Tiden flyr og man rekker knapt kjøre det man hadde tenkt om man ikke skal skrive om det også. Her kommer en liten ovalbane spessial.
Kjapp oppsummering av NASCAR iRacing Series siden sist:
Martinsville er fortrengt, men det gikk ikke spesielt bra.
Richmond likeså...
Så var det klart for den største banen i NASCAR, Talladega. Siden Daytona har iRacing gjort en del endringer på hvordan draftefysikken på superspeedways fungerer. Trenger definitivt mer erfaring med den, men det gikk for så vidt relativt greit. Men det er en ting man må ha kontroll på med disse banene, og det er at man har noen å ta pit stops sammen med, ellers havner man alene utpå banen og uten dragsug fra andre biler er man helt hjelpeløs. Selvfølgelig feiltolket jeg noen andre førere mot slutten av løpet og havnet i akkurat den situasjonen. Ja, også dette:
Tilbake til en mer tradisjonell 1,5 mile lang bane i form av Kansas. Det må da kunne gå bedre?
Nei vel. Ble såpass oppgitt at jeg prøvde et ekstra forsøk og det gikk heldigvis mye bedre. Det var et sånn løp som jeg egentlig liker veldig bra med et laaaangt green run slik at dekkstrategier kommer inn i spill. Men...
40 sekunder stop and go for å treffe kjegla på pit entry.
Det kosta meg jo et par runder totalt og kom meg aldri tilbake fra det.
Darlington en merkelig bane på flere måter. Den ene svingen er trangere enn den andre fordi man ikke fikk lov å bygge vekk en liten fiskedam, og svingene har en litt merkelig gradvis dosering som gjør at banen i praksis er mye smalere enn det ser ut som. Alt det har uansett lite å si når man med litt hjelp ender opp i veggen.
Dover aka. Monster Mile gikk lenge helt greit, men så mista noen kontrollen på en omstart og jeg prøvde å unngå det hele, men dessverre var vi tre stykker som tenkte på samme rømningsveg (veldig lite rømningsveg på denne banen siden avstanden mellom pit road og smart/målsiden er ikke-eksisterende)
Så kom sesongens andre bane med høyresvinger
. Circuit of the Americas har NASCAR aldri kjørt på før nå. En relativt ny bane bygget for å få Formel 1 tilbake til USA. Veldig delte meninger om denne banen, men jeg liker den egentlig ganske godt, den er bare veldig utfordrende å lære seg når man starter med blanke ark.
Jeg liker egentlig veldig godt stock cars på road courses, enten det er street stock, late model, Xfinity eller trucks eller hva det skal være, men NASCAR Cup-bilen... er mer som en jobb å kjøre. Men jobben må jo gjøres. Lå ganske trygt på tiendeplass mot slutten av løpet og tok innpå niende, men så... wheel hopet jeg meg ut av første svingen og mista tre plasser.
Ja ja. Oppsummert så er det ikke mye å rope hurra for. Ikke en eneste topp ti-plassering på de siste løpene. Man kan jo nesten begynne å lure på hva det er man holder på med.
Også var det mai og da er det en annen ovalbaneting som skjer, og det er Indy 500. I fjor kjørte jeg et av fixed-løpene og det gikk jo rimelig bra med andreplass i min split. Dessverre ble fixed-helgen i år okkupert med noe oppussing av bad, så jeg fikk ikke kjørt. Jaja, jeg kan alltids kjøre open setup uka etter og håpe på det beste. Også posta faktisk iRacing noen ettersigende svært konkurransedyktige setups på forumet både for kvalifisering og løpet. Det skapte en del drama fordi noen mente at jobben de hadde gjort med å lage egne setups i MÅNEDSVIS var bortkasta nå. Nu vel.
Kvalifiserings-setupet var for øvrig veldig interessant. For de uinnvidde fungerer kvalifiseringen til Indy 500 ved at man kjører fire sammenhengende runder, så er det gjennomsnittstiden for alle fire som blir gjeldende. Dette setupet var såpass ekstremt at høyre bakhjul var helt kokt på den fjerde runden, så det å bare få satt en tid var utfordrende nok.
Tl;dr her er hele mitt eneste forsøk på Indy 500 2021:
Uff ja nei tilbake til NASCAR. Påfølgende uke var ikke noe mindre enn Coke 600 fra Charlotte. Det er da ikke bare det lengste løpet i NASCAR med 600 miles, men også et av løpene som går i full lengde i iRacing. 600 miles er ganske mange miles. I fjor døde jeg etter ca. 60 av de 400 rundene, så det var ikke mye å skrive hjem om.
I år som før så tenker jeg jo at de første 300 rundene handler jo egentlig bare om å unngå trøbbel og å holde seg på samme runde som lederen. Jaggu holdt det ikke å gå galt på runde 60. Dodger det så vidt, men der røyk det ut en del fra topp ti.
Herfra holder jeg meg rimelig greit rundt topp fem, og etter hvert som jeg blir enda bedre kjent med hvordan best kan utnytte dekkene som de slites så innser jeg at jeg faktisk er en av de raskeste på banen. Det holder seg heldigvis rimelig rolig med gulflagg også etter de første rundene slik at det i stor grad handler om å få dekkene til å vare og gjøre gode pitstops. Mot slutten er vi i praksis tre stykker som veksler på å kjøre fremst.
Greit nok, det var ikke verdens høyeste strength of field grunnet alle de svake resultatene i forkant, men det nytter ikke bare med ren hastighet for å avslutte et så langt løp på toppen av pallen. Fire timer og et kvarter sånn ca. Det er et lite uoppmerksomt øyeblikk, spesielt i utgangen av sving fire så karnøfler man veggen og er ute.
Og det. Det var faktisk min aller første seier i et ovalbaneløp i iRacing siden jeg begynte med venstresvinger i 2013.
I andre nyheter avduket nylig NASCAR 2022-bilene under en relativt tørr greie hvor de tre bilene ble satt frem på en scene og noen folk i dyre dresser pratet. Litt mindre tørt og en relativt godt bevart hemmelighet var at samme dag ble disse bilene tilgjengelige i iRacing også! De erstatter ikke dagens biler før året er omme, men man kan kjøre dem i en egen serie. Har ikke testet veldig mye men kortversjonen er at disse bilene ligner litt mer på australske supercars enn dagens Cup-bil. IRL er kanskje den største forskjellen at denne bilen skal være en one size fits all, mens med dagens bil har teamene typisk en bil for korte ovaler, en for mellomstore, en for superspeedway, en for road courses og i år måtte de også ha en for dirt på Bristol. Det blir fort høye kostnader for de mindre teamene så det er jo en fin ting. Ja også har den femtrinns sekvensiell girkasse. Kan tenkes at det faktisk blir hensiktsmessig å gire på enkelte baner, men vi får se.