisk trykker på, og forskjellen på klatre en vegg eller bruke den som fraspark ut i et juv er ofte frustrerende liten. Man venner seg seff til sånt etterhvert, men jeg synes det mer forenklede greiene i Anniversary funka veldig mye bedre. Ellers er det et stygt overfokus på den ræva skytinga, noe som ikke har noe å gjøre i et spill som dette om du spør meg. Stort pluss for at det ikke er noen bossfights dog.
Tomb Raider Anniversary er en slags remake/re-imagination av den aller første raidern og er et skikkelig go' spill som kan anbefales til alle. Kontrollene er tighte og føles alltid riktig ut, grafikken er A+ og puzzlesene er sånn passe varierte. Eneste jeg kan klage litt på er de teite bossfightene de har klart å presse inn på slutten av hvert område som bare er jalla og irriterende.
Tomb Raider Underworld derimot var litt skuffende. Her har de seff adda masse mer animasjoner og dill, så ting ser enda mer fancy ut, men dette resulterer seff i at det er vanskelig å få den samme gode flyten. Man må ofte være ekstrem varsom på hva man faktisk trykker på, og forskjellen på klatre en vegg eller bruke den som fraspark ut i et juv er ofte frustrerende liten. Man venner seg seff til sånt etterhvert, men jeg synes det mer forenklede greiene i Anniversary funka veldig mye bedre. Ellers er det et stygt overfokus på den ræva skytinga, noe som ikke har noe å gjøre i et spill som dette om du spør meg. Stort pluss for at det ikke er noen bossfights dog.
Tror jeg nærmer siste boss på Grandia nå. Elsker spillet, men jRPGs er samtidig så sinnsykt kjedelig så jeg sitter alltid og surfer på mobilen mens folka er satt på auto fight i kamper. Også begynte jeg på nytt i både Mirror's Edge og The Darkness, to personlige klassikere. Men er så lei av førstepersonsskytere på konsoll, synd da at ME kjører ræv på maskinen min og Darkness ikke finnes på til PC 
( Uansett gode spill!
( Uansett gode spill!
Jeg coopet Dead Nation med nabbe i går. Det eier å slakte zombier og dette spillet kaster tusenvis av de etter deg og gir deg arsenalet til å håndtere de og, f.eks. følte jeg meg temmelig über med en fullt oppgradert rocket launcher som bokstavelig talt slengtykjer hele grupper ut av brettet, mens Nabbe hadde en forkjærlighet for en overdimensjonert zappergunner som kunne elektrogrille og stunlocke en halv skjerm med zombier (if done correctly). Dead Nation føyer seg deirmot inn i rekker over spill med ubrukelig flammekaster. Zombiene fortsetter å løpe rundt mens de brenner og du ender selv opp med å bli påtent pga dette, så backfire er nærmest uunngåelig.
Det vi også merket var vanskelighetsgraden de gangene spillet følte det ville utfordre oss skikkelig. Det gikk jevnt over greit, men det var for det første fort gjort å bli overveldet av bråter med zombier. I tillegg har spillet selvsagt en del überzombier som alene ikke er noe problem å takle men kan lage et helvete mikset opp med en skjerm full av vanlige zombier i tillegg. Attpåtil spilte vi på normal og lurte litt på hva de fire vanskelighetsgradene over dette innebærer.
Alt i alt en veldig kul spillen spesielt for de som digger coop (som meg), men vi merket på de siste brettene at spillet begynte å bli vel repetitivt. Det er bare noen av brettene som virkelig skiller seg ut fra ødelagt-by-mengden og litt over halvveis er det langt mellom nye typer fiender. Spillet er derimot veldig forseggjort. Kontrollen flyter godt med twinstickshooter-oppsettet, grafikken er både pen og funksjonell og klarer å både gjøre spillet mørkt og dystert i tillegg til å bruke farger aktivt for å fremheve viktige pickups og setpieces du kan interagere med og for å skille figuren din fra alle zombiene. Lyden er herlig til tross for at musikken til tider er litt for dunkadunk når det baller seg på med action.
Tross noen små skavanker kan dette anbefales til den usle hundrelappen det koster. Erketor approves.
Det vi også merket var vanskelighetsgraden de gangene spillet følte det ville utfordre oss skikkelig. Det gikk jevnt over greit, men det var for det første fort gjort å bli overveldet av bråter med zombier. I tillegg har spillet selvsagt en del überzombier som alene ikke er noe problem å takle men kan lage et helvete mikset opp med en skjerm full av vanlige zombier i tillegg. Attpåtil spilte vi på normal og lurte litt på hva de fire vanskelighetsgradene over dette innebærer.
Alt i alt en veldig kul spillen spesielt for de som digger coop (som meg), men vi merket på de siste brettene at spillet begynte å bli vel repetitivt. Det er bare noen av brettene som virkelig skiller seg ut fra ødelagt-by-mengden og litt over halvveis er det langt mellom nye typer fiender. Spillet er derimot veldig forseggjort. Kontrollen flyter godt med twinstickshooter-oppsettet, grafikken er både pen og funksjonell og klarer å både gjøre spillet mørkt og dystert i tillegg til å bruke farger aktivt for å fremheve viktige pickups og setpieces du kan interagere med og for å skille figuren din fra alle zombiene. Lyden er herlig til tross for at musikken til tider er litt for dunkadunk når det baller seg på med action.
Tross noen små skavanker kan dette anbefales til den usle hundrelappen det koster. Erketor approves.
Joda, kan si meg enig. Hadde jeg ikke følt at jeg har sett det spillet har å tilby på de timene vi spilte, så hadde jeg lett skaffet det.
Ellers har jeg spilt litt Dead Space 2, og med litt mener jeg at jeg har spilt et par timer eller så. Inntrykket så langt er at det er blitt veldig actiony, på godt og vondt. Der du i enern trasket rundt i mørket og lurte på hva som ventet rundt neste hjørne (vel, de første timene, det ble tross alt en smule forutsigbart etterhvert), er du i dette fra første øyeblikk klar over at det som venter rundt neste hjørne er enda mer pang-pang. På de to timene jeg har investert i det, så føles det som om jeg har knertet like mange necromoprhs som jeg gjorde i første halvdel av enern; jeg har et drøss med våpen å velge mellom, og ammo (på normal, i alle fall) er ikke akkurat en mangelvare. Fortsatt plenty med "BØ her kommer jeg ut av veggen"-øyeblikk, men det er liksom ikke like effektivt når du VET at noe kommer til å hoppe fram hvert femte minutt.
Men, det er pent å se på, og leveldesignet er et steg opp fra de endeløse, nesten identiske gangene i det første spillet. Ikke at det er enormt bra, men det duger. Litt rart er det at jeg i løpet av såpass kort spilletid har trasket gjennom tre eller fire barnerom, komplett med "creepy" barneromsmusikk, og at størstedelen av butikkfrontene jeg har sett har vært lekebutikker. Fortsatt ikke sett noen unge necromorphs da, så enten ble alle barn effektivt evakuert, eller så er the sprawl befolket av en haug med Lodiner.
Uansett, så virker det helt greit. Det er ikke like "skummelt" som det første var de de første timene, men det er for all del grei skuring. Om det er noe jeg virkelig, virkeliig, virkelig hater, så er det at en må stompe på lik for å få loot. Vedkommende som mente det var en god idé burde bli straffet på et vis. Greit at Isac er mentalt forstyrret, men å gå rundt og sinnastompe på ting etter de allerede er delt i fem ... ser ikke gleden.
Ellers har jeg spilt litt Dead Space 2, og med litt mener jeg at jeg har spilt et par timer eller så. Inntrykket så langt er at det er blitt veldig actiony, på godt og vondt. Der du i enern trasket rundt i mørket og lurte på hva som ventet rundt neste hjørne (vel, de første timene, det ble tross alt en smule forutsigbart etterhvert), er du i dette fra første øyeblikk klar over at det som venter rundt neste hjørne er enda mer pang-pang. På de to timene jeg har investert i det, så føles det som om jeg har knertet like mange necromoprhs som jeg gjorde i første halvdel av enern; jeg har et drøss med våpen å velge mellom, og ammo (på normal, i alle fall) er ikke akkurat en mangelvare. Fortsatt plenty med "BØ her kommer jeg ut av veggen"-øyeblikk, men det er liksom ikke like effektivt når du VET at noe kommer til å hoppe fram hvert femte minutt.
Men, det er pent å se på, og leveldesignet er et steg opp fra de endeløse, nesten identiske gangene i det første spillet. Ikke at det er enormt bra, men det duger. Litt rart er det at jeg i løpet av såpass kort spilletid har trasket gjennom tre eller fire barnerom, komplett med "creepy" barneromsmusikk, og at størstedelen av butikkfrontene jeg har sett har vært lekebutikker. Fortsatt ikke sett noen unge necromorphs da, så enten ble alle barn effektivt evakuert, eller så er the sprawl befolket av en haug med Lodiner.
Uansett, så virker det helt greit. Det er ikke like "skummelt" som det første var de de første timene, men det er for all del grei skuring. Om det er noe jeg virkelig, virkeliig, virkelig hater, så er det at en må stompe på lik for å få loot. Vedkommende som mente det var en god idé burde bli straffet på et vis. Greit at Isac er mentalt forstyrret, men å gå rundt og sinnastompe på ting etter de allerede er delt i fem ... ser ikke gleden.
Går i Super Star Wars på SNES'n. Sidescroller i Contra-stil, satt i Star Wars-universet, for de som ikke har spilt det. Er det én ting i det spillet som får pisset mitt til å koke, er det det at noen av fiendene ser ut til å ha et totalt uforutsigbart angrepsmønster. Det + at når ting skytes ut eller et lem blir slengt ut av en fiende, skjer det så fort at man bare kan drite i å prøve seg på noe dodging. I tillegg er dropsystemet så random. Av og til flakser du og plukker opp alskens healthbooster, mens andre ganger er det ingenting. Vanskelig å bygge noe særlig strategi rundt ting du gjør, annet enn at det er hyperviktig å ikke dø og miste powerups. Lengste jeg har klart meg til nå, er baren. Fikk så skamjuling av den bossen som sikkert drainer deg for 1/3 av livet ditt, før du i det hele tatt kan skade han. Sikkert bare den generelle talentløsheta mi som gjør ting vanskelig, men kult likevel.
sjæriff: http://www.cinemassacre.com/2011/02/03/avgn-star-wars/
Har ikke hatt så mye tid til spill for tiden, så det har ført til at jeg har testet ut en del småspill for Android og iOS. La det være sagt at jeg er jævlig lite tilhenger av touchscreen gaming, men av og til dukker det opp noen greir som faktisk fungerer bra.
Air Attack HD
Dette spillet stakk seg umiddelbart ut med temmelig flott grafikk og blodpumpende god musikk. Spillet er av ganske klassisk vertikal SHMUP-type, og går kort fortalt ut på å skyte og bombe alt med swastika på. Etter hvert som man skyter seg videre, dropper fiendene penger som kan brukes til å kjøpe inn nye våpen og diverse powerups. Flyet man kontrollerer følger fingeren din til punkt og prikke, noe spilldesignerne har utnyttet godt ved å lage kulemønstere og diverse hindere i banene som krever at man manøvrerer flyet med høy presisjon. Touchscreen-kontroller med såpass direkte input blir plutselig en stor fordel. Jeg testet først ut Android-versjonen på telefonen min, men det var ikke den fikk meg solgt. Problemet er, som med de fleste touchbaserte spill på små skjermer, at fingeren din kommer i veien for en del action. Om man spiller iPad-versjonen, derimot, så er det problemet mer eller mindre borte.
Majesty
La tilfeldigvis merke til at det er kommet en versjon av Majesty til Android her om dagen. Siden jeg liker PC-versjonen, tok jeg meg tid til å teste det ut. Spillet fungerer egentlig sjokkerende bra på liten skjerm. Mye av greia er nok at man ikke har direkte kontroll på units (noe man heller ikke har i PC-versjonen), så man slipper unna mye pirkearbeid som ellers må til i mer tradisjonelle RTS. Bør sjekkes ut om man har kjærlighet for strategi. Finnes gratis demo i Market.
Har ikke hatt så mye tid til spill for tiden, så det har ført til at jeg har testet ut en del småspill for Android og iOS. La det være sagt at jeg er jævlig lite tilhenger av touchscreen gaming, men av og til dukker det opp noen greir som faktisk fungerer bra.
Air Attack HD
Dette spillet stakk seg umiddelbart ut med temmelig flott grafikk og blodpumpende god musikk. Spillet er av ganske klassisk vertikal SHMUP-type, og går kort fortalt ut på å skyte og bombe alt med swastika på. Etter hvert som man skyter seg videre, dropper fiendene penger som kan brukes til å kjøpe inn nye våpen og diverse powerups. Flyet man kontrollerer følger fingeren din til punkt og prikke, noe spilldesignerne har utnyttet godt ved å lage kulemønstere og diverse hindere i banene som krever at man manøvrerer flyet med høy presisjon. Touchscreen-kontroller med såpass direkte input blir plutselig en stor fordel. Jeg testet først ut Android-versjonen på telefonen min, men det var ikke den fikk meg solgt. Problemet er, som med de fleste touchbaserte spill på små skjermer, at fingeren din kommer i veien for en del action. Om man spiller iPad-versjonen, derimot, så er det problemet mer eller mindre borte.
Majesty
La tilfeldigvis merke til at det er kommet en versjon av Majesty til Android her om dagen. Siden jeg liker PC-versjonen, tok jeg meg tid til å teste det ut. Spillet fungerer egentlig sjokkerende bra på liten skjerm. Mye av greia er nok at man ikke har direkte kontroll på units (noe man heller ikke har i PC-versjonen), så man slipper unna mye pirkearbeid som ellers må til i mer tradisjonelle RTS. Bør sjekkes ut om man har kjærlighet for strategi. Finnes gratis demo i Market.
Kan jo nevne at jeg har pløyd gjennom Gemini Rue.
Hva kan man si om det spillet? Jeg skal prøve å skrive litt her.
Settingen er i fremtiden på en annen planet med et navn jeg ikke husker. Du er en Eks-leiemorder og du er vel en slags detektiv ved navn Azriel Odin, og du er på jakt etter din lillebror.
Stilen til spillet er oldschool point'n'click og grafikken er også meget old school. Måten man gjør ting på er så old school at det til tider er litt irriterende. Du skal for eksempel inn i en dør som er i en annen etasje utenpå bygget, men hver gang du skal inn der så MÅ du trykke på stigen først. Det høres ikke så gærent ut kanskje, men du kommer til å reagere på det for det er mange steder du må gjøre dette hele tiden, og med backtracking så er ikke det alltid like moro.
Det er vel også en del teite ting, som f.eks på et punkt ute i spillet hvor du har funnet en person som aldri tar telefonen, hvis du prøver å ringe han mens han er i samme rom som deg så sier han noe sånt som: "hmm. Han tar ikke telefonen, får prøve å finne han istedet."
Men bortsett fra sånne ting så syntes jeg spillet var helt knall. Syntes det var ganske velskrevet, ikke at jeg har noe å si på det punktet. Historien er ganske rippet fra Blade Runner, noe jeg ikke synes er negativt, for det er allikevel såpass forskjellig at det overrasket meg på en del punkter allikevel.
Hvis jeg skulle gitt spillet en score så ville det blitt 8.5 av 10. Kompisen min som jeg spilte det sammen med syntes at de kunne ha laget grafikken litt bedre rett og slett for det er en del objekter du skal plukke opp som er veldig vanskelig å se, men jeg syntes grafikken og designet var perfekt sånn som det var, men de kunne kanskje gjort noe med highlighting av objekter som til tider er så vanskelig å se at jeg måtte bruke walkthrough for å finne de.
Men er du fan av gamle adventure, point'n'click spill fra Lucas Arts, eller Westwood (rest in peace) så er dette spillet for deg.
jo, jeg skrev ikke så mye om ting som skjer for det er ikke så mye jeg føler jeg kan skrive pga spoilere
Hva kan man si om det spillet? Jeg skal prøve å skrive litt her.
Settingen er i fremtiden på en annen planet med et navn jeg ikke husker. Du er en Eks-leiemorder og du er vel en slags detektiv ved navn Azriel Odin, og du er på jakt etter din lillebror.
Stilen til spillet er oldschool point'n'click og grafikken er også meget old school. Måten man gjør ting på er så old school at det til tider er litt irriterende. Du skal for eksempel inn i en dør som er i en annen etasje utenpå bygget, men hver gang du skal inn der så MÅ du trykke på stigen først. Det høres ikke så gærent ut kanskje, men du kommer til å reagere på det for det er mange steder du må gjøre dette hele tiden, og med backtracking så er ikke det alltid like moro.
Det er vel også en del teite ting, som f.eks på et punkt ute i spillet hvor du har funnet en person som aldri tar telefonen, hvis du prøver å ringe han mens han er i samme rom som deg så sier han noe sånt som: "hmm. Han tar ikke telefonen, får prøve å finne han istedet."
Men bortsett fra sånne ting så syntes jeg spillet var helt knall. Syntes det var ganske velskrevet, ikke at jeg har noe å si på det punktet. Historien er ganske rippet fra Blade Runner, noe jeg ikke synes er negativt, for det er allikevel såpass forskjellig at det overrasket meg på en del punkter allikevel.
Hvis jeg skulle gitt spillet en score så ville det blitt 8.5 av 10. Kompisen min som jeg spilte det sammen med syntes at de kunne ha laget grafikken litt bedre rett og slett for det er en del objekter du skal plukke opp som er veldig vanskelig å se, men jeg syntes grafikken og designet var perfekt sånn som det var, men de kunne kanskje gjort noe med highlighting av objekter som til tider er så vanskelig å se at jeg måtte bruke walkthrough for å finne de.
Men er du fan av gamle adventure, point'n'click spill fra Lucas Arts, eller Westwood (rest in peace) så er dette spillet for deg.
jo, jeg skrev ikke så mye om ting som skjer for det er ikke så mye jeg føler jeg kan skrive pga spoilere
Apropos det så vil jeg trykke "like" på siggen til Justin.
Joda, kjøpte meg Assassassin's Creed: Brødrehetta siden det endelig har kommet ut. Til PC, ja. Spilte AC2 på PS3 og ble passe forsynt av framedrops og generell halting, og på mesterrasen er det så klart borte. Det kan også virke som om jeg fikk med den Da Vinci-DLC-pakka på kjøpet, så jeg er en glad laks. Spesielt siden Brotherhood kaster bort mye mindre tid på starten, det er et par kjappe "dette har skjedd"-oppdrag som bringer deg up to speed og setter scena for det nye plottet og så er det ut på eventyr. Veldig lite har endra seg fra AC2, men likevel føles det mye friskere og flottere. Istedenfor de mange små dassbyene du måtte dille gjennom for å komme til de kule stedene i AC2, foregår nå hele spillet (iallfall etter hva jeg har hørt) i Roma og det eier. Det ser nydelig ut, landemerker finnes overalt og ting å samle er nå nede på et vettugt nivå (ti fjær istedenfor hundre, femti eller så Borgia-flagg).
Isteden kan du koze deg med det som tross alt er kjernen i spillet, nemlig å deise rundt på fasader og å assassassinifisere gærninger med kniv. Ikke veit jeg hva som er blitt gjort (hvis noe) siden AC2, men slåssinga føles mer ordentlig. Flyten er bedre, liksom. Det er lettere å få til execution streaks og terskelen for å ta en instant takedown virker som om den er lavere. Og, så klart, det er like moro som alltid å utforske byen. Som forøvrig er mye større og mer interessant enn noe jeg husker fra AC2.
Og så har vi setpieces, la meg fortelle deg om dem. Fra AC2 har vi fortsatt mausoleene som låser opp en superpimp rustning, men i tillegg har du mange små fort rundt omkring hvor en superslem kaptein holder hus. Målet i hvert av fortene er å knerte kapteinen før han rekker å stikke av, og dette er ofte et lite puzzle i form av at du må speide litt rundt og finne ut hvem du skal drepe for å komme deg nære nok uten at han stikker. Det er ikke Hitman, men det er artig likevel. Så skal du klatre opp på et tårn i fortet og brenne skiten til grunnen. Dermed får du låst opp nye muligheter til å renovere butikker (Borgia har noe imot penger tydeligvis, siden de ikke lar sjappene drive og tyner dem for spenn eller noe), fast travel-punkter og annet snacks.
Kan også nevne at jeg aldri gadd å runde AC2 så plottet mekker cirka null sans, ikke at det er så farlig siden det bare er en unnskyldning for å kunne stabbe dudes, se noen pupper og høre på timevis med horribel kvasi-italiensk. Godt å se at Ubi fortsatt tror jeg er komplett tulling og tekster både "hei" og "jeg står i stor gjeld til deg, nådige frue, takk for alt du har gjort for meg" på lik linje. Ikke at det gjør noen ting at teksten oversetter når manusforfatterne innimellom har giddet å slå opp på Google Translate, det er bare litt vittig at de tror folk ikke skjønner hva "bene", "grazie" og "ser" betyr.
Og hvis noen lurer på hvordan et ganske pent PC-spill ser ut nå om dagen så blir det noe sånt som dette.
Joda, kjøpte meg Assassassin's Creed: Brødrehetta siden det endelig har kommet ut. Til PC, ja. Spilte AC2 på PS3 og ble passe forsynt av framedrops og generell halting, og på mesterrasen er det så klart borte. Det kan også virke som om jeg fikk med den Da Vinci-DLC-pakka på kjøpet, så jeg er en glad laks. Spesielt siden Brotherhood kaster bort mye mindre tid på starten, det er et par kjappe "dette har skjedd"-oppdrag som bringer deg up to speed og setter scena for det nye plottet og så er det ut på eventyr. Veldig lite har endra seg fra AC2, men likevel føles det mye friskere og flottere. Istedenfor de mange små dassbyene du måtte dille gjennom for å komme til de kule stedene i AC2, foregår nå hele spillet (iallfall etter hva jeg har hørt) i Roma og det eier. Det ser nydelig ut, landemerker finnes overalt og ting å samle er nå nede på et vettugt nivå (ti fjær istedenfor hundre, femti eller så Borgia-flagg).
Isteden kan du koze deg med det som tross alt er kjernen i spillet, nemlig å deise rundt på fasader og å assassassinifisere gærninger med kniv. Ikke veit jeg hva som er blitt gjort (hvis noe) siden AC2, men slåssinga føles mer ordentlig. Flyten er bedre, liksom. Det er lettere å få til execution streaks og terskelen for å ta en instant takedown virker som om den er lavere. Og, så klart, det er like moro som alltid å utforske byen. Som forøvrig er mye større og mer interessant enn noe jeg husker fra AC2.
Og så har vi setpieces, la meg fortelle deg om dem. Fra AC2 har vi fortsatt mausoleene som låser opp en superpimp rustning, men i tillegg har du mange små fort rundt omkring hvor en superslem kaptein holder hus. Målet i hvert av fortene er å knerte kapteinen før han rekker å stikke av, og dette er ofte et lite puzzle i form av at du må speide litt rundt og finne ut hvem du skal drepe for å komme deg nære nok uten at han stikker. Det er ikke Hitman, men det er artig likevel. Så skal du klatre opp på et tårn i fortet og brenne skiten til grunnen. Dermed får du låst opp nye muligheter til å renovere butikker (Borgia har noe imot penger tydeligvis, siden de ikke lar sjappene drive og tyner dem for spenn eller noe), fast travel-punkter og annet snacks.
Kan også nevne at jeg aldri gadd å runde AC2 så plottet mekker cirka null sans, ikke at det er så farlig siden det bare er en unnskyldning for å kunne stabbe dudes, se noen pupper og høre på timevis med horribel kvasi-italiensk. Godt å se at Ubi fortsatt tror jeg er komplett tulling og tekster både "hei" og "jeg står i stor gjeld til deg, nådige frue, takk for alt du har gjort for meg" på lik linje. Ikke at det gjør noen ting at teksten oversetter når manusforfatterne innimellom har giddet å slå opp på Google Translate, det er bare litt vittig at de tror folk ikke skjønner hva "bene", "grazie" og "ser" betyr.
Og hvis noen lurer på hvordan et ganske pent PC-spill ser ut nå om dagen så blir det noe sånt som dette.
