Hva spiller du for tiden?

Jeg spiller ikke siste Silent Hill for det er i posten. :argh:
Derimot fikk jeg starta på Rayman Origins som blei slippi på Steam i går og det er fett. Jeg er ikke helt fan av hvor mye det legger opp til at man skal fullføre brett perfekt og digger ikke det arkaiske designet hvor man dør av en eller to hits og det er litt mangel på checkpoints. Alikevel er det en super platformer med dritfin grafikk. Minst blant de fem peneste 2D-spilla noensinne. Sånn ellers hater jeg Rayman og har gjort det siden det første spillet. Heldigvis kan man drite i ham og spille som en masse andre pinglefjomser og late som det er et helt annet spill. :p
Modern Times til Tropico 4 dukka og opp i går og er en add-on. I orginalen slutter spillet senest i 2000, men her fortsetter det altså en god stund framover. Allerede før det vil man merke forskjeller som at biler blir modernisert og man kan etterhvert bytte ut eller oppgradere gamle bygninger. Det er såklart og nye måter å plage innbyggerne på som å forby internett og homofili. =D
Jeg fant forøvrig en bug som gjorde at noen av innbyggerne mine ble permanent stasjonert på barene rundt omkring i byen min. Det er vel på sett og vis realistisk, men litt upraktisk siden de da ikke jobber og til slutt vil dø av matmangel. Heldigvis (desverre? ) løste det seg ved å rive og bygge barene på nytt.
 
Er jeg den eneste som synes at den kunstneriske regien på Rayman Origins er usympatisk? Minner meg litt om slike tegninger de kule gutta tegnet på barneskolen, med øyne som popper ut og hjernemasse klint etter veggene.

Her i gården går det i GameCube om dagen; jeg handler brukt og koser meg med å skru tiden 10 år tilbake. Spiller Killer 7 og Super Mario Sunshine, som alle vet er dritbra, men jeg spiller også R: Racing og Star Fox Adventures, som en liten historieleksjon. Og så skrapte jeg med meg et James Bond-spill og Star Wars Clone Wars som jeg skal kose meg med i helgen. Majora's Mask har jeg handlet også, og det er en drøm å spillet med Classic Controller deluxe eller hva den heter – vilt mye bedre enn den opprinnelige N64-kontrolleren. Fett spill er det også.
 
Er jeg den eneste som synes at den kunstneriske regien på Rayman Origins er usympatisk? Minner meg litt om slike tegninger de kule gutta tegnet på barneskolen, med øyne som popper ut og hjernemasse klint etter veggene.
Jeg ser på en måte hva du mener, men jeg liker sånne tegnestiler fortsatt så det går bra. Bortsett fra Rayman, han sitt design er fremdeles pur kreft.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Lodin skrev:
Jeg ser på en måte hva du mener, men jeg liker sånne tegnestiler fortsatt så det går bra. Bortsett fra Rayman, han sitt design er fremdeles pur kreft.
Det er den Justin Bieber-sveisen.


 

Shinra85

Spillegals effort emo
:eng: Cobain
 
Bakgrunnene i Origins er nydelige men ja, alt av karakterdesign er heslig.
 

Jæveltango

Pepperoni Playboy
Spiller Portal 2 på Xbox 360.

Første gang jeg spiller det. Aner ikke hvorfor jeg ikke har plukket det opp før, det måtte ha droppet samtidig som noen andre storspill.
Det var godt å spille noe som har et rolig tempo, der man kan dvele ved de ulike scenarioene i steden for at det skal gå i hundre konstant. Som Edge skrev i sin review, så er Valve "(...) a master of the wordless narrative" og det kommer virkelig godt frem her. Den sparsommelige bruken av musikk underbygger også dette.
Når det gjelder humoren i spillet så er vel det meste sagt. Merchant var en genistrek!
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Er jeg den eneste som synes at den kunstneriske regien på Rayman Origins er usympatisk? Minner meg litt om slike tegninger de kule gutta tegnet på barneskolen, med øyne som popper ut og hjernemasse klint etter veggene.
Skjønner ikke helt hva du mener. Jeg synes stilen i Rayman Oranges minner om greier som Asterix og Iznogoud, og det er liksom noe av det beste du kan etterligne når du skal mekke 2D-grafikk i min bok, iallfall.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Testa litt Ridge Racer: Unbounded Dubstep Edition akkurat. Dubstep Edition for på soundtracket finner man, i tillegg til utvalgte Sampling Masters Pultost-låter fra eldre spill, artister som Skrillex, Noisia, Scratch Perverts og lignende saker. Bare en liten heads-up. Uansett, dette er da - som noen kanskje veit - det første Ridge Racer-spillet Namco ikke har laget selv, men heller slengt over til finske Bugbear som tidligere har laget FlatOut-spillene (altså ikke det nyeste, som etter sigende er en haug med promp). Det føles, ikke overraskende, som en krysning mellom Ridge Racer og FlatOut; det er drifting som står i sentrum, med spesielle greier du kan ødelegge med boosten du får fra driftinga som ekstrasnacks. Dessuten har du Takedown-mekanikken fra Burnout (kalt Frags i Unbounded), så... vel, det føles kanskje mest av alt som et nytt Burnout-spill.

Likevel er det noe eget med Unbounded som gjør det verdt å sjekke ut. Mekanikkene er hårfint balansert, sånn at du ikke bare kan kræsje deg til seier. Den velkjente drift-assisten fra Ridge Racer (hvor du dras etter nesa gjennom hver sving) finnes ikke her, så du må faktisk øve inn gode kjørelinjer på banene for å ha en sjanse. Det er også andre typer løp hvor man ikke skal rasere bygninger; hittil har jeg kjørt Drift Attack (gjett hva det er om å gjøre der), Time Attack (fres gjennom en stunt-bane hvor du må samle opp ikoner for å få boost og mer tid), og streite gateløp hvor du ikke kan sprenge stæsj eller ta takedowns.

Som man kunne se i Eurogamers omtale av spillet har Unbounded en egen drifteknapp istedenfor at man bare bremser og legger seg bredt for å drifte, og jeg synes det fungerer knall. Så lenge du holder inne drifteknappen (B på Xbox 360-kontrolleren jeg har på PC-en) slipper bakhjulene taket, og kunststykket er å balansere drift og styring slik at du kan kontrollere driften optimalt. Dette har vært essensen i Ridge Racer i lang tid, men i Unbounded - takket være at de fleste bilene har bakhjulstrekk og at du ikke lenger dras gjennom løypa - er det mye lettere å pådra seg overstyring, noe som så klart igjen kan snus til en fordel. Akkurat i øyeblikkene hvor du bryter med bilen for å få styrt den dit du vil, er det Unbounded virkelig finner sin egen identitet. Jeg kan ikke huske noe spill hvor det er like tilfredsstillende å mestre driftinga som dette.

For å låse opp nye baner må du seff grinde XP, og det får du ved gode plasseringer i løp, store ødeleggelser, mange frags, god drifting, hopp, etc. Kort fortalt føles det ikke som noe pliktløp å spille banene om igjen; hvert løp blir forskjellig hver gang du kjører det takket være aggressiv AI (heldigvis tar det ikke tredve timer før spillet blir utfordrende som i de forrige RR-spillene), og selv om du kommer sist får du en god slump XP som låser opp nye biler og baner. Og hvis du blir lei av banene som følger med, kan du mekke dine egne (noe jeg ikke har testa ennå). Hadde mine tvil til dette spillet, men jaggu står det ikke i fare for å bli en ny Ridge Racer-favoritt her i gården.

Kan nevne at det er PC-versjonen jeg har testa, og det var ikke mange tegn til lat konsollportering ute og gikk. Ville kanskje ikke regna med at det er spesielt moro å spille det med tastatur, dog.
 
Mass Effect 3. Derfor er det ekstra tungt å sitte på jobb og skrive nevrokirurgiske journaler om masseeffekt. Lengter tilbake til Normandy SR-2. Kjeppen Sheppen min fikk sitt første kyss i går :)
Man-2-man action :riffa: