Jeg spiller Silent Hill 2, og føler for å fortelle det sånn at folk vet om det, og jeg derfor føler meg enda mer presset til å faktisk fullføre det.
Jeg vil spille gjennom det, men de svake nervene mine liker det ikke. Jeg er nødt til å gjøre det fordi jeg snart skal skrive et essay om det (eksamensoppgave), og jeg angrer allerede på at jeg valgte det spillet, selv om den eneste grunnen til at jeg valgte det, var for å kunne tvinge meg selv til å spille det.
Jeg har forsøkt en gang før (omtrent to år siden), og gav opp etter et par timer. Nå har jeg snart kommet til det punktet der jeg gav opp sist, og frem til nå har det ikke vært så ille - selvfølgelig fordi jeg har gjort det før og vet hva som kommer. Jeg prøver å spille en time hver dag for å komme i mål, men de to siste dagene har det ikke blitt noe av, fordi det begynner å bli mye mer skremmende. Nå skal jeg ta meg sammen og spille en time igjen. Jeg hater det. Jeg elsker det. Hjelp.
Jeg vil spille gjennom det, men de svake nervene mine liker det ikke. Jeg er nødt til å gjøre det fordi jeg snart skal skrive et essay om det (eksamensoppgave), og jeg angrer allerede på at jeg valgte det spillet, selv om den eneste grunnen til at jeg valgte det, var for å kunne tvinge meg selv til å spille det.
Jeg har forsøkt en gang før (omtrent to år siden), og gav opp etter et par timer. Nå har jeg snart kommet til det punktet der jeg gav opp sist, og frem til nå har det ikke vært så ille - selvfølgelig fordi jeg har gjort det før og vet hva som kommer. Jeg prøver å spille en time hver dag for å komme i mål, men de to siste dagene har det ikke blitt noe av, fordi det begynner å bli mye mer skremmende. Nå skal jeg ta meg sammen og spille en time igjen. Jeg hater det. Jeg elsker det. Hjelp.
