Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Har spilt mye Borderlands i helga. Det er... greit? Det føles veldig livløst. Det er nesten som om "Jeg" (Les: Karakteren) mangler motivasjon for å gå videre, mest fordi historien er utrolig dårlig. På plussiden så er selve skytedelen veldig gøy. Massevis av våpen og skytefølelsen er god. Cel-shadinga er også pen.
Et typisk 7/10 spill.
Et typisk 7/10 spill.
Oppi all kvalmen og gnøhinga prøver jeg meg på litt La-Mulana som endelig er ute. Det er da en ny distributør som fokuserer hovedsaklig på å oversette og gi ut japanske indier og det er jo et verdig formål. De har og godbiter som Yume Nikki og de er såklart gratis.
Uansett er La-Mulana en Metroidvania med meget høy vansklighetsgrad. Man spiller enda en liten Indiana Jones som skal utforske skumle ruiner. Dette er dog det motsatte av Spelunky siden alt er fast og man saver progresjonen sin. Det er og som sagt dritvanskelig hovedsaklig siden man driver med mye pussling. Heldigvis er den nye oversettelsen kjempebra og de har gjort de fleste pusslene mer logiske så det skal gå ann å pløye gjennom uten guide. Tidligere kunne man trekke i en spake på ene siden av kartet, få et dårlig oversatt clue og så selv måtte finne ut at ei dør på andre sida var åpna, men det er det slutt på. Det er bra siden dette spillet og er sinnsykt mye større enn andre 'vaniaer.
Uansett er La-Mulana en Metroidvania med meget høy vansklighetsgrad. Man spiller enda en liten Indiana Jones som skal utforske skumle ruiner. Dette er dog det motsatte av Spelunky siden alt er fast og man saver progresjonen sin. Det er og som sagt dritvanskelig hovedsaklig siden man driver med mye pussling. Heldigvis er den nye oversettelsen kjempebra og de har gjort de fleste pusslene mer logiske så det skal gå ann å pløye gjennom uten guide. Tidligere kunne man trekke i en spake på ene siden av kartet, få et dårlig oversatt clue og så selv måtte finne ut at ei dør på andre sida var åpna, men det er det slutt på. Det er bra siden dette spillet og er sinnsykt mye større enn andre 'vaniaer.
Jeg presterte å starte opp PixelJunk Eden ved et uhell på Steam. Først ble jeg en smule irritert fordi da må man vente på produsent-logoen og til title-screenen dukker opp før man quitter spillet, men da jeg hadde kommet så langt sa jeg whattheheck og bestemte meg for å spille det kjapt før jeg ga meg. Jeg endte opp med å sitte en time og spille det...
Jeg veit ikke hva det er med det spillet, det er vanedannende på en merkelig måte. Det er ikke utrolig gøy, men herregud så avslappende det er å spille det. Man tenker veldig lite (hele spillet er kun styrt med høyre/venstre museknapp) og grafikken er herlig semi-abstrakt, mens musikken er noe jeg ville kalt hypnose-ambient-techno hvis det var en sjanger. Hvis jeg skal være kritisk kan man lett si at spillet har mange mangler og at gameplay-messig er det mye potensiale her jeg føler ikke blir utnyttet på en veldig bra måte. Men jeg gidder ikke det, fordi det minimalismen som gjør spillet bra. det burde ikke være mer komplekst. Alt i alt et solid slappe-av-spill, men som sagt er det ikke noe særlig underholdende på den "tradisjonelle" måten.
Jeg veit ikke hva det er med det spillet, det er vanedannende på en merkelig måte. Det er ikke utrolig gøy, men herregud så avslappende det er å spille det. Man tenker veldig lite (hele spillet er kun styrt med høyre/venstre museknapp) og grafikken er herlig semi-abstrakt, mens musikken er noe jeg ville kalt hypnose-ambient-techno hvis det var en sjanger. Hvis jeg skal være kritisk kan man lett si at spillet har mange mangler og at gameplay-messig er det mye potensiale her jeg føler ikke blir utnyttet på en veldig bra måte. Men jeg gidder ikke det, fordi det minimalismen som gjør spillet bra. det burde ikke være mer komplekst. Alt i alt et solid slappe-av-spill, men som sagt er det ikke noe særlig underholdende på den "tradisjonelle" måten.
Hva er det tid for? Det er tid for deng.
Wrestling Mpire er en serie som har eksistert i årevis og mekkes av en kar, Mat Dickie. Om det navnet lyder kjent så er det fordi han også har mekka The You Testament hvor man spiller Jesus sin trettende disippel. Der lærer man magi av Jesus samt at man kan wrestle med ham. Wrestlingbiten fra det spillet stammer fra WM og er høydepunktet.
Uansett har jeg spilla litt med en kar som heter Dan Malarky. Han er en svær branne og ble fort plukka opp av Maple Leaf Wrestling som da er en kanadisk liga. Etter Ca. ett år hvor han raserte alt og bare tapte en kamp har ting skjedd. Spillets utgave av WWE plukka han opp og lønna gikk fra 700 og no til 5000 dollars i uka. Pluss helseforsikring. Weewt!
Sjefen til ligaen er såklart Vince McMahon bare at han heter Victor McCoy i denne verdenen. Han er fortsatt en dick og den første matchen min er mot sønnen hans Shane\Shannon. Stort sett alle wrestlerne i spillet er basert på ekte folk bare med navn så ræva at kun Mat Dickie kunne kommet på dem.
Booyah! Dette blir en højdare.
Klokka dinger og jeg har tatt med et søppelspann inn i ringen. Jeg blir diska om jeg bruker det aktivt, men ingen bryr seg om jeg pælmer Shane inn i det.
Noe jeg såklart gjør. Legg og merke til den fine
en. Det er en fyr borti England som har pussa opp de fleste teksturene til dette og den plakaten donerte jeg.
Dommern er en dick og lar Vince komme inn i ringen for å lage faen så han får og smake spannet. Såklart ingen reprisalier.
Vince prøver seg igjen...
men må gi opp og jeg vinner ved pinfall.
Etter matchen får man fine avisoppslag. Stats og sånn oppdateres i forhold til matchen og om man virkelig skada noen kan de bli permanent ødelagte. Eller de kan dø. Dette er et wrestlingspill hvor man kan drepe folk.
Etterpå ber Vince meg inn på kontoret for å be meg om en tjeneste. Merkelig nok skal han ikke ha meg til å kysse ræva hans eller kaste møkkete undertøy på meg som i virkeligheten.
Han vil ha meg til å dømme en match... Mellom Matt Hardy og Undertaker. Ok.
Med seg har de såklart Jeff Hardy og Kane. Fordi dette spillet foregår i 1998 selvom og folk Som CM Punk og John Cena er med. Mat Dickie!
Matt Hardy er en ubrukelig fitte som i fjor ødela hele karrieren med fyllekjøring og bisarre youtuber. Han har på kort tid gått fra midtskiftet til WWE over til dassen TNA og endt opp med å underholde hillbillyer i diverse indieligaer. Sånt får smake stol.
Etter at jeg lett gir Taker seieren viser spillet sin litt smartere side. Jeg blir booka mot Matt i en burmatch fordi det vet at han er pissed etter at han tapte forrige match. Spillet er rent søppel, men noen ganger mye smartere enn alt annet på markedet.
Jeg vinner såklart lett, men er ikke ferdig der. Etter at Matt endelig greier å karre seg over buret går jeg løs på ham... med et sverd jeg fant tilfeldigvis. Prøved å kappe av ham en arm, men det gikk desverre ikke. Uansett, dette er et wrestlingspill som har sverd, pistoler og dynamitt samt at folk kan miste kroppsdeler. Og fortsette å wrestle.
Jaggu.
Tipper jeg snart får fyken, men det er like greit. Jeg har nemlig et hovedmål i spillet og det finner jeg ikke i WWE. Godeste Mat Dickie har et ego på størrelse med Derek Smart så han putter såklart alltid seg selv inn i spilla sine. Det skal jeg utnytte.
Wrestling Mpire er en serie som har eksistert i årevis og mekkes av en kar, Mat Dickie. Om det navnet lyder kjent så er det fordi han også har mekka The You Testament hvor man spiller Jesus sin trettende disippel. Der lærer man magi av Jesus samt at man kan wrestle med ham. Wrestlingbiten fra det spillet stammer fra WM og er høydepunktet.
Uansett har jeg spilla litt med en kar som heter Dan Malarky. Han er en svær branne og ble fort plukka opp av Maple Leaf Wrestling som da er en kanadisk liga. Etter Ca. ett år hvor han raserte alt og bare tapte en kamp har ting skjedd. Spillets utgave av WWE plukka han opp og lønna gikk fra 700 og no til 5000 dollars i uka. Pluss helseforsikring. Weewt!
Sjefen til ligaen er såklart Vince McMahon bare at han heter Victor McCoy i denne verdenen. Han er fortsatt en dick og den første matchen min er mot sønnen hans Shane\Shannon. Stort sett alle wrestlerne i spillet er basert på ekte folk bare med navn så ræva at kun Mat Dickie kunne kommet på dem.
Booyah! Dette blir en højdare.
Klokka dinger og jeg har tatt med et søppelspann inn i ringen. Jeg blir diska om jeg bruker det aktivt, men ingen bryr seg om jeg pælmer Shane inn i det.
Noe jeg såklart gjør. Legg og merke til den fine
en. Det er en fyr borti England som har pussa opp de fleste teksturene til dette og den plakaten donerte jeg.
Dommern er en dick og lar Vince komme inn i ringen for å lage faen så han får og smake spannet. Såklart ingen reprisalier.
Vince prøver seg igjen...
men må gi opp og jeg vinner ved pinfall.
Etter matchen får man fine avisoppslag. Stats og sånn oppdateres i forhold til matchen og om man virkelig skada noen kan de bli permanent ødelagte. Eller de kan dø. Dette er et wrestlingspill hvor man kan drepe folk.
Etterpå ber Vince meg inn på kontoret for å be meg om en tjeneste. Merkelig nok skal han ikke ha meg til å kysse ræva hans eller kaste møkkete undertøy på meg som i virkeligheten.
Han vil ha meg til å dømme en match... Mellom Matt Hardy og Undertaker. Ok.
Med seg har de såklart Jeff Hardy og Kane. Fordi dette spillet foregår i 1998 selvom og folk Som CM Punk og John Cena er med. Mat Dickie!
Matt Hardy er en ubrukelig fitte som i fjor ødela hele karrieren med fyllekjøring og bisarre youtuber. Han har på kort tid gått fra midtskiftet til WWE over til dassen TNA og endt opp med å underholde hillbillyer i diverse indieligaer. Sånt får smake stol.
Etter at jeg lett gir Taker seieren viser spillet sin litt smartere side. Jeg blir booka mot Matt i en burmatch fordi det vet at han er pissed etter at han tapte forrige match. Spillet er rent søppel, men noen ganger mye smartere enn alt annet på markedet.
Jeg vinner såklart lett, men er ikke ferdig der. Etter at Matt endelig greier å karre seg over buret går jeg løs på ham... med et sverd jeg fant tilfeldigvis. Prøved å kappe av ham en arm, men det gikk desverre ikke. Uansett, dette er et wrestlingspill som har sverd, pistoler og dynamitt samt at folk kan miste kroppsdeler. Og fortsette å wrestle.
Jaggu.
Tipper jeg snart får fyken, men det er like greit. Jeg har nemlig et hovedmål i spillet og det finner jeg ikke i WWE. Godeste Mat Dickie har et ego på størrelse med Derek Smart så han putter såklart alltid seg selv inn i spilla sine. Det skal jeg utnytte.
Spilte igjennom Dear Esther nå nettopp på rundt to timer, men det føltes virkelig ikke ut som mer en én time. Fins det egentlig noe lignende spill som dette i det hele tatt? Jeg satt i beundring igjennom hele skiten og jeg håper vi ser flere spill i samme stilen framover. Og det er 1,74 euro på steam (10 NOK eller no?), så gå og kjøp med en gang, det er definitivt verdt det bare for å få en ny og annerledes spillopplevelse.