Ja, vi elsker pek og klikk♥

[Javi]

I det siste har jeg spilt gjennom et par spill som har minnet meg på hvor mye jeg egentlig liker pont & click/adventure-sjangeren. Spesielt The Book of Unwitten Tales som jeg har rost et par ganger før har gjenopplivet spillgleden her i gården. De fleste point&clicks jeg har spilt tidligere har vært av det noe mer seriøst slaget, så dette spillet var en skikkelig oppkvikker.

Jeg tror det finnes mange undervurderte pekeklikkere der ute, og jeg er blitt gira på å få tak på flere, hvilket bedre sted å spørre etter anbefalinger enn her.

Jeg har laget meg en liten liste over pekeklikkere på steam som jeg tenker på å prøve:

Dream Chronicles, The Chosen Child
The Whispered World
The Dark Eye: Chains of Satinav
Trauma

Noen som har prøvd noen av disse? Evt har en skjult perle å anbefale?

 

[Yetipants]

Aner ikke hva du har spilt før, men i hine hårde dager var det LucasArts som var kongene av pekeklikkere for min del. Du vil finne noen som sier at Sierra var best, og det kan man jo respektere (nei). Så, vel, Monkey Island 1-3 er god sort, Day of the Tentacle er ett av de beste pekogklikkerne jeg veit om, og Sam & Max Hit the Road er nesten i samme klasse. Full Throttle nevner jeg også; det er ett av spillene Tim Schafer hadde stor innflytelse på, og det har skitbra produksjonsverdier og en fet historie selv om det er ganske kort. Kronjuvelen av Tim Schafer-adventures er fortsatt Grim Fandango, som rett og slett er et møst.

Mer moderne greier: Funcom mekka jo Den lengste reisen før de fant ut at det var MMO som var tingen (ikke helt enig), og det er jævlig bra hvis du liker scifi og gode historier. Drømmefall er en veldig kurant oppføler, dessverre trekker det litt ned at de bolta på et ubrukelig kampsystem du ikke slipper unna. Også trist at det slutter på en slags cliffhanger (det er en avslutning på historien, men noen veldig viktige tråder blir ikke nøstet opp); Funcom har lenge lovet at de skal lage Dreamfall Episodes for å avslutte sagaen, får se hvor aktuelt det blir nå som The Secret World har bomba.

Enda mer moderne greier: Jeg er fan av spillene til Wadjet Eye Games bare av prinsipp, selv om jeg kun har spilt Gemini Rue. De ga ut Resonance for ikke så mange uker siden, det later til å være i samme tralten. Fet retro-pixelgrafikk, gode historier med fokus på scifi og overnaturlige ting, og overraskende høye produksjonsverdier til at det er indie (bra stemmeskuespill).

Og så får jeg nevne spillene til Yahtzee (jepp, han som har Zero Punctuation). Han har laget en serie med horror-pekogklikkere som kalles Days-serien (alle spillene har navn som "X Days a [ett eller annet]"). De bygger på hverandre, så begynn med det første i serien: 5 Days a Stranger. Gode historier, overraskende bra grøss til at det ikke akkurat er high-tech saker, og etter hvert blir det noe interessant utforsking av spillmekanikker også (i det siste må du skrive inn kommandoene dine som i gamle eventyrspill, for eksempel). Gratis er de også.

PS: For litt mer... rare greier kan du sjekke ut Toonstruck. Det var noe så sjeldent som et skikkelig påkosta adventure, hvor de hyra inn Dan Castellaneta (stemmen til Homer Simpson) og Christopher Lloyd som hovedpersonene i et spill om en tegnefilmmekker med skrivesperre som blir sugd inn i sin egen tegnefilmverden og må redde den fra onde makter. Det er genuint artig, med masse kule vitser, dritfet tegnefilmgrafikk, profesjonelt skuespill, morsomme puzzles med en sær, intern tegnefilmlogikk, og... en slutt som kommer før den siste tredjedelen av spillet. Greia er at spillet var så påkostet at de til slutt bare måtte gi det ut før de fikk laget ferdig slutten, ikke at det hjalp siden studioet som sto bak ble lagt ned kort tid etter. Litt vrient å få tak i lovlig (det er til DOS), men vel verdt det hvis du liker komiske spill.

 

[Kleevah]

Noen som har prøvd noen av disse?

Jeg tuta gjennom hele The Whispered World etter et eller annet steamsalg for en stund siden og jeg ble ikke superimponert. Grafisk sett er det ganske bra, gameplayet er som forventet, men fytti grisen så ræva stemmeskuespillern på hovedpersonen er. Og i en talkie som dette med ganske mye dialog skal det ikke så mye til før man går rimelig lei (se også: A Vampyre Story). Har mer tro på studioets neste spill (Deponia) som kom ut for ikke lenge siden, men har dessverre ikke fått muligheten til å prøve det ennå.

Trauma er et sånn artsy-fartsy myst/hidden-object spill med noe story fletta innimellom. Kul presentasjon og klart en opplevelse som er verdt å sjekke ut hvis du er glad i den typen spill, men ikke blakk deg på denne og forvent en klassisk pek-og-klikker.

 

[Yetipants]

Jo, en klassiker til: Beneath a Steel Sky er (såvidt jeg veit) gratis på GOG.com (får ikke sjekka fordi sida laster ikke her akkurat nå), og det er ganske fett. Tegneserieaktig sci-fi med "voksen" historie og dritfet setting, eneste aberet jeg kommer på er at stemmeskuespillet er rimelig blytungt mesteparten av tida. Så får man heller slå på teksting og MORE seg over at GANSKE MANGE ORD i teksten er skrevet med STORE BOKSTAVER uten at jeg HELT ser GRUNNEN til akkurat DET. Vær obs på sudden death dog.

 

[SirkusMartin]

Jeg kom bare innom for å si «Ja, vi elsker P(ek og kl)IKK!»


Jo, også at Grim Fandango er best i verden, såklart. Må spille det igjen snart.

 

[Buggz]

Kommaet er også unødvendig.

Grim Fandango er sjangerens største epos, fifan for et spill! De som ikke har spilt det har å se til helvete å spille det. Nå.

 

[Agradula]

Blade runner (dø, Martin) av westwood studios (RIP) er bra.
Som tidligere nevnt Gemini Rue.
Grim fandango ja. Gamle lucas arts.jepp jepp.
Gabriel Knight.
Shadowgate og tex murphy? Tar jeg feil her?

 

[kakarlsen]

Shadowgate på svensk da seff.

 

[Shinra85]

Neverhood

selvom det kanskje ikke er et reint pek og klikk, så bør det nevnes her

 

[Neocon]

Et av de første point-and-click-spillene jeg fullførte var Blade Runner på tysk som jeg fikk av en pirat ved navn Marco i 1999, så det har en spesiell plass i hjertet. Ellers er Beneath a Steel Sky og Grim Fandango bra saker som tidligere nevnt.

 

[sheriffen]

Broken Sword og Tex Murphy-spilla. Der har vi saker.

 

[Lodin]

Det meste blir jo nevnt, men to nye spill i sjangeren som er brae er Botanicula og The Journey Down.
I det første spiller man fem små planter som skal redde treet de bor i fra stygge edderkopper. Det er ikke særlig vanskelig, men en utrolig sjarmerende opplevelse alle bør få med seg. Mekka av folka som ga oss Samorost så de kan sakene sine.
The Journey Down er no så unikt som en svensk/sør afrikansk samproduksjon i fire deler. Grafikken minner en del om leireanimasjon og settingen er mildt sagt stært fra Grim Fandango bare med inspirasjon fra afrikanske tradisjoner. I første episode av fire skal man som rastaslasken Bwana hjelpe ei dame med å finne ei bok stefaren hans har gjemt et sted på bensinstasjonen han og broren arva og så utvikler det seg derfra. Gleder meg til neste del dukker opp.

 

[Roar]

Good times med Blue Force, Beavis & Butthead og Larry 6. Spilte meg ikke ferdig, men bra og sær stemning i Trauma. Definitivt noe jeg skal plukke opp igjen. Er et horror-spill som er på vei jeg er litt interessert i. Husker ikke hva det het dog, så jævlig mye hjelp i det.

 

[Yetipants]

Hah, Lodin minte meg på et annet svensk pekeklikkete spill: The Dream Machine. Det er laget i plastilina og andre småting, og det er forholdsvis tradisjonelt men er jævlig bra skrevet. Har bare spilt første episode, men lurer jaggu på om ikke jeg får teste det litt mer siden det nå er ferdig og ute på Stam og sånt.

 

[Novastrum]

Når man først skal nevne alle klassikere så kan man ikke glemme Kyrandia-serien, særlig Kyrandia 2; Hand of Fate. Og hvorfor har ingen nevnt Loom? Kom dere ikke forbi første øya kanskje, hæ?
Ellers må Kings Quest og Space Quest nevnes. Og Rex Nebular and the Cosmic Gender Bender (nei).


DoTT er nok blitt favoritten min gjennom årene, selv om S&M og Beneath a Steel Sky er farlig nærme tronen.

Har ikke klart å spille noen nye P&C-spill siden slutten av 90-tallet, men jeg har hele tiden intensjon om å begynne igjen. Ender opp med å spille de gamle om og om igjen i steden.
Apropose Toonstruck, er, sårt, etterlengtet. Sist jeg prøvde å få det til å fungere hadde ingen fått det til å kjøre i Vista, og jeg hadde ikke virtuelle maskiner tilgjengelig. Og nå som jeg har det finner jeg det ingensteder. Får vel prøve igjen snart.

 

[Kleevah]

Har bare spilt første episode, men lurer jaggu på om ikke jeg får teste det litt mer siden det nå er ferdig og ute på Stam og sånt.

Kun de 3 første episodene er ute så langt, og neste har vært TBA en rimelig god stund nå. Fortsatt et knallspill dog, men er nok lurt å vente til alt er ute med mindre man liker mye venting mellom de siste kapitlene.

 

[Javi]

Her er det mye gøy å sette tennene i. For min del er det spill som Den lengste reisen og Syberia som stør høyt. Rager litt hver gang Funcom prøver seg på et annet rævva mmo. Spesielt siden de hadde fått statsstøtte til å lage en episodebasert oppfølger på Drømmefall. Som de leverte tilbake

Av den eldre skolen har jeg lenge hatt Day of the tentacle og grim fandango på lista. De er vel som klassikere å regne, så dette må vel få litt prioritet? Samtidig er det også hyggelig med de nyere spillene med nydelige bakgrunner og grafikk. (Selv om spillbarheten selvfølgelig blir det viktigste til slutt)

 

[Yetipants]

Hah. Tenkte å nevne Kyrandia (har de to siste IN BOX her på promperommet til og med), men gjorde det ikke fordi jeg glemte det bort. Uansett: Hand of Fate og Malcolm's Revenge er ganske så fete spill på mange måter. Hand of Fate fordi en stor del av spillet er å lære seg ulike trylleformler i form av eliksirer (plottet er at NOEN har stjålet alle trylleformlene til magikerdama man spiller som, og derfor må du finne dem igjen), og det er moro å finne ut hva som må til for å løse ymse absurde problemer. Litt fjern logikk innimellom, men det er moro så det får man tåle. Og, ja, sudden death-alert. Og, for faen, jeg bare spoiler det: Spillet heter "The Hand of Fate" fordi skurken som har stjålet greiene dine er en diger, levende hånd kledd i en hvit hanske. Bare tygg litt på den.

Malcolm's Revenge tar utgangspunkt i slutten av det første Kyrandia-spillet (som, dessverre, ikke er all that siden en av de største puzzlesekvensene i spillet innebærer at man må finne veien gjennom en drit kjedelig og mongo labyrint spoiler det er ca. ikke artig og dessuten er stemmeskuespillet rass), men du klarer å skjønne hovedplottet fra det første spillet basert på hva folk sier til deg. Så, du spiller som Malcolm, den onde hoffnarren som drepte kongen og dronningen i det første spillet, og ble forsteinet som straff. Bare at han ikke er forsteinet lenger, seff. Men! Siden du spiller som en kis alle veit at er en skurk, består mye av spillet av å overbevise folk om at du enten egentlig er snill, eller akkurat så råtten som alle tror, eller et sted midt i mellom. Dette velger du i GUI-et før du snakker med folk, og det er mange alternative plottlinjer basert på hvilke valg du tar. Spillet er også ganske langt (på en god måte, med noen hederlige unntak som en del i en jungel jeg bare har dårlige minner fra), og stemmeskuespillet er skikkelig ålreit; han som er stemmen til Malcolm gjør en knakende god jobb. Og, så klart, det er mange morsomme sekvenser underveis. Kyrandia-spillene trår en grense mellom skikkelig camp fantasy og satire, bittelitt som Discworld bare veldig amerikansk istedenfor den veldig britiske vibben man får fra Discworld. Sjekk dem ut, ps kjøres i Dosbox med mindre du virkelig hater deg selv.

Edit:

Apropose Toonstruck, er, sårt, etterlengtet. Sist jeg prøvde å få det til å fungere hadde ingen fått det til å kjøre i Vista, og jeg hadde ikke virtuelle maskiner tilgjengelig. Og nå som jeg har det finner jeg det ingensteder. Får vel prøve igjen snart.

Altså, bare dosbox den dritten, mann. Kjører helt fint for det meste. Nyt også hvor komplett hårreisende skrekkelig interlaced video ser ut i høyere oppløsning.

 

[Drauden]

Ja, vi elsker lek og pikk.

Mit favoritt lek & pikk er et gammelt et på NES/SNES som foregikk i et svært hus. Eller egentlig ikke, jeg husker veldig lite av det. Bare viktige ting som at det fantes en blå ost, det ble pratet svensk og man kunne mikroe et marsvin.

 

[Yetipants]

Det du tenker på er Maniac Mansion, forløperen til Day of the Tentacle og det første (tror jeg) spillet som brukte verb-boksen som grensesnitt (altså, du velger et verb og en gjenstand og så utfører figuren din det). Aberet er at det er jævlig mange verb (som i bunn og grunn bare kunne abstraheres ned til "bruk" eller "undersøk", som noen smartinger fant ut noen år seinere), og siden du velger tre figurer du skal spille med, OG det er mulig å sette seg fast, OG de måtte lage egne plottlinjer til flere av figurene, er det skikkelig frustrerende å komme noen vei. Massevis av red herrings hvis du ikke er veldig bevisst på hvilke egenskaper figurene dine har, for eksempel. Men, fortsatt, det er en klassiker. Og jeg var dritredd for å bli tatt da jeg spilte det som liten. Ah, minnene.

PS: Hvis du skaffer Day of the Tentacle, er faktisk Maniac Mansion inkludert i spillbar form inni selve spillet. Husker jeg trodde det var magi da jeg kjøpte DoTT.

PPS: Spill nå for faen i helvete DoTT hvis dere ikke gjør noe annet.