Galskap å starte i den andre enden? Ikke egentlig. Jeg ville spilt dem i rekkefølge, siden det er såpass med gjennomgående temaer og personer, og siden man da slipper å gå ned i grafisk kvalitet ettersom man spiller seg gjennom dem. Men alle seks (hvis vi regner med Uru, eller syv hvis vi også tar med utvidelsespakken til Uru) er solide saker.
Kort oppsummert:
Myst: Ypperlig designet, puzzlekonsentrert og hyggelig. I dag litt avdanket grafikkmessig, men fortsatt en glede å spille siden resten henger så godt på greip.
Riven: The Sequel to Myst: Et av tidenes beste spill. Fantastisk design i alle ledd, både puzzlemessig, auditivt og visuelt. Hardt som bein, men det er det eneste man egentlig kan klage på. Resultatet av hva som skjer når man putter alle pengene fra en kjempesuksess (Myst) inn i et eneste prosjekt, og hyrer så gode folk som man er kar om å finne.
Myst III: Exile: Et steg tilbake fra Riven, men et teknisk steg fram (360-graders-omvisning på hver node) -- og fortsatt gjennomført bunnsolid puzzledesign og progresjonsopplegg. Historien skuffer litt, uten at det får allverden å si for nytelsen.
Myst IV: Revelation: Seriens nest beste spill. Sliter litt med kompresjonsproblemer -- selv på 2 DVD-er er det DRØYT plasskrevende når alle scener skal ha opp til titalls med videoer på skjermen samtidig - fugler som flyr, trær som vaier og så videre - så vi kunne ønsket oss mer konsistens sånn sett. Historien og skuespillet er heller ikke fullstendig optimalt, men ellers er dette en perle. Puzzle- og progresjonsdesign i toppklassen, varierte omgivelser og oppgaver, fantastisk musikk.
Myst V: End of Ages: Igjen et steg tilbake på mange måter. Full 3D gjør at ting føles smoothere enn før, men det veies opp i for stor grad av mangelen på levende skuespillere/bedre 3D-acting. Det er helt klart brukbart, men ikke gudegitt. Også noe svulstig, slik Uru kan være det noen steder. Men igjen: for det aller meste upåklagelig puzzledesign og stemning.
Uru: Ages Beyond Myst: Omtrent på linje med Myst V, men med dårligere kontroller og en litt annen vibb. Deler av Uru er fullstendig fantastiske, andre steder utforsker aldri sitt fulle potensiale. Bærer preg av at det var ment som begynnelsen på en stadig utviklende online-spill-verden, da en del av enspillerområdene tydelig har hatt formål ut over det de benyttes til i enspillerspillet. Ellers ikke bare pent, men igjen også med superb lyddesign og med mange herlige puzzles. Sliter dog mer med konsistens enn kjerne-Myst-serien.
Uru: Path of the Shell: Et par nye aldre til Uru, hvorav minst en er et konseptarbeid dratt ut av det Rene Geni, men som hindres av en klumsete spillmotor og manglende sammenheng. Et par puzzles som virkelig går på grensen av hva man skal finne seg i i hvor ekstremt de krever at man skal tenke utenfor de vante rammene.
I korthet, i mitt hode, dømt etter hva man venter av et godt eventyrspill i 2005:
Myst: Herlig, om enn kunstnerisk enkelt. 7/10
Riven: The Sequel To Myst: Fantastisk, og fortsatt uovertruffent på de fleste av områdene det briljerer på. 10/10
Myst III: Exile: Pent, men mer generisk enn Cyans forgjenger. 7/10
Myst IV: Revelation: Klarte å skjære seg en egen del av personlighetskaken. 9/10
Myst V: End of Ages: Skuffende på mange måter, men fortsatt velkonstruert og tilfredsstillende. 7/10
Uru: Ages Beyond Myst: TIdvis aldeles fantastisk. Tidvis litt døvt og halvutrettet. 7/10
Uru: Path of the Shell: Tydelig en skrap-sammen-det-vi-har-pakke, men fortsatt talentfullt. 6/10
Dette er etter hodet. Mulig jeg bør spille noen av dem om igjen og at jeg her har vært en karakter på avveie opp eller ned, men jeg har spilt Riven, Myst IV, Myst V og Uru helt nylig, i hvert fall.
Hovedpoenget mitt? Selvsagt at dette er stas. At folk ikke klarer å se det, vet jeg ikke hva skyldes, men det er i hvert fall tåpelig av dem.
Edit: yetipants, du tar feil. Spillserien handler overhodet ikke om å vri på håndtak og å legge puslespill. Faktisk har jeg ikke sett et eneste puslespill noe sted i hele serien, og disse håndtakene du snakker om -- hvor fant du dem? de eksisterer, helt klart, men at de på noen måte dominerer spillopplevelsen er bare tøys. De er som regel der de naturlig ville vært -- på dører, maskineri og sliktnoe.
Nei, vennen. Myst handler om å bruke hodet for å løse gåter som man for en gangs skyld kan regne med er logiske, og ikke består i å bruke teip på en katt for å få en mustasje som forkledning. Myst handler om en unik og raffinert stemning og backstory, om deilige omgivelser og om å tenke utenfor de vante rammene for å komme seg videre.
