X360 har jeg kjøpt allerede, og den rettferdiggjorde seg selv allerede ved Dead Rising, som var det første spillet jeg kjøpte til den. Det har engasjert meg like mye som de beste GTA-spillene, eller kanskje enda mer enn det også, og det er ikke ofte for min del. I tillegg er achievement points en motivasjonsfaktor som funker veldig bra, og Xbox Live Marketplace er smått genialt. X360 er en veldig sjarmerende konsoll som allerede har fått en håndfull knalltitler, så den er absolutt verdt pengene i min bok. Det eneste jeg har å utsette er at den bråker for mye, noe som ødelegger mye av stemningen i intense spill som f.eks. Condemned.
PS2 gikk jeg fryktelig lei mot slutten av forrige generasjon, og PS3 ser jo ikke akkurat bedre ut. Altfor stor, stygg, klumpete, overpriset og med den samme jævla håndkontrollen enda en gang. Man må legge en stor dose godvilje til for å klare å mobilsere en tro på at PS3 kan bli til noe en gang, og det gidder ikke jeg. Sony fortjener ikke pengene mine, så PS3 skal jeg ikke kjøpe. MGS4 er ikke god nok grunn i seg selv; selv om hvert spill i serien har vært en begivenhet må man tilbake til det aller første for å finne et spill som fungerer ordentlig, og det begynner å bli veldig lenge siden. MGS3 gadd jeg ikke å spille ferdig engang.
Wii tør jeg ikke helt å stole på ennå, og det er uansett ikke noe å tenke på før det kommer et Mario-spill eller noe tilsvarende. Det nye Zelda er et GC-spill som jeg like gjerne kan spille på favorittkonsollen min fra forrige spillgenerasjon for å vri ut de siste dråpene valuta av den. Kontrollsystemet kan få lov til å vise hva det duger til først; jeg har ikke hatt sansen for EyeToy eller noe sånt tidligere og mistenker de morsomme styremåtene for å ha rimelig kort levetid før man blir lei av å veive med armene. Jeg synes kanskje det er en anelse naivt å regne med at Nintendo har funnet den beste måten å gjøre det på og ta det for gitt at det blir moro. Så stor tiltro har ikke jeg til dem.