Testa litt Ridge Racer: Unbounded Dubstep Edition akkurat. Dubstep Edition for på soundtracket finner man, i tillegg til utvalgte Sampling Masters Pultost-låter fra eldre spill, artister som Skrillex, Noisia, Scratch Perverts og lignende saker. Bare en liten heads-up. Uansett, dette er da - som noen kanskje veit - det første Ridge Racer-spillet Namco ikke har laget selv, men heller slengt over til finske Bugbear som tidligere har laget FlatOut-spillene (altså ikke det nyeste, som etter sigende er en haug med promp). Det føles, ikke overraskende, som en krysning mellom Ridge Racer og FlatOut; det er drifting som står i sentrum, med spesielle greier du kan ødelegge med boosten du får fra driftinga som ekstrasnacks. Dessuten har du Takedown-mekanikken fra Burnout (kalt Frags i Unbounded), så... vel, det føles kanskje mest av alt som et nytt Burnout-spill.
Likevel er det noe eget med Unbounded som gjør det verdt å sjekke ut. Mekanikkene er hårfint balansert, sånn at du ikke bare kan kræsje deg til seier. Den velkjente drift-assisten fra Ridge Racer (hvor du dras etter nesa gjennom hver sving) finnes ikke her, så du må faktisk øve inn gode kjørelinjer på banene for å ha en sjanse. Det er også andre typer løp hvor man ikke skal rasere bygninger; hittil har jeg kjørt Drift Attack (gjett hva det er om å gjøre der), Time Attack (fres gjennom en stunt-bane hvor du må samle opp ikoner for å få boost og mer tid), og streite gateløp hvor du ikke kan sprenge stæsj eller ta takedowns.
Som man kunne se i Eurogamers omtale av spillet har Unbounded en egen drifteknapp istedenfor at man bare bremser og legger seg bredt for å drifte, og jeg synes det fungerer knall. Så lenge du holder inne drifteknappen (B på Xbox 360-kontrolleren jeg har på PC-en) slipper bakhjulene taket, og kunststykket er å balansere drift og styring slik at du kan kontrollere driften optimalt. Dette har vært essensen i Ridge Racer i lang tid, men i Unbounded - takket være at de fleste bilene har bakhjulstrekk og at du ikke lenger dras gjennom løypa - er det mye lettere å pådra seg overstyring, noe som så klart igjen kan snus til en fordel. Akkurat i øyeblikkene hvor du bryter med bilen for å få styrt den dit du vil, er det Unbounded virkelig finner sin egen identitet. Jeg kan ikke huske noe spill hvor det er like tilfredsstillende å mestre driftinga som dette.
For å låse opp nye baner må du seff grinde XP, og det får du ved gode plasseringer i løp, store ødeleggelser, mange frags, god drifting, hopp, etc. Kort fortalt føles det ikke som noe pliktløp å spille banene om igjen; hvert løp blir forskjellig hver gang du kjører det takket være aggressiv AI (heldigvis tar det ikke tredve timer før spillet blir utfordrende som i de forrige RR-spillene), og selv om du kommer sist får du en god slump XP som låser opp nye biler og baner. Og hvis du blir lei av banene som følger med, kan du mekke dine egne (noe jeg ikke har testa ennå). Hadde mine tvil til dette spillet, men jaggu står det ikke i fare for å bli en ny Ridge Racer-favoritt her i gården.
Kan nevne at det er PC-versjonen jeg har testa, og det var ikke mange tegn til lat konsollportering ute og gikk. Ville kanskje ikke regna med at det er spesielt moro å spille det med tastatur, dog.