Det er fett ja, men mongonerden i meg vrir seg når jeg hører en synth som ikke er riktig emulert (den første leaden på Tornado Man-banen) og ser sånne små effekter som ikke ville vært mulige på NES (at Mega Man blir svidd hvis han står for nære lava, og at animasjonene til Splash Woman er litt for detaljerte). På den annen side så har de emulert sprite-flicker (NES-en fikk åndenød når det var for mange sprites på samme område av skjermen i slengen) og det er en palettswap-effekt som er med strictly for lulz så da går det greit. Så langt har jeg gølva Den Konkrete Mannen, Plaskefrøkna og Galaksegubben, så jeg kaller det en grei start. Som tidligere nevnt her er vanskelighetsgraden perrr-fekt; det er umenneskelig vanskelig til tider, men spillet er alltid rettferdig. Sånn det skal være. Evig med continues også, så det er bare å køle på. Den der skruebutikken er jeg dog ikke helt sikker på hvor glad jeg er i, virker mest som bortkasta dill spør du meg. Et lite profftips til slutt: Prøv å daske Galaksefar med den konkrete skyteren. Han blir litt lei seg da.