Jeg orker heller ikke LP-videoer, MED MINDRE det er frøktelig bra saker og/eller det er til et spill som jeg ikke heller vil spille selv men er interessert i. Sånne ræva, gamle FMV-spill hvor det ikke har noe å si hvordan du spiller er et godt eksempel, da passer det som regel også med litt pratings over. Uansett ikke noe jeg bruker mye tid på, har vondt for å se poenget.
Let's talk "let's play"
- Trådstarter Mopey
- Startdato
Jeg er fan av noen Lets Playere, sånn som NintendoCaprisun og Necroscope86. Også så jeg en gjennomspilling av Resident Evil 4 engang fra en som kalte seg for LtMountainkillah eller noe som var fantastisk.
Bortsett fra det har jeg verken meninger eller forhold til disse videoene, og foretrekker å spille selv. Så sant det er noe jeg VIL spille selv såklart.
Bortsett fra det har jeg verken meninger eller forhold til disse videoene, og foretrekker å spille selv. Så sant det er noe jeg VIL spille selv såklart.
Patrick Klepek hadde en ganske god kommentar på dette (først og fremst i forhold til skrekkspill), som i hovedsak gikk ut på at ikke alle ønsker å sitte i førersetet (for skrekken), men heller ha en ekstra barriere mellom seg selv (og frykten), eller en lupe til å kunne se (frykten) gjennom noen andres øyne. Han konkluderer med at det faktisk kan ha et negativt utfall på salgstallene - noe jeg føler er en avsporing siden spill som The Stanley Parable, med sin direkte relasjon til LP'ere, har visstnok opplevd det stikk motsatte.
Jeg er imidlertid enig med de fleste "nei"-folkene her. Jeg skjønner ikke helt greia eller graden av eksponeringstrang disse folka har, og jeg for min del har altfor lite tid til å kaste bort på å se andre spille spill jeg heller kunne spilt selv. Samtidig har jeg et nesten religiøst forhold til kjempebomba, og ser QL'ene deres med stor iver. Det er kanskje et paradoks, men jeg føler kjempebomba-folka har en form for profesjonalitet og nøytralitet over seg som ofte mangler hos amatørmessige LP'ere. Ikke minst er det en slags overbærende negativitet over det meste jeg har smakt på av LP'er, fordi mange av de folka har forspist seg på Reverend Stu, Tim Rogers, Marcus Beer og Neogaf/4Chan-kultur og tror at det er kult. (Noe det ikke er, 99% av tida).
Jeg er imidlertid enig med de fleste "nei"-folkene her. Jeg skjønner ikke helt greia eller graden av eksponeringstrang disse folka har, og jeg for min del har altfor lite tid til å kaste bort på å se andre spille spill jeg heller kunne spilt selv. Samtidig har jeg et nesten religiøst forhold til kjempebomba, og ser QL'ene deres med stor iver. Det er kanskje et paradoks, men jeg føler kjempebomba-folka har en form for profesjonalitet og nøytralitet over seg som ofte mangler hos amatørmessige LP'ere. Ikke minst er det en slags overbærende negativitet over det meste jeg har smakt på av LP'er, fordi mange av de folka har forspist seg på Reverend Stu, Tim Rogers, Marcus Beer og Neogaf/4Chan-kultur og tror at det er kult. (Noe det ikke er, 99% av tida).
Kjempebomba sine kvikktitter er jo akkurat det, en kvikk titt på spillet for å vise det litt fram.
Mine favoritter er å se folk gjøre interessante og imponerende ting, som f.eks å sequence breake og speedrunne Super Metroid i 1,5 ganger hastighet.
Mine favoritter er å se folk gjøre interessante og imponerende ting, som f.eks å sequence breake og speedrunne Super Metroid i 1,5 ganger hastighet.
Oi doppelbost, uansett: Realiserte nettopp jeg vet hvem pewdiepie er, et yngre familiemedlem viste han frem da vi snakket om gaming og jeg så nettopp en thumbnail til en av videoene hans og fikk umiddelbare brekninger. Historikere vil peke på hans popularitet som representativt for menneskehetens ubrukelighet.
