Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
I den nyeste episoden av dokumentaren så prater Tim om at han trolig har tenkt å gjøre andre akt vanskeligere, men ser egentlig ikke nødvendigheten selv. Puzzles i denne sjangeren er kun artig om man løser dem ved å skjønne den interne logikken til spillet, altså at man delvis kan gjette utfallet av en kombinasjon før man prøver den. Evt. så må designeren ha tenkt ut at spillerne kommer til å prøve en logisk løsning som allikevel ikke er svaret og skrive inn en kommentar på hvorfor det ikke funker. Å stå fast i et point and click er kun artig så lenge man ikke har utforsket alt i området man er. Straks man har sett alt, men bare ikke funnet ut hvilken nøkkel som passer hvor, så blir ting ufattelig kjedelig og frustrerende.
Next Car Game er ute som early access og det heter det fordi Bugbear ikke eier Flatout-navnet. Det de derimot eier på er å lage asshole physics. Har ikke engang testa modusen med race eller destruction derby for det følger og med ei sandkasse utviklerne bruker til å teste nye ting.
Allerede vel verdt å kjøpe dette bare for den.
Allerede vel verdt å kjøpe dette bare for den.
Runna Broken Age i går og enig i at pusslene godt kunne vært litt vanskeligere. På den annen side hadde jeg da bare måttet finne svaret på nettet så det var greit nok. Kunne og hatt en egen knapp for look sånn som pek og klikkere hadde før. Men men, jeg likte greia veldig godt og det slutta perfekt. Eller det vil si, det perfekte hadde vært om hele spillet var ute, men de kutta ihvertfall på et spennende sted.
Og sånn ellers har det en retro-mode som påskeegg. Om man setter det til laveste oppløsning dukker det opp en ny knapp med Shay og Ella på som man kan rebinde. Den får desverre bare spillet til å se helt jævlig grøtete ut og ikke retro i det hele tatt.
Next Car Game er forøvrig fortsatt noe man bør titte på. Man får med to biler, to racerbaner og et destruction derby. Det største problemet akkurat nå er at gamepader og ratt enda ikke er støtta så det blir kjøring med keyboard. Det gjør løpene smått kjipe siden svinginga suger. I derbyet er ting dog allerede opp mot perfekt for et sånt spill. 24 biler som raller rundt i en arena med litt greier å stunte på gir totalt kaos. Kom på andre plass en gang, men jeg måtte rygge rundt mesteparten av tida. Det mest spektakulære var når jeg og en annen kjørte inn i sidene på en tredje bil så den den fikk timeglassform. Så eksploderte den og alle tre ble slengt skyhøyt.
Om du har gode minner om Destruction Derbyene til PS1 er dette noe å plukke opp nå eller når det er ferdig.
E: Nei vent, gamepaden funker, det går bare ikke ann å remappe den ennå. Greide å komme på åttende i et løp.
Og sånn ellers har det en retro-mode som påskeegg. Om man setter det til laveste oppløsning dukker det opp en ny knapp med Shay og Ella på som man kan rebinde. Den får desverre bare spillet til å se helt jævlig grøtete ut og ikke retro i det hele tatt.
Next Car Game er forøvrig fortsatt noe man bør titte på. Man får med to biler, to racerbaner og et destruction derby. Det største problemet akkurat nå er at gamepader og ratt enda ikke er støtta så det blir kjøring med keyboard. Det gjør løpene smått kjipe siden svinginga suger. I derbyet er ting dog allerede opp mot perfekt for et sånt spill. 24 biler som raller rundt i en arena med litt greier å stunte på gir totalt kaos. Kom på andre plass en gang, men jeg måtte rygge rundt mesteparten av tida. Det mest spektakulære var når jeg og en annen kjørte inn i sidene på en tredje bil så den den fikk timeglassform. Så eksploderte den og alle tre ble slengt skyhøyt.
Om du har gode minner om Destruction Derbyene til PS1 er dette noe å plukke opp nå eller når det er ferdig.
E: Nei vent, gamepaden funker, det går bare ikke ann å remappe den ennå. Greide å komme på åttende i et løp.
Plukka endelig opp Risk of Rain for et par timer siden, og dette er virkelig sakene sine. Hatt det i kikkerten lenge, men ikke blitt helt overbevist av det jeg hadde sett.
Ble hekta med en gang og ser for meg at dette er noe jeg skal investere timer i. Gotta get ´em unlockable characters. Hvis dere ikke har dette på wishlist allerede, så sett dette på og vent på et salg hvis dere ikke vil kjøpe på "fullpris" (det koster det samme som én halvliter på aker brygge, COME ON...)
Kort sagt er det en plattformer med en drøss oppgraderinger/buffs som ligger spredd utover hver bane. Haken er at vanskelighetsgraden øker for hvert minutt man spiller, oppgraderingen koster som regel penger, og man må kjappe seg for å samle nok før man må raske seg videre til neste bane. På en måte samme motivasjonsmønster som Spelunky... bare at spillet pøser på med tilfeldige buffs ... og en mengde fiender som bare faens oldemor kan håndtere.
Man får et knippe oppgraderinger i starten, og de blir sjeldnere etterhvert som fiendene blir hardere (sic). Og at dette er mekka av 3 folk (den ene står for musikken) gjør det bare hella imponerende. Veldig inspirerende i forhold til å gå med vage planer om å en gang klare å mekke et spill som noen andre setter pris på.
Ikke instabuy hvis du ikke liker sjangeren spelunky/rogue legacy, men absolutt sjekk ut nærmere hvis du liker disse.
Ble hekta med en gang og ser for meg at dette er noe jeg skal investere timer i. Gotta get ´em unlockable characters. Hvis dere ikke har dette på wishlist allerede, så sett dette på og vent på et salg hvis dere ikke vil kjøpe på "fullpris" (det koster det samme som én halvliter på aker brygge, COME ON...)
Kort sagt er det en plattformer med en drøss oppgraderinger/buffs som ligger spredd utover hver bane. Haken er at vanskelighetsgraden øker for hvert minutt man spiller, oppgraderingen koster som regel penger, og man må kjappe seg for å samle nok før man må raske seg videre til neste bane. På en måte samme motivasjonsmønster som Spelunky... bare at spillet pøser på med tilfeldige buffs ... og en mengde fiender som bare faens oldemor kan håndtere.
Man får et knippe oppgraderinger i starten, og de blir sjeldnere etterhvert som fiendene blir hardere (sic). Og at dette er mekka av 3 folk (den ene står for musikken) gjør det bare hella imponerende. Veldig inspirerende i forhold til å gå med vage planer om å en gang klare å mekke et spill som noen andre setter pris på.
Ikke instabuy hvis du ikke liker sjangeren spelunky/rogue legacy, men absolutt sjekk ut nærmere hvis du liker disse.
Har vært i Blæst Furnes i dag, så da vet kanskje noen hvilket spill jeg har spilt. Det er to muligheter, så da skal dere få et hint og det er at jeg hater en viss mikrobølgeovn.
Har enda ikke fullført dette spillet på det vanskeligste, men tenker å gjøre noe med det snart. Noen her som har utsatt seg selv for det og kan gi en viss pekepinn på hvor jævlig det var? Frykter at det er en smule vanskeligere i dette spillet enn tidligere i serien.
Har enda ikke fullført dette spillet på det vanskeligste, men tenker å gjøre noe med det snart. Noen her som har utsatt seg selv for det og kan gi en viss pekepinn på hvor jævlig det var? Frykter at det er en smule vanskeligere i dette spillet enn tidligere i serien.
Har spilt noen spill siden sist gitt.
Etter å ha spilt meg drittlei av Ass Creed 4 (kastet inn håndkleet før jeg fullførte storyen) gikk jeg løs på Splinter Cell: Blacklist. Var ikke noen stor fan av Conviction, men siden jeg fikk det for 200 penger tenkte jeg at jeg kunne gi det en sjanse. Det er et bedre spill enn det forrige.
Der Conviction for meg virket fryktelig begrenset når det kom til å faktisk spille det slik jeg ville (stealth, baby), så er Blacklist langt, langt mer åpent for forskjellige spillestiler. Altså, dette er fortsatt ikke Chaos Theory. Ikke i det hele tatt. Her kan du, om du er en jævla nigger og spiser bæsj, gønne gjennom hele spillet, sparke inn dører og drepe alt. Men du kan la være også. I Conviction, såvidt jeg husker, var det steder hvor du ble kastet ut i uunngåelige kampsituasjoner uansett hvor ninja du hadde vært tidligere i oppdraget, og her er det ikke noe sånt tull. Vil du snike deg gjennom et oppdrag uten å ta livet av noen, så er det fullt mulig. Blacklist kaller denne spillestilen for Ghost, og det får selskap av Panther og Assault. Panther er mye av det samme som Ghost, men gir deg frihet til å drapsdrepe folk. Du får Panther-poeng hvis du unngår å bli sett og dreper alt. Sett at du gjør et oppdrag hvor ei slitsom bikkje truer med å fucke opp alt du har jobbet for, så ville du om du kjørte Ghost-stilen bedt den pent om å la være, men om du gikk for Panther-poeng så ville du stukket den med kniv. I hodet. Spilte mesteparten av spillet slik. Jeg liker å være ninja, for all del, men om jeg kan stikke noen i hodet med en kniv, så gjør jeg gjerne det. Og så har du Assault. For niggere. Den bikkja? Ikke be den om å holde munn, ikke kniv den hodet... skyt den med ei hagle, fest ei bombe på liket og kast det på ei annen bikkje. Ikke skjønner jeg hvorfor noen skulle ønske å spille et Splinter Cell-spill på den måten, men det er kanskje fint at ADHD-fjortissene kan spille det sånn som de vil. Mener uansett å huske at et rent Ghost-run gir mer poeng enn noe annet, og mer poeng betyr mer spenn, og mer spenn betyr mer stash. I praksis betyr det at spillet belønner deg for å spillet det "riktig". Liten tvil om hvordan de vil at du skal spille, altså. Ellers så er det en del sammarbeidsoppdrag man kan ta med en kompis eller helt alene, og de er enten ren sniking, gnøh horde mode (sort of) eller ... vettafaen, prøvde aldri oppdragene til negeren. Greit tidsfordriv, men man kan fint hoppe over hele stasen uten å føle at man har gått glipp av noe.
Historien er såklart noe forbanna piss. Masse tøffe folk som snakker skikkelig tøfft om å gjøre tøffe ting mot skitne utlendinger. Tortur er helt okay. Skyt først, spør senere. Vi er utenfor systemet, yo, vi gjør som vi vil. Greia er at noen terrorister terroriserer USA, og kun én mann kan stoppe dem. Én mann og noen få andre folk. Bla bla bla. Jevnt over godt produsert med greit stemmeskuespill, men alt er så jævlig piss at fy faen. Men du vet vel hva du går til om du kjøper et Tom Clancy-spill i 2013.
Uansett så likte jeg det. Spiller man det som et stealth-spill er et greit antall timer med underholdning her. Skru opp vanskelighetsgraden til hard, så er det passe utfordrende også. Det skal være tilfredstillende å naile et oppdrag uten å bli sett, og det er det i Blacklist. I neste spill kan de godt drite i å gi folk poeng for å spille det som Gears of War. Det bare... nei.
Etter jeg var ferdig med Blacklist kjøpte jeg WWE 2k14. Det er et ræsl-spill. Det er ikke spesielt bra. Hvorfor gir jeg dem penga mine hvert eneste år? Gnøh.
Og så. Xcom. Latterlig mange timer med Xcom. Spilte gjennom én gang på normal, peiset gjennom på classic uten å miste så mye som én nasjon, begynte på impossible ... og det er ganske vanskelig. Tatt en liten pause nå, men jeg skal fullføre den dritten på impossible. Spilte forøvrig Enemy Within, og det er en god del ålreit som er lagt til. Spesielt Exalt-dillet er ganske kult. Exalt er da en gruppe med folk som ... altså, jeg fulgte ikke med på historien, men de er non dicks og du må drepe dem. De er da mer eller mindre på lik linje med Xcom når det kommer til teknologi, så du møter gjerne genmodifiserte dudes med rakettkastere og sniper rifles, og de oppfører seg ... vel... litt som folk. Det føles i alle fall friskt, og tvinger deg til å tenke litt annerledes enn når du møter romvesener. Genmodfisering er kult. Mechs er kult. Men det beste EW har å tilby er Exalt. Så... nei, egentlig ikke verdt de 300 kronene de vil ha for det. Det er samme spillet med litt ekstra. Er for all del glad i Xcom. Spilte det i maaaaange timer, men jeg tror jeg ville spilt like mye om jeg bare slang på EU istedet. At jeg spilte det så mye har ikke så mye å gjøre med tinga de har lagt til. Fortsatt et bra spill da, så om du dævver etter mer Xcom eller er totalt ape og aldri har spilt det, så er det ikke så mye å lure på.
Spilte litt Rayman Legends også. Rægkvitta på et av de forbanna kake-bretta. Fuck den dritten der. Det ser fortsatt helt fantastisk ut, og de musikkbretta er artige, men eh... tror jeg likte Origins bedre. Vi får se. Kanskje jeg går tilbake til det og gir det en ny sjanse.
Hm. Far Cry: Blood Dragon. Helt okay. Fenget ikke veldig. Mye dum humor som ikke helt treffer. Prøver litt for hardt på å treffe meg i nostalginøttene. Fortsatt Far Cry 3. Har egentlig spilt nok Far Cry 3.
Testet litt Marvel Lego whatever, fant ut at jeg kanskje er litt lei lego-spill. Har spilt litt System Shock 2, men har ikke helt tålmodigheten til det nå. Øh. Og. Spelunky. Vet ikke om jeg hater det eller elsker det, og jeg tror jeg er skikkelig ræva. Spiller nok mer av det.
Akkurat nå spiller jeg ingenting. Tenkte jeg skulle gå løs på DMC. Kanskje. Ender sikkert opp med å spille mer Xcom istedet.
Etter å ha spilt meg drittlei av Ass Creed 4 (kastet inn håndkleet før jeg fullførte storyen) gikk jeg løs på Splinter Cell: Blacklist. Var ikke noen stor fan av Conviction, men siden jeg fikk det for 200 penger tenkte jeg at jeg kunne gi det en sjanse. Det er et bedre spill enn det forrige.
Der Conviction for meg virket fryktelig begrenset når det kom til å faktisk spille det slik jeg ville (stealth, baby), så er Blacklist langt, langt mer åpent for forskjellige spillestiler. Altså, dette er fortsatt ikke Chaos Theory. Ikke i det hele tatt. Her kan du, om du er en jævla nigger og spiser bæsj, gønne gjennom hele spillet, sparke inn dører og drepe alt. Men du kan la være også. I Conviction, såvidt jeg husker, var det steder hvor du ble kastet ut i uunngåelige kampsituasjoner uansett hvor ninja du hadde vært tidligere i oppdraget, og her er det ikke noe sånt tull. Vil du snike deg gjennom et oppdrag uten å ta livet av noen, så er det fullt mulig. Blacklist kaller denne spillestilen for Ghost, og det får selskap av Panther og Assault. Panther er mye av det samme som Ghost, men gir deg frihet til å drapsdrepe folk. Du får Panther-poeng hvis du unngår å bli sett og dreper alt. Sett at du gjør et oppdrag hvor ei slitsom bikkje truer med å fucke opp alt du har jobbet for, så ville du om du kjørte Ghost-stilen bedt den pent om å la være, men om du gikk for Panther-poeng så ville du stukket den med kniv. I hodet. Spilte mesteparten av spillet slik. Jeg liker å være ninja, for all del, men om jeg kan stikke noen i hodet med en kniv, så gjør jeg gjerne det. Og så har du Assault. For niggere. Den bikkja? Ikke be den om å holde munn, ikke kniv den hodet... skyt den med ei hagle, fest ei bombe på liket og kast det på ei annen bikkje. Ikke skjønner jeg hvorfor noen skulle ønske å spille et Splinter Cell-spill på den måten, men det er kanskje fint at ADHD-fjortissene kan spille det sånn som de vil. Mener uansett å huske at et rent Ghost-run gir mer poeng enn noe annet, og mer poeng betyr mer spenn, og mer spenn betyr mer stash. I praksis betyr det at spillet belønner deg for å spillet det "riktig". Liten tvil om hvordan de vil at du skal spille, altså. Ellers så er det en del sammarbeidsoppdrag man kan ta med en kompis eller helt alene, og de er enten ren sniking, gnøh horde mode (sort of) eller ... vettafaen, prøvde aldri oppdragene til negeren. Greit tidsfordriv, men man kan fint hoppe over hele stasen uten å føle at man har gått glipp av noe.
Historien er såklart noe forbanna piss. Masse tøffe folk som snakker skikkelig tøfft om å gjøre tøffe ting mot skitne utlendinger. Tortur er helt okay. Skyt først, spør senere. Vi er utenfor systemet, yo, vi gjør som vi vil. Greia er at noen terrorister terroriserer USA, og kun én mann kan stoppe dem. Én mann og noen få andre folk. Bla bla bla. Jevnt over godt produsert med greit stemmeskuespill, men alt er så jævlig piss at fy faen. Men du vet vel hva du går til om du kjøper et Tom Clancy-spill i 2013.
Uansett så likte jeg det. Spiller man det som et stealth-spill er et greit antall timer med underholdning her. Skru opp vanskelighetsgraden til hard, så er det passe utfordrende også. Det skal være tilfredstillende å naile et oppdrag uten å bli sett, og det er det i Blacklist. I neste spill kan de godt drite i å gi folk poeng for å spille det som Gears of War. Det bare... nei.
Etter jeg var ferdig med Blacklist kjøpte jeg WWE 2k14. Det er et ræsl-spill. Det er ikke spesielt bra. Hvorfor gir jeg dem penga mine hvert eneste år? Gnøh.
Og så. Xcom. Latterlig mange timer med Xcom. Spilte gjennom én gang på normal, peiset gjennom på classic uten å miste så mye som én nasjon, begynte på impossible ... og det er ganske vanskelig. Tatt en liten pause nå, men jeg skal fullføre den dritten på impossible. Spilte forøvrig Enemy Within, og det er en god del ålreit som er lagt til. Spesielt Exalt-dillet er ganske kult. Exalt er da en gruppe med folk som ... altså, jeg fulgte ikke med på historien, men de er non dicks og du må drepe dem. De er da mer eller mindre på lik linje med Xcom når det kommer til teknologi, så du møter gjerne genmodifiserte dudes med rakettkastere og sniper rifles, og de oppfører seg ... vel... litt som folk. Det føles i alle fall friskt, og tvinger deg til å tenke litt annerledes enn når du møter romvesener. Genmodfisering er kult. Mechs er kult. Men det beste EW har å tilby er Exalt. Så... nei, egentlig ikke verdt de 300 kronene de vil ha for det. Det er samme spillet med litt ekstra. Er for all del glad i Xcom. Spilte det i maaaaange timer, men jeg tror jeg ville spilt like mye om jeg bare slang på EU istedet. At jeg spilte det så mye har ikke så mye å gjøre med tinga de har lagt til. Fortsatt et bra spill da, så om du dævver etter mer Xcom eller er totalt ape og aldri har spilt det, så er det ikke så mye å lure på.
Spilte litt Rayman Legends også. Rægkvitta på et av de forbanna kake-bretta. Fuck den dritten der. Det ser fortsatt helt fantastisk ut, og de musikkbretta er artige, men eh... tror jeg likte Origins bedre. Vi får se. Kanskje jeg går tilbake til det og gir det en ny sjanse.
Hm. Far Cry: Blood Dragon. Helt okay. Fenget ikke veldig. Mye dum humor som ikke helt treffer. Prøver litt for hardt på å treffe meg i nostalginøttene. Fortsatt Far Cry 3. Har egentlig spilt nok Far Cry 3.
Testet litt Marvel Lego whatever, fant ut at jeg kanskje er litt lei lego-spill. Har spilt litt System Shock 2, men har ikke helt tålmodigheten til det nå. Øh. Og. Spelunky. Vet ikke om jeg hater det eller elsker det, og jeg tror jeg er skikkelig ræva. Spiller nok mer av det.
Akkurat nå spiller jeg ingenting. Tenkte jeg skulle gå løs på DMC. Kanskje. Ender sikkert opp med å spille mer Xcom istedet.
Disgeaea D2 er awesome på pinne. Endelig har NIS droppa å finne på nye settinger og istedet gått tilbake til folka fra det første spillet. Laharl er blitt overlod, Etna vil bli overlord og Flonne er en fallen engel med tilhørende djevelhale. Nytt er at søsteren til Laharl dukker opp og hu er en engel. Dramatisk!
Og så blir Etna blå. Dramatisk!
Og ikke nok med det, plutselig er Laharl blitt dame! Og han har mye større rumpe og pupper enn Etna og Flonne. Definitivt dramatisk!
Samme gameplayet som alltid og det er slik vi vil ha det. Litt grinding, men det er det alltid. Jeg spilla ikke 4 så det er noen nye diller å vende seg til, men det har som alltid ok tutorialer.
Såh, liker jeg det? Såklart liker jeg det. Det er Disgaea!
Og så blir Etna blå. Dramatisk!
Og ikke nok med det, plutselig er Laharl blitt dame! Og han har mye større rumpe og pupper enn Etna og Flonne. Definitivt dramatisk!
Samme gameplayet som alltid og det er slik vi vil ha det. Litt grinding, men det er det alltid. Jeg spilla ikke 4 så det er noen nye diller å vende seg til, men det har som alltid ok tutorialer.
Såh, liker jeg det? Såklart liker jeg det. Det er Disgaea!
Her er spilla jeg spiller for tiden (minus Bravely Default).
Dragon's Crown (PS3)
Har spilt dette i en stund nå, det er et ganske greit spill å komme tilbake til, siden alt er oppdelt i quests og det har enkle nok kontroller til at du ikke glemmer dem hvis det er en stund siden sist. Etter å ha klart halve spillet låste jeg endelig opp Network Play, som lar deg spille over internett. Du kan enten joine en tilfeldig spiller sitt spill, eller bare skru på online og starte selv, og det kan hende en eller flere spillere booter ut AI-figurene dine (med mindre du har satt den figuren til å ikke kunne bli kicket). Anbefaler ikke å prøve å gjøre quests med andre folk, alle jeg har spilt med har bare buset fram mot bossen. Det positive er dog at du får flere poeng og mer verdifulle skatter ved å spille online.
De questene du får av Adventurer's Guild kan være litt irriterende hvis du vil ta dem med en gang du kan (og det vil du jo, siden du får skill points og exp), fordi de går vanligvis ut på å gjøre en ting på det brettet du nettopp fullførte. Vanligvis er det å samle X antall øglemenntestikler eller drepe 50 orker mens du bærer et spesifikt item, noe som krever kanskje to runs gjennom brettet, men andre ganger kan du bli bedt om å ødelegge et rituale i et hemmelig rom, finne en clue til noe (bare bruk R-stikka for å peke og klikke på noe i bakgrunnen), eller blokkere alle party-slottene dine og drepe en boss helt solo. Jeg har så langt kun spilt Amazon-klassen; jeg er litt usikker på hvordan det funker å starte en ny figur når du har spilt så langt og har like høy level på AI-partnerne dine, men jeg må vel teste det en eller annen gang. AI-partnere finner du forresten i beinhauger på brettene, og du går til kirka for å begrave dem eller vekke dem til live så du kan ha dem i gruppa di.
Må si det er fett å spille et av Vanillaware sine nydelige spill uten massiv slowdown når det skjer mye på skjermen. Odin Sphere var helt uutholdelig, noe som førte til at jeg ga opp på det. Hadde vært kult å ha Vita-versjonen også siden spillet støtter Cross Saves, men man fikk ikke begge spillene for samme pris, man må kjøpe begge separat. Mye sannsynlig jeg plukker det opp på salg. Dette er et spill som varer veldig lenge; etter at du har drept dragen åpner visst en labyrint med tilfeldig genererte brett som du kan kose og grinde og samle skatter i.
Lego Marvel Superheroes (PS4)
Fikk dette hos brosjan i julegave. Eneste PS4-spillet jeg spillet for tida. Teknisk sett så ... eh, det er veldig shiny? Og så kan man jo fly gjennom New York uten at det er noe pop-in noen steder.
Har spilt noen Lego-spill før uten at de har falt i smak. Det blir for mye rett fram og repetitiv slåssing. Dette spillet har også repetitiv slåssing, men i mye mindre grad. Brettene er også lagt opp som puzzles, sånn at du trenger egenskapene til alle figurene dine for å komme deg videre. Du må f.eks Flame On med Human Torch for å smelte noen istapper, så må Wolverine greve opp noen Lego-brikker siden han har klør, og så bygge en SHIELD-switch som bare Captain America kan aktivere. Sikkert fantastisk å spille med et yngre barn, det å bytte mellom figurene kan være litt knotete og plutselig hopper Thor ned fra plattformen han fløy opp til fordi AI-en liker å løpe til hvor du er.
Det er 250 "cosmic bricks" i spillet som du må gjøre diverse ting for å klare. Det er mange som er åpne ute i New York som du bare trenger riktig kombinasjon helter for å få tak i, men det er også to inne på hver mission som krever at du har riktige figurer med deg. Første gang du spiller brettene vil du alltid komme over ting som krever claw switches når du ikke har Wolverine med deg, magnetisme når du ikke har Magneto, en ildfigur som kan åpne gullvegger, en som kan skyte raketter for å knuse sølvobjekter, en sterk figur som kan rive opp grønne håndtak, etc etc. Det vil nok ta veldig mange timer å få 100 % i dette spillet.
Resident Evil: Revelations (PS3/PSN)
Kjøpte dette på 3DS og det var no jævla dritt. Kontrollene sugde, 3D-en ghostet som faen, Jill tok opp halve skjermen, og 3DS-en har notorisk dårlige høyttalere. Spillet kommer mye mer til sin rett på stor skjerm og med skikkelig surround-lyd. Men nå er det egentlig litt for lett igjen. Eller, det vil si ... Kontrollene er ca like som i Dead Space, og Jill kan nå strafe og vandre rundt mens hun har pistolen framme, så spillet handler mye mindre om posisjonering ala RE5 (har ikke spilt 6 (fuck 6)). Fiendene har veldig mye liv og du har ikke mye ammo. Etter hver boss vil du ha brukt opp mesteparten av ammoen og håndgranatene dine.
Settingen ombord på et skip er en ny vri for serien, jeg liker det. Det eneste som plager meg er at skurken løper rundt med gassmaske og snakker til deg via TV-skjermer, som gir meg vonde flashbacks til 999 på DS. De nye fiendene er ikke mye å skryte av, de er treige og grå og kjipe. Håper på mer variasjon etterhvert, men nå har jeg spilt gjennom fire hele kapitler med få overraskelser. Såvidt jeg har forstått er det et ganske kort spill, og Capcom håper du skal bruke mye tid inne på Raid Mode, noe score attack-tøv jeg har null interesse av. Menmen, helt greit spill. Og den begrensede mengden ammo gjør det faktisk litt skummelt innimellom.
Dragon's Crown (PS3)
Har spilt dette i en stund nå, det er et ganske greit spill å komme tilbake til, siden alt er oppdelt i quests og det har enkle nok kontroller til at du ikke glemmer dem hvis det er en stund siden sist. Etter å ha klart halve spillet låste jeg endelig opp Network Play, som lar deg spille over internett. Du kan enten joine en tilfeldig spiller sitt spill, eller bare skru på online og starte selv, og det kan hende en eller flere spillere booter ut AI-figurene dine (med mindre du har satt den figuren til å ikke kunne bli kicket). Anbefaler ikke å prøve å gjøre quests med andre folk, alle jeg har spilt med har bare buset fram mot bossen. Det positive er dog at du får flere poeng og mer verdifulle skatter ved å spille online.
De questene du får av Adventurer's Guild kan være litt irriterende hvis du vil ta dem med en gang du kan (og det vil du jo, siden du får skill points og exp), fordi de går vanligvis ut på å gjøre en ting på det brettet du nettopp fullførte. Vanligvis er det å samle X antall øglemenntestikler eller drepe 50 orker mens du bærer et spesifikt item, noe som krever kanskje to runs gjennom brettet, men andre ganger kan du bli bedt om å ødelegge et rituale i et hemmelig rom, finne en clue til noe (bare bruk R-stikka for å peke og klikke på noe i bakgrunnen), eller blokkere alle party-slottene dine og drepe en boss helt solo. Jeg har så langt kun spilt Amazon-klassen; jeg er litt usikker på hvordan det funker å starte en ny figur når du har spilt så langt og har like høy level på AI-partnerne dine, men jeg må vel teste det en eller annen gang. AI-partnere finner du forresten i beinhauger på brettene, og du går til kirka for å begrave dem eller vekke dem til live så du kan ha dem i gruppa di.
Må si det er fett å spille et av Vanillaware sine nydelige spill uten massiv slowdown når det skjer mye på skjermen. Odin Sphere var helt uutholdelig, noe som førte til at jeg ga opp på det. Hadde vært kult å ha Vita-versjonen også siden spillet støtter Cross Saves, men man fikk ikke begge spillene for samme pris, man må kjøpe begge separat. Mye sannsynlig jeg plukker det opp på salg. Dette er et spill som varer veldig lenge; etter at du har drept dragen åpner visst en labyrint med tilfeldig genererte brett som du kan kose og grinde og samle skatter i.
Lego Marvel Superheroes (PS4)
Fikk dette hos brosjan i julegave. Eneste PS4-spillet jeg spillet for tida. Teknisk sett så ... eh, det er veldig shiny? Og så kan man jo fly gjennom New York uten at det er noe pop-in noen steder.
Har spilt noen Lego-spill før uten at de har falt i smak. Det blir for mye rett fram og repetitiv slåssing. Dette spillet har også repetitiv slåssing, men i mye mindre grad. Brettene er også lagt opp som puzzles, sånn at du trenger egenskapene til alle figurene dine for å komme deg videre. Du må f.eks Flame On med Human Torch for å smelte noen istapper, så må Wolverine greve opp noen Lego-brikker siden han har klør, og så bygge en SHIELD-switch som bare Captain America kan aktivere. Sikkert fantastisk å spille med et yngre barn, det å bytte mellom figurene kan være litt knotete og plutselig hopper Thor ned fra plattformen han fløy opp til fordi AI-en liker å løpe til hvor du er.
Det er 250 "cosmic bricks" i spillet som du må gjøre diverse ting for å klare. Det er mange som er åpne ute i New York som du bare trenger riktig kombinasjon helter for å få tak i, men det er også to inne på hver mission som krever at du har riktige figurer med deg. Første gang du spiller brettene vil du alltid komme over ting som krever claw switches når du ikke har Wolverine med deg, magnetisme når du ikke har Magneto, en ildfigur som kan åpne gullvegger, en som kan skyte raketter for å knuse sølvobjekter, en sterk figur som kan rive opp grønne håndtak, etc etc. Det vil nok ta veldig mange timer å få 100 % i dette spillet.
Resident Evil: Revelations (PS3/PSN)
Kjøpte dette på 3DS og det var no jævla dritt. Kontrollene sugde, 3D-en ghostet som faen, Jill tok opp halve skjermen, og 3DS-en har notorisk dårlige høyttalere. Spillet kommer mye mer til sin rett på stor skjerm og med skikkelig surround-lyd. Men nå er det egentlig litt for lett igjen. Eller, det vil si ... Kontrollene er ca like som i Dead Space, og Jill kan nå strafe og vandre rundt mens hun har pistolen framme, så spillet handler mye mindre om posisjonering ala RE5 (har ikke spilt 6 (fuck 6)). Fiendene har veldig mye liv og du har ikke mye ammo. Etter hver boss vil du ha brukt opp mesteparten av ammoen og håndgranatene dine.
Settingen ombord på et skip er en ny vri for serien, jeg liker det. Det eneste som plager meg er at skurken løper rundt med gassmaske og snakker til deg via TV-skjermer, som gir meg vonde flashbacks til 999 på DS. De nye fiendene er ikke mye å skryte av, de er treige og grå og kjipe. Håper på mer variasjon etterhvert, men nå har jeg spilt gjennom fire hele kapitler med få overraskelser. Såvidt jeg har forstått er det et ganske kort spill, og Capcom håper du skal bruke mye tid inne på Raid Mode, noe score attack-tøv jeg har null interesse av. Menmen, helt greit spill. Og den begrensede mengden ammo gjør det faktisk litt skummelt innimellom.
Jeg hadde ekstremt lyst til å elske Dragons Crown, men det ble aldri til det. Først og fremst fordi det er alt for mye dritt som skjer med AI/andre spillere på skjermen. Det ble til at jeg tok et par quests solo uten AI for å nyte designet, men i lengden ble det for vanskelig. Hadde vært et ålreit kjøp til en hundrings, men ikke til fullpris 499,-.
En annen ræg er at det ikke går ann å konfigurere hvilke knapper som brukes, så planen om å spille med arkadestikke falt i grus rimelig kjapt.
Ellers spiller jeg fortsatt Risk of Rain. Runna det to ganger, og har tre igjen for å låse opp en av de to siste figurene jeg mangler (andre er miner). Spilte det på macen når jeg var hos familien i helga, og da oppdaga jeg at spillet ikke hadde cloud saves - så istedenfor å sippe så begynte jeg uten noenting låst opp, og runna spillet som commando. Det ble en awesome 90-minutters stressfest og jeg var på nippet til å daue flere ganger. Låste opp rundt 4 figurer og ørten items i løpet av en run.
En annen ræg er at det ikke går ann å konfigurere hvilke knapper som brukes, så planen om å spille med arkadestikke falt i grus rimelig kjapt.
Ellers spiller jeg fortsatt Risk of Rain. Runna det to ganger, og har tre igjen for å låse opp en av de to siste figurene jeg mangler (andre er miner). Spilte det på macen når jeg var hos familien i helga, og da oppdaga jeg at spillet ikke hadde cloud saves - så istedenfor å sippe så begynte jeg uten noenting låst opp, og runna spillet som commando. Det ble en awesome 90-minutters stressfest og jeg var på nippet til å daue flere ganger. Låste opp rundt 4 figurer og ørten items i løpet av en run.
Ja, det kan være veldig rotete. Løsningen er å ikke ta med deg både Sorceress og Wizard, som i tillegg til å spamme masse flyvende skyer, ildkuler, og tornadoer, kan vekke til live en ræva henchman som løper rundt. Melee-klassene gjør uansett mye mer skade. Det er en Adventurer's Guild-quest som går ut på å dodge Kraken-bossen og vente til han river ned hula dere slåss i. Denne måtte jeg gjøre flere ganger fordi første gang hadde jeg glemt å akseptere questen (hnnngh), og andre gang drepte dvergen bossen helt alene.