Må se å få starta på Breedahood igjen nå som den ad-onen er ute. Blir noe å gjøre etter at jeg har runna:
Kirby sitt episke garn. Har du en Wii og ingen planer om å snappe opp dette på et eller annet tidspunkt så hater jeg deg, så enkelt er det. Storyen går ut på at Kirby eter tomaten til en fæl trollmann lagd av garn og som straff blir han sugd inn i en sokk fyren har rundt halsen. Der inne er alt lagd av garn, hyssing og stoff, selv Kirby som bare er litt hyssing. Her møter han Prince Fluff som er regent i dette garnlandet og sammen bestemmer de seg for å repaprere riket og være generelle helter. Også skal de spise masse kake.
Dette er en ypperlig 2D platformer hvor kontrollen sitter som støpt. Kirby og Fluff har ikke så mange moves, men alt fungerer 100% og det er ikke no waggle for de som missliker det. Fra tid til annen blir heltene om til diverse kjøretøyer og dingser som passer inn i temaet til brettet. Det veier opp for at Kirby ikke lenger kan spise og få kreftene til fiender. Omtrent hvert brett har et unikt tema relatert til verdenen det befinner seg i. Man har fek.s en havverden og her finner man brett som sjørøverskip, øde øyer eller et undervannsbrett hvor man blir om til delphin (fysj!). Særlig siste verden er noe alle fans av orginalspilla kan glede seg til. Bossene er en mix av gamle og nye, men alle byr på orginale twister i sin nye garnform. Metaknight er forøvrig som alltid en dick å fighte.
Grafikken er dritlekker til å være Wii. Faktisk er den dritlekker, punktum. Alt er lagd av forskjellige håndarbeidsmatrialer og det funker dritbra. Animasjonene er og utrolig fete i all sin enkelhet. Alt i alt gir det veldige vibber til øst-europeisk animasjon på 80-tallet.
Musikken er og koselig. For det meste går det orginale komposisjoner, men og noen av klassikerne får lov å skinne. Synd Nintendo ikke spanderte orkesterinnspilling på det som Mario Galaxy, men det funker.
Den største debatten rundt spillet har vel vært at det er for lett. Det har vel Kirbyer for det meste alltid vært og her er det ikke slutten på et brett i seg selv som er målet, det er highscoren. Man plukker opp juveler underveis og målet er å komme seg uskadd gjennom alle utfordringene. Blir man truffet ender man opp som Sonic ved at alle juvelene spretter ut og man må forte seg opp å snappe dem opp igjen. Da får man uansett dårligere score på slutten siden det og gir bonus for å spille feilfritt. Så detter man ned i et høl, mister omtrent alle juvelene og ragerestarter brettet fordi
. Spillet er som sagt lett, men det er og jævla utfordrende til tider.
Sist av alt bør leiligheten til Kirby nevnes. Han har en liten stue man får lov til å innrede med stæsj man finner på bretta eller kjøper i to butikker. Det har ingen funksjon annet enn å være koselig og om ikke Nintendo tvangsinnfører det i alle spill ala Mario og Zelda framover blir det ræg.
Kirby sitt episke garn. Har du en Wii og ingen planer om å snappe opp dette på et eller annet tidspunkt så hater jeg deg, så enkelt er det. Storyen går ut på at Kirby eter tomaten til en fæl trollmann lagd av garn og som straff blir han sugd inn i en sokk fyren har rundt halsen. Der inne er alt lagd av garn, hyssing og stoff, selv Kirby som bare er litt hyssing. Her møter han Prince Fluff som er regent i dette garnlandet og sammen bestemmer de seg for å repaprere riket og være generelle helter. Også skal de spise masse kake.
Dette er en ypperlig 2D platformer hvor kontrollen sitter som støpt. Kirby og Fluff har ikke så mange moves, men alt fungerer 100% og det er ikke no waggle for de som missliker det. Fra tid til annen blir heltene om til diverse kjøretøyer og dingser som passer inn i temaet til brettet. Det veier opp for at Kirby ikke lenger kan spise og få kreftene til fiender. Omtrent hvert brett har et unikt tema relatert til verdenen det befinner seg i. Man har fek.s en havverden og her finner man brett som sjørøverskip, øde øyer eller et undervannsbrett hvor man blir om til delphin (fysj!). Særlig siste verden er noe alle fans av orginalspilla kan glede seg til. Bossene er en mix av gamle og nye, men alle byr på orginale twister i sin nye garnform. Metaknight er forøvrig som alltid en dick å fighte.
Grafikken er dritlekker til å være Wii. Faktisk er den dritlekker, punktum. Alt er lagd av forskjellige håndarbeidsmatrialer og det funker dritbra. Animasjonene er og utrolig fete i all sin enkelhet. Alt i alt gir det veldige vibber til øst-europeisk animasjon på 80-tallet.
Musikken er og koselig. For det meste går det orginale komposisjoner, men og noen av klassikerne får lov å skinne. Synd Nintendo ikke spanderte orkesterinnspilling på det som Mario Galaxy, men det funker.
Den største debatten rundt spillet har vel vært at det er for lett. Det har vel Kirbyer for det meste alltid vært og her er det ikke slutten på et brett i seg selv som er målet, det er highscoren. Man plukker opp juveler underveis og målet er å komme seg uskadd gjennom alle utfordringene. Blir man truffet ender man opp som Sonic ved at alle juvelene spretter ut og man må forte seg opp å snappe dem opp igjen. Da får man uansett dårligere score på slutten siden det og gir bonus for å spille feilfritt. Så detter man ned i et høl, mister omtrent alle juvelene og ragerestarter brettet fordi
. Spillet er som sagt lett, men det er og jævla utfordrende til tider.Sist av alt bør leiligheten til Kirby nevnes. Han har en liten stue man får lov til å innrede med stæsj man finner på bretta eller kjøper i to butikker. Det har ingen funksjon annet enn å være koselig og om ikke Nintendo tvangsinnfører det i alle spill ala Mario og Zelda framover blir det ræg.
