Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Driver akkurat og installerer Guacamelee på PS3-en selv, faktisk. Har spilt litt forbi første bossen på Vita, og det er... hmm. Altså, det er ikke DÅRLIG på noen måte, og jeg har det jo koselig, men det var det der med at alt er brukt før, da. Det mest oppfinnsomme så langt har vært at noen steder må jeg vegghoppe mellom vegger jeg må trykke på en knapp for at skal dukke opp, liksom. Men ja, manus har gått en litt annen retning enn jeg forventa, så jeg er happy med at det er noe som i det minste er litt uforutsigbart. Med strek under litt, for jeg spiser hatten min hvis jeg ikke har forutsett den uunngåelige plottwisten allerede. Kan jo også bare si at rassling-gameplayet som virka såpass ålreit i starten, fort har dukka ned i dominant strategy city. Uppercut, juggle, grapple, finisher, ferdig snakka på alt unntatt to fiendetyper. Den ene typen må du gjøre det to ganger på, med den andre må du bruke spesialangrepet som samsvarer med fargen på skjoldet først. Hei og hå. Men, det visuelle trekker merkbart opp. Det ser stilig ut - enkel, pen 2D uten å falle i verken pixelart- eller trad-tegnefilm-grøfta - og det meksikanske preget er i det minste fortsatt freshere enn mye annet.
Og der var jeg ferdig med Guacamelee! 100 % med alle kister og true ending. Sisteboss var veldig gøy, typisk 80-talls NES-boss hvor du må lære og lese angrepene hans og etter å ha bli gøreid de første par gangene klarer han nesten uten å ta skade på siste forsøk.
Ganske greit spill ellers. Slåssinga er litt ødelagt med det at du tar masse urettferdige hits fordi ikke bare er du ikke usårlig mens du gjør spesialangrepene dine, du kan ikke cancelle ut av dem heller. Og Juan har vel kanskje to frames med usårlighet etter at han blir slått ned. Slåssinga er uansett ikke spesielt vrien, men jeg blir nok ikke å spille det igjen på hard. Det vanskelige i spillet er de forbanna hoppepuzzlene. Spillet krever mye fingergymnastikk i de vanskeligste plattformsekvensene. Veldig ofte klarer du å se hva du skal gjøre, men fucker det opp likevel fordi pigger har litt for store hitboxes, kontrollen er litt upresis hvis du bruker analog sånn at du gjør feil spesialangrep, eller rett og slett mitt problem, som går på at jeg fikk småpanikk og trykte feil knapp iblant. Mye raeg.
Uansett absolutt et spill å sjekke ut. Det er ikke altfor langt og det er alltid gøy å utforske for å samle alle kistene. Som Fetipants sa, koselig. Når du ikke raeger.
Ganske greit spill ellers. Slåssinga er litt ødelagt med det at du tar masse urettferdige hits fordi ikke bare er du ikke usårlig mens du gjør spesialangrepene dine, du kan ikke cancelle ut av dem heller. Og Juan har vel kanskje to frames med usårlighet etter at han blir slått ned. Slåssinga er uansett ikke spesielt vrien, men jeg blir nok ikke å spille det igjen på hard. Det vanskelige i spillet er de forbanna hoppepuzzlene. Spillet krever mye fingergymnastikk i de vanskeligste plattformsekvensene. Veldig ofte klarer du å se hva du skal gjøre, men fucker det opp likevel fordi pigger har litt for store hitboxes, kontrollen er litt upresis hvis du bruker analog sånn at du gjør feil spesialangrep, eller rett og slett mitt problem, som går på at jeg fikk småpanikk og trykte feil knapp iblant. Mye raeg.
Uansett absolutt et spill å sjekke ut. Det er ikke altfor langt og det er alltid gøy å utforske for å samle alle kistene. Som Fetipants sa, koselig. Når du ikke raeger.
Fullførte Knife of Dunwall i går kveld. Vet ikke helt hva jeg mener ennå. Må garantert ha en gjennomkjøring til. Det er mye vanskeligere enn Dishonored. Det er nok av utfordringer, spesielt om man vil gjennomføre med low chaos (noe alle vil). Men det er ikke like inspirert som originalen, selv om det er solide saker. I noen situasjoner føler jeg at jeg har gjort det samme tidligere, uten at jeg egentlig går lei av den grunn. Dishonored-universet er så fett at jeg godtar litt resirkulering, for å oppleve litt mer av det.
Nok en gang går det i Forsooth the Taint 2, og kjent som Two Worlds 2.
Det er imponerende hvor mye det gjør galt, men ikke noe i forhold til hvor mye det gjør riktig.
Man lager egne spells fritt! Om man vil kan man lage en som slenger ut en masse tilfeldige møbler, så lager man en tyfon av dem, så homer de inn på nærmeste fiende og eksploderer. Og de eksplodererer i kyllinger. Fordi man kan.
E: Halveis uti denne tubben ser man åssen man maner fram en storm av ambolter.
Det er imponerende hvor mye det gjør galt, men ikke noe i forhold til hvor mye det gjør riktig.
Man lager egne spells fritt! Om man vil kan man lage en som slenger ut en masse tilfeldige møbler, så lager man en tyfon av dem, så homer de inn på nærmeste fiende og eksploderer. Og de eksplodererer i kyllinger. Fordi man kan.
E: Halveis uti denne tubben ser man åssen man maner fram en storm av ambolter.
Plukka opp nestengratis Krepert Øy Rivtidevann for meg og kompisen siden vi er nysgjerrig på alt som heter coop og det er vel, tja. Jo.
Altså, jeg har ikke noe i mot teite og tom. "kjedelige" spill siden jeg har veldig lett for å bare chille the fuck out og kose meg, og det er der coop kommer inn, men det som skurrer i Dead Island er hvor komplett banalt idiot det er men fremdeles tar seg selv så seriøst det bare klarer.
Jeg spiller en negerrapper som tikker alle boksene når det kommer til banneord og nestenrasistiske klisjéer, jeg har en skiftenøkkel med flammekaster på og en ferdighet som lar meg curbstompe hoder på zombiser etter jeg har brekt beina på dem.
Da vi kommer til questhubs spilles det trist pianomusikk akkompagnert av melankolsk tverrfløyte i bakgrunnen, og neste oppdraget vårt på lista er å finne medisin til et døende barn. Så er det ut å kaste macheter i huet på zombiedamer og se hvor høy fury-combo jeg klarer å få. Hjernen min takler det ikke, og jeg distansierer meg helt fra både det seriøse og det teite.
Ikke så mye å si om det ellers. Det er borderlands bare med durability istedenfor ammo. Kompisen min spiller en firearms-klasse og etter 6 timer har hun ennå ikke funnet et eneste skytevåpen.
Altså, jeg har ikke noe i mot teite og tom. "kjedelige" spill siden jeg har veldig lett for å bare chille the fuck out og kose meg, og det er der coop kommer inn, men det som skurrer i Dead Island er hvor komplett banalt idiot det er men fremdeles tar seg selv så seriøst det bare klarer.
Jeg spiller en negerrapper som tikker alle boksene når det kommer til banneord og nestenrasistiske klisjéer, jeg har en skiftenøkkel med flammekaster på og en ferdighet som lar meg curbstompe hoder på zombiser etter jeg har brekt beina på dem.
Da vi kommer til questhubs spilles det trist pianomusikk akkompagnert av melankolsk tverrfløyte i bakgrunnen, og neste oppdraget vårt på lista er å finne medisin til et døende barn. Så er det ut å kaste macheter i huet på zombiedamer og se hvor høy fury-combo jeg klarer å få. Hjernen min takler det ikke, og jeg distansierer meg helt fra både det seriøse og det teite.
Ikke så mye å si om det ellers. Det er borderlands bare med durability istedenfor ammo. Kompisen min spiller en firearms-klasse og etter 6 timer har hun ennå ikke funnet et eneste skytevåpen.
Siden Shinra85 arvet Bioshock Infinite, og jeg endelig klarte og løsrive meg fra Columbia, er jeg i full sving med Monster Hunter 3 igjen. Fuglene skal vite at det er vanskelig nå som jeg er i high rank i village.
Klarte å komme meg igjennom Fire Emblem Awakening i går, et veldig bra spill, men ikke i nærheten av så vanskelig som jeg har hørt det skal være. Bare å paire soldatene til A eller S rank, så bare stå og trykke på wait, så kommer fiendene til deg automatisk og blir slaktet opp og ned. "Bossene" også. Så det skuffa veldig. Men som sagt. Monster Hunter here i come
Klarte å komme meg igjennom Fire Emblem Awakening i går, et veldig bra spill, men ikke i nærheten av så vanskelig som jeg har hørt det skal være. Bare å paire soldatene til A eller S rank, så bare stå og trykke på wait, så kommer fiendene til deg automatisk og blir slaktet opp og ned. "Bossene" også. Så det skuffa veldig. Men som sagt. Monster Hunter here i come
5-dagers ferie fra i ettermiddag av. Da blir det bla. Super Nintendo på den nye 19" CRT-en som jeg fikk av naboen. Dvs. den stod utafor på verandaen med "GIS BORT (den fungerer)" skrevet på et A4-ark. Har hittils spilt bort noen timer med Super Mario World og mimret en god del.
Testa den i går igjen, og det var saker. Jeg husker at spritebaserte spill ser mye bedre ut på CRT-skjermer, men ikke hvor mye bedre det hele føles. Alle bevegelser går smidigere og fargene får en annen swong over seg. Vanskelig (umulig) å vise med bilder, men prøvde uansett:
Det Donald-hawaii-spillet har forøvrig tidendes mest enerverende musikk. (fortsatt)
Hadde det kun på PC, og det spillet er virkerlig ikke laget for å spilles med tastatur.
Testa den i går igjen, og det var saker. Jeg husker at spritebaserte spill ser mye bedre ut på CRT-skjermer, men ikke hvor mye bedre det hele føles. Alle bevegelser går smidigere og fargene får en annen swong over seg. Vanskelig (umulig) å vise med bilder, men prøvde uansett:
Det Donald-hawaii-spillet har forøvrig tidendes mest enerverende musikk. (fortsatt)
Hadde det kun på PC, og det spillet er virkerlig ikke laget for å spilles med tastatur.
