Hvor spillegal er du?

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
#41
Erlend.. Det er veldig enkelt i starten. Så begynner det å bli litt vanskeligere. bare vent til du begynner å møte cave trolls. De vet å gi skade forråsiresånn.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#42
Serr? Jeg syntes det virka som om cave trolls var blitt nerfa litt sammenlignet med Portrait of Urine. På den annen side møter du dem langt tidligere i Ecclesia, så det balanseres vel ut. Uansett: Backdash hvis de hopper mot deg, snik deg inn og klink til dem med lanse fra mid-range så tar du dem lett.

Og Erlend: Det er ikke så lett etterhvert skajjæloveræ. Når det er sagt er det spektakulært hvor hardt du kan utnytte spillet, for eksempel med to Gold Rings og den der Glyphen som gir deg ekstra gull. Bare finn en lykt som er like under toppen av et område og stå der og ta hoppspark i et kvarters tid. Vips, et par millioner gull. Og hvis du skaffer to Death Rings kan du jo bruke min uovervinnelige Dracula-strategi: Equip begge Death Rings og Nitesco + et sverd, kjør Glyph Union tre-fire ganger og så er han død. Det kan lønne seg å ikke bli truffet overhodet, da. Siden du dør øyeblikkelig hvis du blir truffet.
 

Novastrum

Feminist-elitist
#43
Kom innom tråden for å nevne at jeg begynte på Super Mario Galaxy igjen i dag etter ca 1 1/2 år pause, og at det fortsatt er det beste spillet for folk som ikke er spillegale lenger, og savner pur spillglede.

Siste spillet som gav meg noe lignende var shadow complex, men det var alt for kort, og jeg må gi det litt pause før jeg evt går for 100% eller noe.

Ellers har jeg blitt ekstremt fort lei av spill de siste årene. Eneste jeg har kunnet sitte lenge med har vært online FPS, da COD4 og L4D. Ellers geniale (men relativt korte) opplevelser som HL Episode 2, Crysis, Braid, Dark Messiah omm, GTA IV og et par andre.

Ikke det at jeg ikke klarer å spille lenger, men det er rett og slett vanskeligere å sette pris på spill med mindre de er veldig nær perfeksjon. I tråd med det Erlend skriver føler jeg den samme analysefaenskapet av hvert spill jeg setter meg ned med. Er det ikke noe "mystisk" som gjør at jeg blir interessert i spillet blir det bare til at jeg kjeder meg innen kort tid.

EDIT dagen etter: Wolfenstein 3 er faen meg perfekt eksempel på spill man blir fort lei av. Dette er faen meg dårligere enn Kingpin og Daikatana.