Jeg fikk nettopp årtusenets scheisse-lass med Nintendo-stash på døra her. Dermed har jeg fått Smash Football og Superstar Baseball. Baseball har jeg lagt en hel del tid i allerede, og det er knallgøy. I prinsippet er det baseball slik vi kjenner og driter i det fra TV, bare at det er plassert pent i Mario-land med farger. Mye farger. Blue Sky-kampanjen til UK Resistance bør ha det spillet som foregangseksempel på hvordan du kan lage et spill du blir glad bare av å titte på.
Uansett: Reglene er enkle. Slå ball, løp fra base til base. Som kaster kan du skru ballene veldig enkelt og greit, ved å vri litt på analogstikka. Du kan kaste vanlige baller, harde baller ved å charge, eller fake harde baller som går veldig treigt. Som balltre-kølle-mann (hva enn det heter), kan du slå, charge eller blocke. Avhengig av suksess, kan slagniggeren løpe avsted og sikre gull og grønne skoger for sitt lag, mens motspilleren springer etter ballen. Enkelt og greit. Hvorfor er det gøy?
Fordi Namco har seen fit til å legge inn litt randomizers. Du har nemlig såkalte team-stars, som lar deg bruke spesialangrep. Alle sentrale figurer har spesialslag du kan unleashe når du slår eller kaster, med mer eller mindre forutsigbare resultater. Superkast er praktisk talt umulig å treffe (men om du gjør det, kan du hilse på Homerun), mens superslag er praktisk talt umulig å ta imot. Alt er selvsagt mulig, og to riktig flinke spillere vil ikke la seg stanse av superangrepene. For å live opp i leiren når ballen er i luften, kan du trykke så fort du kan på B for å løpe raskere fra base til base, hvilket selvsagt gjelder negrene som tar imot ballene også. Om du tar imot ballen, er duden som slo den ute, og alle må tilbake til basene de forlot. Ellers gjelder vanlige baseball regler, om ballen når en base før spilleren, er det tid for deng.
Så det er baseball. Bare morsomt. Veldig morsomt. Så og si alt du kan tenke deg fra ymse Mario-spill er med her, og alle har ulike statistikker som gjør dem mer eller mindre egnet i forskjellige roller. Til å begynne med legger du ikke så mye merke til det, siden det er vanskelig nok å treffe ballen, men ettersom du blir mer og mer hardcore, er det bare å begynne å planlegge lagoppsett og slikt. Det gir en viss dybde til et spill som i utgangspunktet trekker mesteparten av appellen sin fra tilgjengelighet. Jeg har ikke akkurat spilt mange baseball-spill tidligere, så gudene vet om dette er bra eller ikke, men jeg synes iallfall det er et veldig trivelig spill. Krever selvsagt litt stemning for å nytes, dette er ikke noe du sitter og spiller mens du høflig kommenterer at moren til motspilleren din kanskje er en anelse utrivelig. Som alle sportsspillene til Nintendo, er dette så lite nøkternt at det nødvendigvis inspirerer til litt ... skriking, fornærmelser og lystig lag. Det er dessuten en trivelig stabel baseball-baserte minispill for to til fire spillere om du skulle finne ut at den amerikanske nasjonalsporten ikke er like gøy hele tiden, og dermed er pakken komplett.
Hvis du liker realistiske, gjennombalanserte og kjipe sportsspill uten fart og ånd, kommer du til å hate Superstar Baseball. Om du er glad i blå himmel, lystige utrop, gale spesialslag og frenetisk trykking på røde knapper, er dette offisielt The Shit. Lover ekstremt godt for Smash Football, iallfall, som mine kompanjonger sitter og spiller i stuen as I write. De høres iallfall ut som en bøling apekatter, så jeg har visse forventninger. Fyldig omtale (basert på denne overraskende festlige teksten) treffer en vanskjøttet forside nær dere snart.