Loco Roco

Scary Paladin

Ukjent herremann
#1
Loco Roco er spillet der du styrer en gjeng med overlykkelige, syngende og nysgjerrige slimkuler. En gjeng med hippier med andre ord. Dette er da helt til planetene dems blir invadert av de onde Moja-ene. Modige som Rocoer er skal man sette en stopper for dette.

Grafikken har sterke farger, en grafikkmotor som er ulik andre 2D spill og flott fysikk. Musikken er lekende og er garantert å få på hjernen Kombiner dette igjen med et genialt og variert leveldesign gjør dette spillet til noe av, om ikke det beste, som har skjedd PSP. Varigheten er desverre ikke på topp, men jeg syns de timene jeg har spilt det har vært verdt det.

Jeg trodde faktisk ikke at å rulle og sprette en slimball kunne være så gøy. Det er lett og givende samtidig som tiden forsvinner. Genialt enkelt, ganske enkelt genialt! :elsk:

Omtale i journalen (link i signaturen).
 

Trench_Rat

Sommerbildene våre
#3
Sånn på en skala fra 1 til 10 hvor gær'n blir man av musikken etter hvert?
 

Scary Paladin

Ukjent herremann
#4
Tja... rundt 11 tenker jeg. Men det hindrer ikke spillet fra å være genialt. Er en del av sjarmen. :)
 
#7
Faktisk skal det være mellomrom mellom Loco og Roco, så jeg vet ikke helt hva Revan tuller med. Med mindre han bare trengte en unnskyldning for å få klistret inn link til hjemmesiden, da.
 
#8
Synes Loco Roco stiller i samme klasse som Katamari Damacy: Tøff stil, sjarmerende konsept, men veldig trettende og litt lite responsive kontroller.

Musikken er knalltøff, men blir enerverende og slitsom etter forholdsvis kort tid. I større grad enn Katamari også, vil jeg anslå.

Ut fra hva jeg har sett av Loco Roco (de åtte-ti første brettene): 6/10.

Som håndholdt plattformspill finnes det flust av bedre alternativer: Mer eller mindre hele Super Mario Advance-serien, New Super Mario Bros., Super Mario 64 DS og ... ser vi et mønster her? :) Vel, både Metroid, Kirby: Power Paintbrush og Yoshi Touch & Go er også hete kandidater i gruppen "mer morsomme enn Loco Roco etter det første kvarteret". Jeg tror til og med Daxter kan konkurrere. Og dét sier en hel del. :)
 

Scary Paladin

Ukjent herremann
#9
Vel, du skal nå få mene hva du vil, men jeg syns faktisk ikke at de er så mye bedre. Super Mario 64 DS, Metroid Prime: Hunters og Daxter kan i grunn ikke ikke sammenliknes.

Mener du at Daxter er dårlig? :argh: For din del håper jeg du har spilt det mer enn 5 minutter eller spilt det i det hele tatt før du tør å påstå det.
 
#10
SITAT(Joni @ 27.07.06, 01.54) 16836
Faktisk skal det være mellomrom mellom Loco og Roco, så jeg vet ikke helt hva Revan tuller med. Med mindre han bare trengte en unnskyldning for å få klistret inn link til hjemmesiden, da.
[/b]
Nei, det skal ikke være mellomrom! Sjekk hjemmesida, det var derfor jeg linket til den; der bruker de ikke mellomrom.

Ville bare få igang litt diskusjon. :p
 

Scary Paladin

Ukjent herremann
#11
Men hvis du leser i manualen ser du at spillet faktisk heter LOCOROCO™. Men siden jeg syns det ser teit ut å skrive det overalt skriver jeg heller Loco Roco.
 
#12
SITAT(Scary Paladin @ 27.07.06, 23.16) 16962
Vel, du skal nå få mene hva du vil, men jeg syns faktisk ikke at de er så mye bedre. Super Mario 64 DS, Metroid Prime: Hunters og Daxter kan i grunn ikke ikke sammenliknes.[/b]
Jeg siktet til Metroid-spillene på GBA, og jeg synes disse spillene kan sammenliknes, siden alle har vesentlig elementer av plattformsjangeren i seg. De ligger i stor grad i samme gate.

SITAT(Scary Paladin @ 27.07.06, 23.16) 16962
Mener du at Daxter er dårlig? :argh: For din del håper jeg du har spilt det mer enn 5 minutter eller spilt det i det hele tatt før du tør å påstå det.[/b]
Jeg har spilt det en knapp time, og spillet maktet ikke å stille noen moderat interessante spørsmål i det hele tatt i løpet av den tiden. For meg virker det som en nedvannet og lastetid-belemret utgave av Jak & Daxter. Daxter-figuren er for øvrig oppskrytt.
 

Scary Paladin

Ukjent herremann
#13
SITAT(oerhört @ 28.07.06, 00.39) 16980
Jeg siktet til Metroid-spillene på GBA, og jeg synes disse spillene kan sammenliknes, siden alle har vesentlig elementer av plattformsjangeren i seg. De ligger i stor grad i samme gate.[/b]
Aha. Uansett syns jeg ikke at å sammenlikne all friheten man får i et 3D spill med det man kan få av 2D spill er litt rettferdig en gang. Så nei, ikke samme gate. Jeg ser forøvrig ikke problemet med kontrollen heller.

SITAT(oerhört @ 28.07.06, 00.39) 16980
Jeg har spilt det en knapp time, og spillet maktet ikke å stille noen moderat interessante spørsmål i det hele tatt i løpet av den tiden. For meg virker det som en nedvannet og lastetid-belemret utgave av Jak & Daxter. Daxter-figuren er for øvrig oppskrytt.
[/b]
Da må jeg spørre hva du forventer av et spill?
 
#14
SITAT(Revan @ 27.07.06, 23.20) 16965
Nei, det skal ikke være mellomrom! Sjekk hjemmesida, det var derfor jeg linket til den; der bruker de ikke mellomrom.

Ville bare få igang litt diskusjon. :p
[/b]
Når man velger språk står det nede på sida: Loco Roco™
 
#15
SITAT(Scary Paladin @ 28.07.06, 00.54) 16988
Aha. Uansett syns jeg ikke at å sammenlikne all friheten man får i et 3D spill med det man kan få av 2D spill er litt rettferdig en gang. Så nei, ikke samme gate.[/b]
Greit, stryk Super Mario 64 DS og Daxter da. Det hindrer ikke kritikken. Loco Roco er mye dårligere enn selv Super Mario World, som kom for femten år siden. Er det greit? Kan man se bort fra det når man anmelder spillet?

SITAT(Scary Paladin @ 28.07.06, 00.54) 16988
Jeg ser forøvrig ikke problemet med kontrollen heller.[/b]
Kontrollene er i utgangspunktet kule, i stor grad fordi de er uvante. I perioden fra man setter seg ned med spillet til man begynner å mestre dem er det følgelig interessant å spille, fordi man stadig prøver grenser.

Det som derimot er negativt med kontrollene, er at når man når et visst ferdighetsnivå, så blir det svært lite nytt å mestre og svært få grenser å utprøve. Og siden spillet baserer seg på indirekte kontroll, og man f.eks. må holde inne en knapp en stund før figuren begynner å rulle, framstår de i større grad som klumsete enn som tilfredsstillende. Litt lite responsive.

Det betyr selvsagt ikke at spillet ikke kan glede uansett, og kontrollene er ikke spesielt dårlige. Men innen plattformsjangeren finnes det spill som briljerer i gi deg følelsen av kontrollfrihet, New Super Mario Bros. for eksempel. Da blir et litt "tregt" spill som Loco Roco lidende ved sammenlikning: Selv om det i utgangspunktet ikke forsøker å være noe nytt Mario, blir det etterhvert litt kjedelig at alt du ønsker å gjøre er såpass omstendelig.

Et godt eksempel på dette er måten brettene tilsynelatende er laget for å spille om igjen, siden du kan samle en rekke skjulte gjenstander på dem, og bli belønnet for det. I utgangspunktet er dette positivt, men jeg gikk ganske raskt lei å lete etter skjulte ganger. De fleste var gjemt på omtrent samme måten, og i stedet for at spørsmålet ble om jeg klarte å finne dem, ble det mer et spørsmål om jeg gadd å finne dem. Sjelden positivt, det. Så, jeg gadd selvsagt ikke.

I tillegg var "premien" for å finne disse hemmelighetene, ofte at loco roco-ene stilte seg opp og sang en sang. Veldig tøft første, andre, tredje gangen. Men deretter? "Argh, må jeg vente tyve sekunder på å få fortsette?"

SITAT(Scary Paladin @ 28.07.06, 00.54) 16988
Da må jeg spørre hva du forventer av et spill?[/b]
Av et spill forventer jeg ikke all verden.

Av et spill som skal gjøre seg verdig en 9/10, forventer jeg imidlertid en hel masse. Jeg forventer for eksempel at grunnmekanikken aldri blir kjedelig. Jeg forventer nivådesign som til stadighet utfordrer meg på nyanserte måter, slik at jeg ikke sitter med følelsen av å løse samme problem igjen og igjen. Og jeg forventer at spillet med hell kan sammenliknes med alle sine alternativer. Saken er den at jeg allerede eier en rekke spill i plattformsjangeren, som jeg heller spiller hvis spillet jeg vurderer ikke holder mål i forhold til dem.

Typiske 9/10-spill (eller deromkring) i min verden:

- God of War
- Resident Evil 4
- Super Mario 64
- Thief: Deadly Shadows
- Civilization IV

Loco Roco er et godt spill, men det er etter min mening ikke i nærheten av å være så bra som mange vil ha det til. Det er sjarmerende stilisert, med mye tøff musikk, og et kreativt konsept. Men etter en time eller så hadde jeg lyst til å spille noe annet. Dét pleier å være et tegn på at spillet har vesentlige svakheter, og det mener jeg at Loco Roco har.
 

Scary Paladin

Ukjent herremann
#16
SITAT(oerhört @ 28.07.06, 08.39) 17019
Det hindrer ikke kritikken. Loco Roco er mye dårligere enn selv Super Mario World, som kom for femten år siden. Er det greit? Kan man se bort fra det når man anmelder spillet?[/b]
Det jeg syns er utrolig er at du, som setter rimelig høye krav til spill for at det i det hele tatt skal være litt moro, rådigger dette spillet. Nå må du ikke misforstå, det er et genialt spill, men jeg får ikke det du sier til å stemme.

SITAT(oerhört @ 28.07.06, 08.39) 17019
Kontrollene er i utgangspunktet kule, i stor grad Det som derimot er negativt med kontrollene, er at når man når et visst ferdighetsnivå, så blir det svært lite nytt å mestre og svært få grenser å utprøve. Og siden spillet baserer seg på indirekte kontroll, og man f.eks. må holde inne en knapp en stund før figuren begynner å rulle, framstår de i større grad som klumsete enn som tilfredsstillende. Litt lite responsive.[/b]
:hæ: Vet du hva? Jeg syns det er deilig å slippe 100 forskjellige knapper og kombinasjoner for å klare et brett. Og til det siste er det bare å hoppe en gang i den retningen før man begynner å rulle. Da får du fart så det holder. Men igjen på en annen side, hvem er det som ruller seg gjennom Loco Roco? Jeg hopper gjennom nesten alle brett og liker den utfordringen jeg får av å få riktig høyde og/eller lenge veldig godt.

SITAT(oerhört @ 28.07.06, 08.39) 17019
Det betyr selvsagt ikke at spillet ikke kan glede uansett, og kontrollene er ikke spesielt dårlige. Men innen plattformsjangeren finnes det spill som briljerer i gi deg følelsen av kontrollfrihet, New Super Mario Bros. for eksempel. Da blir et litt "tregt" spill som Loco Roco lidende ved sammenlikning: Selv om det i utgangspunktet ikke forsøker å være noe nytt Mario, blir det etterhvert litt kjedelig at alt du ønsker å gjøre er såpass omstendelig.[/b]
Hvis du mener tregt i form av at det tar "tid" før du får bevege deg blir det vel også riktig å si at F-zero er bedre enn bilspill fordi det tar "tid" å få bilene til til å svinge. Eller var det ikke det du mente?

SITAT(oerhört @ 28.07.06, 08.39) 17019
Et godt eksempel på dette er måten brettene tilsynelatende er laget for å spille om igjen, siden du kan samle en rekke skjulte gjenstander på dem, og bli belønnet for det. I utgangspunktet er dette positivt, men jeg gikk ganske raskt lei å lete etter skjulte ganger. De fleste var gjemt på omtrent samme måten, og i stedet for at spørsmålet ble om jeg klarte å finne dem, ble det mer et spørsmål om jeg gadd å finne dem. Sjelden positivt, det. Så, jeg gadd selvsagt ikke.[/b]
Du må gjerne komme med eksempler på andre måter de kunne ha skjult noe. Husk at spillet er 3+.

SITAT(oerhört @ 28.07.06, 08.39) 17019
I tillegg var "premien" for å finne disse hemmelighetene, ofte at loco roco-ene stilte seg opp og sang en sang. Veldig tøft første, andre, tredje gangen. Men deretter? "Argh, må jeg vente tyve sekunder på å få fortsette?"[/b]
Akkurat her har du i grunn rett. Blir litt irriterende i lengden, men bare litt.


SITAT(oerhört @ 28.07.06, 08.39) 17019
Av et spill som skal gjøre seg verdig en 9/10, forventer jeg imidlertid en hel masse. Jeg forventer for eksempel at grunnmekanikken aldri blir kjedelig. Jeg forventer nivådesign som til stadighet utfordrer meg på nyanserte måter, slik at jeg ikke sitter med følelsen av å løse samme problem igjen og igjen. Og jeg forventer at spillet med hell kan sammenliknes med alle sine alternativer. Saken er den at jeg allerede eier en rekke spill i plattformsjangeren, som jeg heller spiller hvis spillet jeg vurderer ikke holder mål i forhold til dem.

Typiske 9/10-spill (eller deromkring) i min verden:

- God of War
- Resident Evil 4
- Super Mario 64
- Thief: Deadly Shadows
- Civilization IV[/b]
Jeg er enig i RE4 og T:DS, ikke de andre. Mener du at du aldri blir lei grunnmekanikken, aldri blir lei nivådesiget eller aldri blir lei "utfordringene" i de andre spilla du nevnte?

SITAT(oerhört @ 28.07.06, 08.39) 17019
Loco Roco er et godt spill, men det er etter min mening ikke i nærheten av å være så bra som mange vil ha det til. Det er sjarmerende stilisert, med mye tøff musikk, og et kreativt konsept. Men etter en time eller så hadde jeg lyst til å spille noe annet. Dét pleier å være et tegn på at spillet har vesentlige svakheter, og det mener jeg at Loco Roco har.[/b]
Men du mener jo også at Daxter er bare dritten. Tar jeg det i betraktning vet jeg ikke helt hva jeg skal tro må til (selv om du nevnte det over). :rulleøyne: Vel... du får mene hva du vil, jeg på min side digger det.

Får sikkert god respons på denne posten ja. :rulleøyne:
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#17
SITAT(Scary Paladin @ 28.07.06, 12.14) 17038
Du må gjerne komme med eksempler på andre måter de kunne ha skjult noe. Husk at spillet er 3+.[/b]
Hva har det med saken å gjøre? Aldersmerkinga har da aldri hatt noe med vanskelighetsgraden på spillet å gjøre.
 

Scary Paladin

Ukjent herremann
#18
Greit, glem det da. Men hvordan skal da barn ha det moro med spillet hvis det er umulig for dem å klare det? *Ser på Gradius V* :argh:

Men jeg vil fortsatt ha eksempler. :p
 
#19
SITAT(Scary Paladin @ 28.07.06, 12.14) 17038
Det jeg syns er utrolig er at du, som setter rimelig høye krav til spill for at det i det hele tatt skal være litt moro, rådigger dette spillet. Nå må du ikke misforstå, det er et genialt spill, men jeg får ikke det du sier til å stemme.[/b]
Utdyp gjerne. Super Mario World er raskt, presist, utfordrende og det har en verdensstruktur som er en fryd å utforske. Det mest negative jeg kan finne med dette spillet, er at formelen er velbrukt, og sett med dagens øyne, ganske konservativ. En klar åtter i mine øyne, og jeg spilte det ikke mye da det kom. Kjøpte det for et par uker siden, og har så langt hatt det kjempemoro.

SITAT(Scary Paladin @ 28.07.06, 12.14) 17038
:hæ: Vet du hva? Jeg syns det er deilig å slippe 100 forskjellige knapper og kombinasjoner for å klare et brett. Og til det siste er det bare å hoppe en gang i den retningen før man begynner å rulle. Da får du fart så det holder.[/b]
Jeg sier ikke at jeg ønsker meg masse knapper, det jeg ønsker meg er interessant interaksjon. Loco Roco er helt klart interessant på papiret, all den tid du styrer en tøyelig kule med nyansert fysikk.

I praksis opplever jeg spillet som litt tregere i sessen, og med litt for lite kontroll over kula, til at det virkelig svinger. Som nevnt likte jeg det utrolig godt i begynnelsen, men etter hvert begynte "leken" å kjede meg, og jeg gjorde stadig ting jeg hadde gjort tidligere, om igjen. Dette er naturligvis sant for Mario også, men til forskjell er det der slik at et knappetrykk alltid fører til at Mario spretter opp i luften. Når man derimot forsøker å hoppe i Loco Roco, er det noen ganger fysikken ikke helt er med, og man klarer ikke hoppe særlig høyt. Problemet er at det er vrient å forutsi reaksjonen til enhver tid - det er ikke alltid man får til det man vil, selv etter intens observasjon og forsøksvis forståelse for motoren.

Med andre ord er fysikken mer avansert enn i de fleste andre plattformspill, men som et resultat er spillet blitt mindre presist og vanskeligere å forutsi.

SITAT(Scary Paladin @ 28.07.06, 12.14) 17038
Hvis du mener tregt i form av at det tar "tid" før du får bevege deg blir det vel også riktig å si at F-zero er bedre enn bilspill fordi det tar "tid" å få bilene til til å svinge. Eller var det ikke det du mente?[/b]
Du misforstår. Selv om svingradiusen i F-zero er mye kraftigere enn i bilspill, kan man bygge gode spill på begge varianter. Det som derimot hadde vært drepen for bilspill, hadde vært om svinginga som regel fungerte, men av og til feilet, uten at det var lett å avgjøre hva som var årsaken. Tilsvarende, hvis man først måtte holde styrestikka til venstre en liten stund før bilen begynte å svinge i det hele tatt.

Et spill må altså som en hovedregel, i mitt hode i hvert fall, være konsekvent og responsivt, eller i det minste ha skrekkelig gode grunner for ikke å være det.

SITAT(Scary Paladin @ 28.07.06, 12.14) 17038
Du må gjerne komme med eksempler på andre måter de kunne ha skjult noe. Husk at spillet er 3+.[/b]
Se New Super Mario Bros. Det finnes hundre måter å skjule hemmeligheter på. Det er ikke det at Loco Roco er spesielt dårlig når det gjelder dette, men mer det at det ikke er helt bra nok til at jeg gidder. Og som sagt, hvorvidt jeg gidder eller ei pleier jeg å anse å være et greit mål på om det er vellaget nok eller ei.

Du snakker med fyren som faktisk gikk på jakt etter spesialfrukter i Kameo, i motsetning til de fleste andre jeg kjenner. Hvorfor? Vel, én grunn er for eksempel at hver spesialfrukt finnes på ulike måter. En annen grunn er at det gjør spillet lettere å knekke.

I Loco Roco er den eneste premien at du får et høyere tall på slutten av brettet, noe som forsåvidt er OK, men da må i så fall oppgaven i seg selv være inspirerende. Igjen, se New Super Mario Bros., som gjør dette bedre (men neppe perfekt).

SITAT(Scary Paladin @ 28.07.06, 12.14) 17038
Jeg er enig i RE4 og T:DS, ikke de andre. Mener du at du aldri blir lei grunnmekanikken, aldri blir lei nivådesiget eller aldri blir lei "utfordringene" i de andre spilla du nevnte?[/b]
Det skal vel godt gjøres å lage et spill hvor man aldri går lei grunnmekanikken, men med tilstrekkelig dybde tar det i hvert fall gresselig lang tid. God of War ble aldri kjedelig den tiden det varte, og mye av dette skyldes helt opplagt at kampsystemet hadde nyansene som gjorde så godt som hver eneste kamp til en testing av grenser, leking med hvordan fiendene fungerte og så videre.

SITAT(Scary Paladin @ 28.07.06, 12.14) 17038
Men du mener jo også at Daxter er bare dritten. Tar jeg det i betraktning vet jeg ikke helt hva jeg skal tro må til (selv om du nevnte det over). :rulleøyne: Vel... du får mene hva du vil, jeg på min side digger det.[/b]
Daxter skal jeg ikke snakke for stygt om. Som sagt prøvde jeg det kun en knapp time, men for meg virket det som Jak & Daxter er mer sjarmerende, har mindre lastepauser, kulere hovedperson og så videre. Alt jeg rakk å få var fluesmekkeren, og den tar herved prisen for døveste våpen. Jeg har imidlertid sett spillet spilt på seinere brett, og det virker som det for det meste er den samme fantasiløse kombinasjonen av vaniljeplattforming og vanilje-hakk-og-hugg. Du må gjerne opplyse meg om det hvis det motsatte er tilfelle. :)
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#20
SITAT(oerhört @ 28.07.06, 08.39) 17019
Typiske 9/10-spill (eller deromkring) i min verden:
[...]
- Thief: Deadly Shadows
[...][/b]
Jeg smiler nå. :)