For meg som sperger helt av diverse Tycoon- og bybyggespill er
Prison Architect en givende affære. Men hva skjer når jeg prøver å styre et fengsel fullt av Lodiner og ExciteMikes?
Får de nok søvn, mat og fysisk utfoldelse? Klarer de å dusje og drite uten å bli knivstukket? Får jeg de til å gjøre kjøkkentjeneste eller dra på vaskebøtta uten at noen klikker i vinkel og dreper vaktmesteren når ingen ser dem? Og hvordan i all verden skal budsjettet gå opp? Det har tatt meg mange forsøk for å få økonomien til å gå rundt, men nå føler jeg meg driftig nok til å kunne styre et økonomisk bærekraftig maximum security-fengsel full av voldtektsmenn og barnemordere, med bikkjepatruljer, stun guns, vester som beskytter mot shanking, metalldetektorer, væpnede vakter, bilskiltfabrikk, overvåkingskamera, høye tunnelsikre murer og gjerder, hyppige rominspeksjoner og hele pakka. Kanskje noen av dem faktisk slipper ut som bedre borgere? Hah!
Dette er vel egentlig alfaversjon enda, og det merkes fortsatt at det er litt uferdig. Man kan f.eks. bygge dritt som ikke gjør noe (execution room jeg ser på deg!) og jeg savner flere valgmuligheter, flere grants (penger mot utførte forbedringer) og flere byråkratiske nyvinninger (tech tree). Det blir også litt mye down time mens man venter på å få nok penger til å gjøre noe nytt og det ikke er så mye annet man får brukt den tiden på, noe som gjør opplevelsen litt begrensende. Men alt i alt mange timer med prøving og feiling mens man prøver å beherske fengslets intrikate økosystem. Får de gjort finpussen på dette blir det fullt på høyde med andre lignende simmer.
==================================================
==================================================
Tja, hva skal man si?
LUFTRAUSERS er ganske nært et perfekt shoot-em-up/dogfighting/ADHD fly- og eksplosjoner-spill for mitt vedkommende. Elsker grafikken og stilen, kvasi-1900-talls militarismen går rett hjem. Man kan til og med unlocke andre fargepaletter underveis. Elsker musikken som bare blir mer intens jo mer dritt du havner i, elsker feelen på skytinga, og elsker valgmulighetene på flyet man får etterhvert.
Dette gir mange sprø komboer og det lønner seg å eksperimentere. Hva med et fly som ikke tar skade når det flyr under vann, ikke tar skade i kollisjoner og som bare skyter svære kanonkuler? Joda. Eller hva med et superraskt fly med masse armor som svinger dårlig og bare skyter en laser som går rett frem? Eller hva med et fly som har en nuke i stedet for armor, kan hovere og som kun skyter varmesøkende missiler? Mulighetene er endeløse, selv om de kanskje ikke alltid er like praktiske!
Og selv om man (jeg) dør ofte er det ikke urettferdig vanskelig. Føler det bare er å hoppe bak spakene igjen og fly ut i den gloriøse massakren uten å tenke to ganger. Finnes visst også på PSP, for de som driver med sånt tull.
==================================================
==================================================
Jeg var en av de som hoppa på Factions da det kom ut og likte det jeg så, men det tok meg ganske lenge før jeg tok fatt på enspillerdelen. Det er en fortelling om ulykke, død, elendighet og verdens undergang. Det er storslått, vakkert og episk i ordets rette forstand.
Fortellingen utspiller seg i en verden der solen har stoppet opp på himmelen, og som Varl-kongens skatteinnkrever begynner du fortellingen i Strand, en by som ved første øyekast ser nokså rolig ut. Det viser seg derimot raskt at konfliktene ulmer, og blodet flyter i gatene. Det er bare småtterier å regne, for når du og følget ditt tar fatt på den lange hjemreisen nordover er ingenting slik det pleier å være. Mørke skapninger lusker i skyggene, bøndene hvisker og skogen brenner. Kloke hoder må gjøre riktige valg hvis hjemreisen skal ha en vellykket slutt.
Vakre håndtegnede landskap og figurer; en dyster, rik og realisert fantasiverden befriende fri for monstre, trollmenn, dverger, demoner og alver; et solid, variert og turbasert kampsystem; en historie som påvirkes av valgene du tar underveis og ikke minst et rikt lydbilde. Hva mer kan man ønske seg?
Det eneste jeg har å utsette på det er at det hadde vært enda bedre med mer stemmeskuespill; det hadde vært fint om fortellingen viste oss enda mer av den rike verdenen; at det bare tok drøye 8 timer å fullføre (dog med høy gjenspillingsfaktor) og at de siste kampene etterhvert blir litt
vel vanskelige (dvs kun teoretisk mulig å vinne).
Renown (spillets "valuta" som vinnes gjennom kamp eller kløktige valg underveis) blir etterhvert en mangelvare som kan være til stor irritasjon siden det brukes til å oppgradere heltene og til å kjøpe forsyninger. Uten forsyninger blir karavanen i dårlig humør ettersom folk dauer av matmangel, og man får ikke hvilt nok til å helbrede alle heltene sine mellom kamper. Men det bidrar ihvertfall til den gjennomgående følelsen om at enden er nær og man bare stadig utsetter det uungåelige mot umulige odds.
For det er ingen lette valg i The Banner Saga. Men er du heldig overlever du kanskje lenge nok til å se at alt går til faen likevel..