Hva spiller du for tiden?

Terje

mostly harmless
Å, jeg har lagt mengder med timer i dette alt. Mest fordi online multiplayeren er så bra. Det er flere servere hvor fokuset er på kjøre fair, det vil si løpa handler først og fremst om å komme til mål først, men for all del press og herj for å få det til. Bare ikke driv og troll og kræsj folk bare for lulz. Og selv om det er alltid noen dicks med som gir faen så er det satans gøy å kjøre. Det skjer allikevel mye sprøtt, og de artigste kræsja er de som skjer dynamisk og ikke de som skjer når folk kjører feil vei eller stiller seg på tvers. Ellers er det og servere hvor alt det der er greit, så hver sin smak.

Det skal sies at fysikkmotoren i denne er og steinbra. Det er en mengde forskjellige biler, og alle har egne egenskaper. Tunge kjøretøy føles tunge, og bilene virker å oppføre seg noenlunde realistisk.

Detr er også nok av baner, og selvfølgelig er det med sånt som åttetallsbaner med et krysningspunkt der alt er nødt til å gå til helvete, og et par som denne der det bare er en strekning med snuplass i begge ender.


Jeg havna på andreplass, og da var det bare jeg og han som vant som fullførte. Av tjuetre. Det var en tredjemann i live, men han hadde liggi på taket i nesten fem minutter da løpet var over.

Siden det kom ut av early access rett før sommersalget starta så er dessverre ikke dette på tilbud, og prisen gikk opp en del også. Skulle backa tidlig.
 
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Flatout hadde det aller beste minispillet. Fyren din sitter uten setebelte, og du skal få opp fart og ragdolle fyren ut gjennom frontruta og treffe en blink.
Veit ikke om flere enn meg spilte Stair Dismount eller Truck Dismount i hine hårde, men Turbo Dismount er i sånn cirka samme nabolag. Ikke nytt eller noe, så bare et tips hvis noen har gått glipp av det og ville ha kost seg med det. Jeg har, iallfall.
 
Sjåføren blir ikke slengt ut av bilen i dette spillet, men det eksisterer selvsagt en mod som funker utmerket.

https://steamcommunity.com/sharedfiles/filedetails/?id=1417406119

Ingen minigames, men sjåføren blir ihvertfall slengt ut og ragdoller når bilen er vrak. Eneste kjipe er at du slipper ikke inn på online servere som ikke har samme mods som deg installert, oooog du får ingen karriere progresjon med dem heller.
Det var første modden jeg la inn ja. :yoshi:
 
Gjenspiller MGS i ny og ne. Ble ferdig med MGS2 (som jeg egentlig ikke synes har eldes en eneste dag) og tenkte å fortsette med MGS4. Dette er mitt least favorite MGS by far, og ... det var likevel under alle forventninger. Både gameplay og historie. Hadde glemt at spillet er bygget rundt dynamisk, litt løsere definert stealth enn resten av serien så i praksis føles det litt som Assassin's Creed (grøss og gru).

Historien er stort sett animesøppel. Ok, jeg vet mange mener det samme om resten av MGS-serien ... Men 80% av snakkingen i MGS2 er egentlig hard sci-fi om hvordan en base er bygget opp osv., kanskje 20% melodrama spillet har et bevisst forhold til (som når kjente filmscener kopieres alla Tarantino eller plagsomme kjærester brukes for å skape surrealisme).

MGS4 er 80% melodrama. Der var Meryl, der var Naomi, der var Raiden ... Sånn gikk det med dem, der var den forced løsningen på det mysteriet, osv. Det er liksom ren audience-pleasing, anti-MGS2 og MGS5. Kan jo være jeg får noe mer ut av det hvis jeg holder litt ut.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Historien i MGS4, ja. Hva var det egentlig vi stoppa Liquid Ocelot fra å gjøre igjen? Også må vi ikke glemme all den kringlete bæsjehumoren med Johnny. Moro for unga.
 
Mothergunship var fete saker. Nye FPS-rogueliken fra folka som mekka Tower of Guns. Ihvertfall er jorda tatt over og man må ut å drapsdrepe roboter på romskipa deres. Gimmicken er ihvertfall at man mekker sine egne gunnere litt som i Nuts and Bolts. Så lenge det er plass på hovedkomponenten kan du slæppe på så mange minigunnere du bare vil. Problemet er dog at man har evig ammo, men må passe på hvor mye kraft våpna bruker. Kontrollen er jævlig nice og presis så det føles som å spille Quake eller Unreal.
Er forøvrig overaska over at det har faktisk story med stemmeskuespill og greier. Dette er første gang jeg faktisk har kost meg med en roguelike-FPS.

 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Ellers da så har jeg begynt på Far Cry 3 Classic Edition etter å ha forelsket meg i Far Cry 4 tidligere i vår. Det er jo enklere skrudd sammen og litt kjedeligere å bevege seg over det relativt store kartet når det skjer mindre rundt meg, og mindre humor, men oppdragene er heftige og det er mye bra på figurfronten og stemmeskuespillet. Sydhavsøylandskap er fint og i utgangspunktet noe som tiltaler meg mer enn Himalaya-områdene i fireren, men det er mer åpent og vanskeligere å gjemme seg når kulene suser fra alle kanter. Synes det også i dette er for mange oppdrag knyttet til hallusinasjoner. Og når man viper ut en hel sjørøveroutpost før noen aner at noe er i ferd med å skje da, hells yes. :yoshi: Så jo, blir nok å spille denne spillen ferdig og.
 
:surpomp: Jeg kjøpte Far Cry 3 for lenge siden og spilte gjennom de første 15 minuttene før jeg la det til side. Den forknytte dramaturgien og kunstløse dialogen var bare en så alt for diger turnoff.

Hører det blir bedre, men samtidig … Ubisoft. Tror kanskje jeg smatt unna ei kule, som vi sier her i junaiten, men kanskje jeg skal gi det én sjanse til. Er glad i emergent kaos/lek.
 
FC3 er særs problematisk og kunne ikke blitt gitt ut nå. Det hav flere tilfeller av voldtekt og sånt går ikke ann.
Å vent, det er hvite hetrofile menn som blir tekta så da er det greit. :v
 
Nye No Man's Wryyy a? Starta opp et nytt game og har hatt det veldig artig.
Så kom jeg til planeten jeg kalla Fisemink I. Der fant jeg en av de gamle basene som er fulle av slim og sånn har de vært siden launch. Nå var det dog noen merkelig vekster uttafor omringa av noe som kalles Silent Eggs.
Jeg kunne ikke gjøre no med de egga, i motsetning til Singing Eggs så jeg skøyt på det.

BIOLOGICAL HORROR DETECTED!

Masse aliengser begynte å spawne fra egga og jeg beina som faen tilbake til skipet mitt. Såklart er jeg tom for drivstoff for å ta av så jeg tror jeg er skrudd. Aliengsene driver konstant på kaster seg mot skipet mitt. :penga:
 

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
Spiller det nyeste Shin Megami Tensei på mobilen. Det heter D x 2 og er ganske kult. Man er en dude som i alle spill, og labber rundt med mobilen (i spillet) og finner demoner.
Det er jo litt som tidligere SMT-spill bare enklere (som i laget for mobil) uten at det fjerner noe av opplevelsen. Det er også free to play, med mulighet for å kjøpe pakker som gir deg drit. Har ikke spilt det så veldig mye ennå, men det virker ganske kult.
Fange og fuse demoner. Kampsystemet er vel sånn snirke slik det har vært tidligere også. Også er det et friendsystem der man kan låne bort demoner og andre ting til andre folk.
Om jeg skal klage på noe så er det vel at tutorialdelen er litt vel lang og at det har vært litt vel enkelt hittil. Men sånn har jo forsåvidt de andre spillene vært også.
 
Jeg har feber og den eneste kuren er fler microgames. Da passer det jo bra at Warioware Gold er ute til 3DS. Wario er nok en gang blakk så løsninga er å mekke nytt spill. Som vanlig går han lei med en gang og lurer nok en gang kompisa sine til å mekke fler for ham. Ikke no nytt der altså.
Denne gangen er stort sett remaker av masse gamle spill, men det er og noen nye pluss at flere av dem er rimlig endra. Ihvertfall 300+ så dette er det meste serien har hatt. Såklart er det også haugevis av teite småting å unlocke og såklart har det lootcrates man kjøper med funbucksa til Wario.
Sånn ellers er kuttescenene som alltid stilige, men denne gangen har de fullt stemmeskuespill. Dette er nok den greia hvor Charles Martinet har hatt desidert flest replikker. Desverre har jeg dog ikke hørt noen låter med vokal og det skuffer. Mulig ting som Mona Pizza og Ashley sin sang er med som bonuser i det minste.
Dette blir nok det siste spillet jeg kjøper til 3DS, men det er greit for herre for en måte å si hadet til en håndholdt.

 
Skulle starte på Dead Cells i dag, men så så jeg at Flipping Death er ute og det må spilles. Det er en slags oppfølger til Stick it to the Man og det er et av favoritt adevnture spilla mine.
Ihvertfall er man Penny Doewood som sniker seg inn på en kirkegård for å kline med typen sin i et mausoleum. Desverre kolapser gulvet så hu detter ned, brekker ryggen å dør. På den andre siden møter hu døden og siden han er en tulling anntar han at hu er sendt fra et vikarbyrå for å midlertidig ta over jobben. Så er det ut på eventyr for å sette rastløse sjeler fri.
Gimmicken denne gangen er at man kan snike seg inn i huet til de levende og ta over. Ved hjelp av dette kan man løse diverse pussler og generelt plage andre folk.
Selve gameplayet er ikke all verden, men det er heller ikke hva man kommer til dette for. Det er den lekre grafikken og humoren som er hovedatraksjonen. I likhet med SittM er det veldig Psychonatish. Mitt syltetøy altså.

 

Kleevah

Livsfarlig amatør
Ellers erre bare å restarte Steam, for EXAPUNKS har vært ute siden i går og det som alt annet fra Zach noe som alle bør anskaffes snarest. Hittil litt mer progge-basert (som TIS-100) enn Shenzhen og spesielt Opus, men det er akkurat sånn jeg liker det. Ganske enkelt i starten, men etter å ha snoka litt i manualen (som seff burde printes ut) virker det som det blir veeeesentlig mer komplisert utover.

 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen


Jeg har runda South Park: The Fractured But Whole. Der The Stick of Truth var en Lord of the Rings/generell fantasy-sendup, er oppfølgeren basert på superhelter. Det kan være lurt å ha sett de fire superhelt-episodene av South Park: S13E02: The Coon og trilogien S14E11—13.

Du spiller igjen The New Kid med det magiske rævhølet, som i dette spillet får tidsmanipulerende fjerter. Kampsystemet er endra siden sist, nå er det mer strategisk. Kampene foregår på et rutenett, og hver spillbar figur har fire angrep (tre vanlige og en ult) som igjen har en viss rekkevidde og effektområde. Kampene krever dermed at du tenker litt over hvordan moves fiendene har og hvordan du burde posisjonere heltene dine for best uttelling. New Kid/Buttlord/Douchebag har mulighet til å endre sin klasse og kan mixe og matche for å finne det mest effektive settet med superkrefter. Jeg syntes kampene i spillet er et høydepunkt, og flere av story-kampene har en eller annen gimmick, som å måtte rømme gjennom et rom og unngå visse felter for at ikke en feit stripper skal instadrepe deg med sin enorme booty.

Skrivinga er fortsatt veldig morsom og akkurat som sist føles det som en fullverdig del av South Park-serien. Det er mange vitser som går direkte på Marvel vs DC, og det er også en del vitser som går på identitetspolitikk som i de nyere sesongene, blant annet kan du få inn gratistreffere på fiender hvis du catcher dem i en microaggression!

De har lagt til en del puzzleelementer, men synes ikke de fungerer så godt. Det går veldig mye i å bare identifisere et hinder, velge riktig hjelper for å kunne forsere det, og så måtte sitte gjennom animasjonen. Det er ikke noe utfordring i dette og det ikke akkurat morsommere den tyvende gangen du stapper et marsvin opp i rompa for å kortslutte en mekanisme. Ubisoft har også virkelig Ubisoftet det opp, for de fleste ting du kan gjøre har en slags teller som hele tida vil dukke opp for å si at "Nå har du X igjen å samle av denne før du når neste nivå i denne kategorien!" Det er teit nok, men tellerne stopper i tillegg for tidlig. Det er f.eks en trophy for å gjøre bæsje-minigamet i alle dassene i South Park, men du når høyeste nivå i Toilet Tanker før du får trophyen, så du har ikke et nøyaktig tall på hvor mange det faktisk eksisterer i spillet.



Skaffet meg sesongpasset også siden jeg uansett skulle ha DLC-ene. From Dusk Till Casa Bonita var underholdene nok men ikke verdt 99 spenn alene, derimot virker Bring the Crunch som jeg holder på med nå mer omfattende. Jeg har ikke testa Danger Deck enda (en vri på X-Men sitt Danger Room), men det er bare en serie med vanskeligere kamper hvor du kan vinne noen nye kostymer.

Likte du forrige er dette også verdt tida. Det kan rundes på under 20 timer.
 

Sheffield

Livet er for kort til å være edru
Runda det og skaffa Platinum trofe. Til forskjell fra Stick of truth som var både morsomt, givende og et av mine GOTY 2014, så var brukket, men hel et eneste stort meh. Det er nøyaktig det samme spillet som før, bare mye mye dårligere.