Hvordan har spilling påvirket ditt sosiale liv?

#21
Selv om spilling har påvirket livet mitt positivt på flere måter, (engelsk-kunnskaper, logikkforståelse, inspirasjon til rip-off-noveller,) så har det vel ikke påvirket det sosiale livet mitt veldig positivt. Jeg har til tider hatt perioder hvor jeg har vært veldig asosial, som regel etter å ha fått kjøpt meg et nytt RPG. For litt siden bodde jeg i Sylling, en bygd uttafor Drammen. De spilla som ble regnet som gode der var for det meste FPS-er, så som hardbarket rollespiller følte jeg meg litt uttafor der. Hadde stempelet som "nerd" en periode, men så begynte jeg å høre på svartmetall o.l. Plutselig var jeg ikke "nerd" lenger, men "satanist". :blunk: Rart hvordan folk setter deg i bås p.g.a. interessene dine når du hopper av mainstreamen.
Uansett så tror jeg livet mitt hadde vært helt anderledes om jeg ikke hadde fått en Sega Mega Drive II for ca. ti år siden, og Playstation noen år senere. Vet ikke om det hadde blitt bedre eller dårligere, men en ting er sikkert: Jeg hadde gått glipp av perler som Final Fantasy og Metal Gear. Tenk på hva dere ville misset av om dere ikke hadde spilt, folkens!

:kos:
 

Grønn Zebra

modder fukker av verste sort
#22
Spilling er den hobbyen jeg alltid har lengtet etter... Alle vennene mine spiller så det passer meg fint... Det eneste som er litt kjipt er at man som regel må trappe ned på spillinga p.g.a Kjæreste. Hendeer de blir litt sure når man ikke klarer å legge fra seg ett spill! en av grunnene for at jeg dumpet dama i dag er fordi jeg har for lite spille-tid, det var ikke den eneste grunnen!!!

Gaming gir meg det livet jeg mangler, det er gøy....
 

Jæveltango

Pepperoni Playboy
#23
Spilling har ikke hatt noe negativ innvirkning på mitt sosiale liv. Klarer fint å være sosial, selv om jeg spiller en gang i blant.
Spill har med meg også, som med mange andre lengre oppe her, vært en positiv ting når det gjelder å være sosial. LAN foreksmpel. Det er også moro å sitte med ett par kamerater en kveld å spille Tekken og Gran Tourismo. :)
Konklusjon: Spilling har vært positivt for mitt sosiale liv.
 
#24
Spilling kan i enkelte tillfeller gå ut over mitt sosiale liv. Det re som regel etter at jeg har fått et nytt spill som jeg blir veldig hektet på en liten periode. Men helger tilbringer jeg aldri med å spille, utenom kanskje et par timer tidlig på dagen.
Men spilling har vel egentlig ikke ødelagt mitt sosiale liv. Det sosiale livet mitt er som det alltid har vært nå. Heldigvis har kameratene mine også begynt å like spilling etter playstation kom på markedet. Før det var jeg og et par andre de eneste som spilte på mega drive og super nintendo (atari 2600, amiga, commodore 64, nes, master system før det).
Så takk Sony for å hekte mine venner også :)
 
#26
Spilling er bare en naturlig del av livet. Det er sosialt å spille...på en måte :D
 
#28
Venner selvfølgelig :D
 
#29
Ahhh.... Selvsagt, hvis man spiller multiplayerspill. Jeg trodde du mente singleplayer. Blir litt rart å være sosial med personene i spillet, men forsåvidt GÅR det jo an... (På en måte, som du sa; spesielt om du spiller en jRPG.)

Have at you, Messingblåserbass Slange! :kul:
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
#30
Jeg kjøpte vel en NES allerede mens jeg gikk på barneskolen, men da hadde de fleste jeg kjente også NES/SNES, så foreløpig var det ikke et problem. På ungdomsskolen var jeg også sammen med folk som spilte, selv om jeg spilte N64 og leste blader som f.eks. det norske spillmagasinet jeg har glemt navnet på, mens de spilte PC og leste tykke engelske blader. I ferd med å melde meg ut allerede da, altså. Problemet ble vel først tydelig på vidergående, da det ble PS2 og N64 som opptok fritiden min i tillegg til å se på tv. Så jeg kan ikke si at det var spillingen som gjorde meg sosialt utenfor, men det var en medvirkende årsak. Nå om dagen føler jeg at jeg ikke hører hjemme blant de spillegale heller, siden jeg har liten glede av spill for tiden. Sånn sett kunne jeg egentlig ønske at jeg var lidenskapelig interessert i spill.