Nye DS-spill
- Trådstarter PureChaos
- Startdato
Du kan jo ta en titt på lanseringslisten som ligger på nintendo.no. Personlig synes jeg Another Code (som nå har byttet navn til Trace Memory) er det mest interessante som dukker opp i nær fremtid. Det skal i følge planen komme 24. juni, omtrent akkurat én måned til. 
Da var det jo sabla kjekt at du ikke skrev hvilke to DS-spill du eier, da.
Uansett, jeg eier Super Mario 64 DS, WarioWare Touched, Polarium og Pac-Pix. Anbefaler alle sammen, dog ikke i like stor grad. WarioWare og Pac-Pix har nok en mer begrenset appell enn de to andre, men rask dem med deg om du har råd.
Uansett, jeg eier Super Mario 64 DS, WarioWare Touched, Polarium og Pac-Pix. Anbefaler alle sammen, dog ikke i like stor grad. WarioWare og Pac-Pix har nok en mer begrenset appell enn de to andre, men rask dem med deg om du har råd.
D
Daigasso! Band Brothers
Band Brothers, gutten min. Ikke kommet på PAL eller NTSC-US ennå, men spillet er så lite tekstbasert at det gjør ytterst lite. Spillet er et rytmebasert musikkspill som går ut på å trykke på riktige knapper på riktig tidspunkt, i korte trekk. Utover spillet blir det vanskeligere og vanskeligere, med kombinasjoner av L- og R-knappene. Spillet har et bredt utvalg musikk, med alt fra japansk pop til Smoke on the Water - alle med flere instrumenter å bruke. Selve spillopplevelsen er tilnærmet perfekt. Band Brothers er nøyaktig et spill jeg mener utnytter DS på sitt beste. Lett å lære, vanskelig å mestre. I tillegg er det mulighet for opptil 8 spillere å spille mot hverandre, eller et uendelig antall spillere på såkalte "Jam Sessions".
Band Brothers gjør rimelig lite nytt, men det utfører det så slående bra at det er vanskelig å ikke bli imponert. Jeg kan love deg at du kommer til å bli hektet på dette en god stund.
Spillet er å få tak i på Play-Asia, bl.a.
Project Rub (aka Feel the Magic)
En av de beste launch-titlene til Nintendo DS, uten at det sier så altfor mye. Har et utvalg av mini-games som både varierer i kvalitet, lengde og dybde, men som alle varer en stund lengre enn de i Wario Ware. Personlig foretrekker jeg Feel the Magics færre, men lengre mini-games framfor Wario Wares fem-sekunders opplevelser. Selve plottet i spillet er så døvt at jeg ikke orker å gå mer inn på det enn at det handler om en gutt som er forelsket i ei jente, og velger å imponere henne gjennom en gjeng karer i kanindrakter. Spillet byr som sagt på et bredt spekter av mini-games, fra det innovative "Yacht" hvor man fysisk blåser på DS-en sin for å få en liten båt til å flyte fram til jenta, til "Parachute", hvor man hurtig må taste inn riktig siffer på en kalkulator-pad for å åpne fallskjermene til dine Rub-Rabbits. Project Rub er en god del flottere å se på enn en god del av andre tilgjengelige DS-spill, med fargesprakende brett og et utrolig vanedannende soundtrack. Spillet er muligens også tildags det DS-spillet som best viser fram DS-ens evner, med ingen mini-games som er taste-basert: Alt går på blåsing, roping og skjerm-touching.
Spillet er utgitt i Europa, og kan da kjøpes hos en hvilken som helst spillforhandler.
Mario 64 DS
Den moderne 3D-plattformers bestefar, og spillet har holdt seg utrolig godt gjennom årene. Jeg regner med at du er kjent med plottet rundt dette: Mario og venner invitert til Prinsesse, Prinsesse kidnappet, Mario og venner redde Prinsesse. Nytt til DS-versjonen er en kaotisk multiplayer-modus som ikke er så altfor mye å skryte av bortsett fra at den faktisk er der, og 30 nye stjerner for deg å samle opp gjennom brettene, og et spekter av brilliante mini-games i fire temaer: Yoshi, Mario, Luigi og Wario. Mini-gamesene er en behagelig pause fra hovedspillet, og selv om et par er variasjoner på hverandre er det definitivt fengende.
I korte trekk: Har du ikke spilt originalen så skylder du deg selv denne lille perlen.
Spillet har en PAL-release, og kan kjøpes i vanlige spillsjapper.
Polarium
Estetisk sett er det kanskje ikke mye i sammenligning med ekstravagante, spektakulære puzzlere som Meteos - selv om hele sort/hvitt-nyansen har en viss sjarm, må jeg innrømme - men gameplayet er virkelig topp. I Challenge-modusen av spillet blir man presentert et rutenett av sorte og hvite ruter. Ved å være nær en rute, eller dra en linje over flere, skifter man farge på dem. Når alle rutene på en horisontal linje er av samme farge, forsvinner den. Omtrent hvert femte sekund faller det nye linjer ned fra toppen av den øverste skjermen, som hoper seg opp og stiger over deadlinen (som da forårsaker at du taper), med mindre du stryker de om til samme farge. Skremmende vanedannende, men det virkelige kjøttet i spillet finner du i Puzzle-delen. Prinsippet er det samme: Man fjerner rutene ved å gjøre dem til samme farge horisontale, bare at her har man ingen tidsfrist, og bare ett trekk på å gjøre alle rutene på brettet til samme farge. Det er virkelig hjernevriende moro: Selv om det noen ganger blir utrivelig vanskelig, desto mer underholdende er det å virkelig klare det puzzelet du har strevet med i to timer. Eneste catched med alt dette er at det bare finnes 100 av disse puzzlene. Det høres kanskje ut som mye i første omgang, og det er det, men det som skiller Polarium fra andre puzzle-spill er nettopp det: Når man er ferdig, så er man ferdig.
Det er lite sannsynlig at spillets Challenge-modus greier å fenge deg på samme måte som hovedmodusen i DS-ens andre puzzler, Zoo Keeper, for eksempel. Klart, man har muligheten til å lage egne brett og bytte med kamerater, men det er ikke alltid man har venner med det samme spillet.
Men alt i alt er spillet en skikkelig godbit som varer en stund. Vær bare forberedt på at det tar slutt en dag.
Polarium er utgitt i Europa.
Såh, det er så mye jeg orker å skrive i første omgang. Jeg kan sikkert skrive litt mer imorgen. Gooodnatt.
Band Brothers, gutten min. Ikke kommet på PAL eller NTSC-US ennå, men spillet er så lite tekstbasert at det gjør ytterst lite. Spillet er et rytmebasert musikkspill som går ut på å trykke på riktige knapper på riktig tidspunkt, i korte trekk. Utover spillet blir det vanskeligere og vanskeligere, med kombinasjoner av L- og R-knappene. Spillet har et bredt utvalg musikk, med alt fra japansk pop til Smoke on the Water - alle med flere instrumenter å bruke. Selve spillopplevelsen er tilnærmet perfekt. Band Brothers er nøyaktig et spill jeg mener utnytter DS på sitt beste. Lett å lære, vanskelig å mestre. I tillegg er det mulighet for opptil 8 spillere å spille mot hverandre, eller et uendelig antall spillere på såkalte "Jam Sessions".
Band Brothers gjør rimelig lite nytt, men det utfører det så slående bra at det er vanskelig å ikke bli imponert. Jeg kan love deg at du kommer til å bli hektet på dette en god stund.
Spillet er å få tak i på Play-Asia, bl.a.
Project Rub (aka Feel the Magic)
En av de beste launch-titlene til Nintendo DS, uten at det sier så altfor mye. Har et utvalg av mini-games som både varierer i kvalitet, lengde og dybde, men som alle varer en stund lengre enn de i Wario Ware. Personlig foretrekker jeg Feel the Magics færre, men lengre mini-games framfor Wario Wares fem-sekunders opplevelser. Selve plottet i spillet er så døvt at jeg ikke orker å gå mer inn på det enn at det handler om en gutt som er forelsket i ei jente, og velger å imponere henne gjennom en gjeng karer i kanindrakter. Spillet byr som sagt på et bredt spekter av mini-games, fra det innovative "Yacht" hvor man fysisk blåser på DS-en sin for å få en liten båt til å flyte fram til jenta, til "Parachute", hvor man hurtig må taste inn riktig siffer på en kalkulator-pad for å åpne fallskjermene til dine Rub-Rabbits. Project Rub er en god del flottere å se på enn en god del av andre tilgjengelige DS-spill, med fargesprakende brett og et utrolig vanedannende soundtrack. Spillet er muligens også tildags det DS-spillet som best viser fram DS-ens evner, med ingen mini-games som er taste-basert: Alt går på blåsing, roping og skjerm-touching.
Spillet er utgitt i Europa, og kan da kjøpes hos en hvilken som helst spillforhandler.
Mario 64 DS
Den moderne 3D-plattformers bestefar, og spillet har holdt seg utrolig godt gjennom årene. Jeg regner med at du er kjent med plottet rundt dette: Mario og venner invitert til Prinsesse, Prinsesse kidnappet, Mario og venner redde Prinsesse. Nytt til DS-versjonen er en kaotisk multiplayer-modus som ikke er så altfor mye å skryte av bortsett fra at den faktisk er der, og 30 nye stjerner for deg å samle opp gjennom brettene, og et spekter av brilliante mini-games i fire temaer: Yoshi, Mario, Luigi og Wario. Mini-gamesene er en behagelig pause fra hovedspillet, og selv om et par er variasjoner på hverandre er det definitivt fengende.
I korte trekk: Har du ikke spilt originalen så skylder du deg selv denne lille perlen.
Spillet har en PAL-release, og kan kjøpes i vanlige spillsjapper.
Polarium
Estetisk sett er det kanskje ikke mye i sammenligning med ekstravagante, spektakulære puzzlere som Meteos - selv om hele sort/hvitt-nyansen har en viss sjarm, må jeg innrømme - men gameplayet er virkelig topp. I Challenge-modusen av spillet blir man presentert et rutenett av sorte og hvite ruter. Ved å være nær en rute, eller dra en linje over flere, skifter man farge på dem. Når alle rutene på en horisontal linje er av samme farge, forsvinner den. Omtrent hvert femte sekund faller det nye linjer ned fra toppen av den øverste skjermen, som hoper seg opp og stiger over deadlinen (som da forårsaker at du taper), med mindre du stryker de om til samme farge. Skremmende vanedannende, men det virkelige kjøttet i spillet finner du i Puzzle-delen. Prinsippet er det samme: Man fjerner rutene ved å gjøre dem til samme farge horisontale, bare at her har man ingen tidsfrist, og bare ett trekk på å gjøre alle rutene på brettet til samme farge. Det er virkelig hjernevriende moro: Selv om det noen ganger blir utrivelig vanskelig, desto mer underholdende er det å virkelig klare det puzzelet du har strevet med i to timer. Eneste catched med alt dette er at det bare finnes 100 av disse puzzlene. Det høres kanskje ut som mye i første omgang, og det er det, men det som skiller Polarium fra andre puzzle-spill er nettopp det: Når man er ferdig, så er man ferdig.
Det er lite sannsynlig at spillets Challenge-modus greier å fenge deg på samme måte som hovedmodusen i DS-ens andre puzzler, Zoo Keeper, for eksempel. Klart, man har muligheten til å lage egne brett og bytte med kamerater, men det er ikke alltid man har venner med det samme spillet.
Men alt i alt er spillet en skikkelig godbit som varer en stund. Vær bare forberedt på at det tar slutt en dag.
Polarium er utgitt i Europa.
Såh, det er så mye jeg orker å skrive i første omgang. Jeg kan sikkert skrive litt mer imorgen. Gooodnatt.
Og dersom du fremedeles ikke skjønner en dritt, går det ann å velge "audience mode". Her vil maskinen fremføre litt musikk for deg, samtidig som den viser "brettets" muligheter og hemmligheter.
Det eneste teksten du har å bekymre deg for, er den i manualen. Men selv her er det mange søte bilder som gir en liten pekepinn alikevel.
Det eneste teksten du har å bekymre deg for, er den i manualen. Men selv her er det mange søte bilder som gir en liten pekepinn alikevel.
Opprinnelig skrevet av Shigsy@29.05.2005, 23.28
Du kan jo ta en titt på lanseringslisten som ligger på nintendo.no. Personlig synes jeg Another Code (som nå har byttet navn til Trace Memory) er det mest interessante som dukker opp i nær fremtid. Det skal i følge planen komme 24. juni, omtrent akkurat én måned til.
Du kan jo ta en titt på lanseringslisten som ligger på nintendo.no. Personlig synes jeg Another Code (som nå har byttet navn til Trace Memory) er det mest interessante som dukker opp i nær fremtid. Det skal i følge planen komme 24. juni, omtrent akkurat én måned til.
227494
EDIT:
Kanskje Nintendo har begynt å lansere spill tidligere i Europa enn i USA. Både Polarium og Rayman DS ble jo lansert en stund tidligere i Europa enn i USA...
Til tross for at det bare er et simpelt GBA spill trosser jeg meg frampå for å nevne at Wario Ware Twisted slippes på fredag. Dette er det nye Wario Ware spillet som man styrer med et gyroskop øverst i kasetten. Tenkte det var verdt å nevne siden det har høsta så mye bedre anmeldelser enn WW Touched.
Gleder meg som en unge til dette.
LINKH
Gleder meg som en unge til dette.
LINKH
Jeg har for tiden kun et DS-spill, men har hatt til sammen 5 forskjellige DS-spill. Så, kan prøve å si litt om hver av dem:
(ugh, du har allerede Mario 64 og WW Touched, så jeg dropper dem, da blir det kun 3 spill gitt)
Mr. Driller: Drill spirits
Spillet bruker omtrent ingen av DS-ens muligheter. Den bruker begge skjermene, øverst så ser du hva du har kommet deg igjennom, mens nederste skjermen viser hvor du befinner deg, ganske simpelt (på en modus spiller du mot en drillende robot som befinner seg i øverste skjerm, så det viser at spillet faktisk har litt bruk for begge skjermene). Man kan bruke den trykkfølsomme skjermen til å navigere rundt spilleren, med det føles heller meget knotete ut.
Det spillet lider mest av er at banene er for lange. Dør du så må du starte helt fra starten igjen, noe som er meget irriterende hvis man ikke er så god innenfor sjangeren (tro meg, man dør veldig mange ganger, med mindre man er et naturtalent).
Du kan for så vidt kjøpe items som gir deg mere liv ol. hvis du bruker dem for å fullføre en bane du ellers ikke ville klart, så blir ikke rekorden din lagret.
Multiplayerdelen er også ganske crap med mindre kameratene dine også er i besittelse av det samme spillet. Ja, det står at spillet støtter single-cart multiplayer, men da kan man kun spille en bane som er ganske kjedelig.
Jeg vil si at dette er det dårligste kjøpet jeg har gjort til DS-en, hadde jeg kunne valgt igjen, så hadde det blitt polarium (som også er et puzzle-spill, men det viste du sikkert).
Asphalt: Urban GT
Dette er da et bilspill som er meget likt NFS: Underground serien. Grafikken er ganske pen og du kan kjøpe/style biler. Det eneste jeg har å utsette på spillet er at det ikke bruker noen av mulighetene til DS-en, har en rompekjørt kontroll (altså, ikke analog eller touch, og det er et bilspill) og for å spille multiplayer så må alle kameratene dine ha et eksemplar av spillet.
Feel the Magic
Dette spillet bruker mange av DS-ens muligheter. Men ettersom du allerede er i besittelse av et lignende spill (Wario Ware) så ville jeg heller gått for noe annet. Spillet er også en smule kort, og etter at du har fullført det så kan det kun brukes til en demonstrasjon av DS-ens muligheter. Historien er knall, dog.
(ugh, du har allerede Mario 64 og WW Touched, så jeg dropper dem, da blir det kun 3 spill gitt)
Mr. Driller: Drill spirits
Spillet bruker omtrent ingen av DS-ens muligheter. Den bruker begge skjermene, øverst så ser du hva du har kommet deg igjennom, mens nederste skjermen viser hvor du befinner deg, ganske simpelt (på en modus spiller du mot en drillende robot som befinner seg i øverste skjerm, så det viser at spillet faktisk har litt bruk for begge skjermene). Man kan bruke den trykkfølsomme skjermen til å navigere rundt spilleren, med det føles heller meget knotete ut.
Det spillet lider mest av er at banene er for lange. Dør du så må du starte helt fra starten igjen, noe som er meget irriterende hvis man ikke er så god innenfor sjangeren (tro meg, man dør veldig mange ganger, med mindre man er et naturtalent).
Du kan for så vidt kjøpe items som gir deg mere liv ol. hvis du bruker dem for å fullføre en bane du ellers ikke ville klart, så blir ikke rekorden din lagret.
Multiplayerdelen er også ganske crap med mindre kameratene dine også er i besittelse av det samme spillet. Ja, det står at spillet støtter single-cart multiplayer, men da kan man kun spille en bane som er ganske kjedelig.
Jeg vil si at dette er det dårligste kjøpet jeg har gjort til DS-en, hadde jeg kunne valgt igjen, så hadde det blitt polarium (som også er et puzzle-spill, men det viste du sikkert).
Asphalt: Urban GT
Dette er da et bilspill som er meget likt NFS: Underground serien. Grafikken er ganske pen og du kan kjøpe/style biler. Det eneste jeg har å utsette på spillet er at det ikke bruker noen av mulighetene til DS-en, har en rompekjørt kontroll (altså, ikke analog eller touch, og det er et bilspill) og for å spille multiplayer så må alle kameratene dine ha et eksemplar av spillet.
Feel the Magic
Dette spillet bruker mange av DS-ens muligheter. Men ettersom du allerede er i besittelse av et lignende spill (Wario Ware) så ville jeg heller gått for noe annet. Spillet er også en smule kort, og etter at du har fullført det så kan det kun brukes til en demonstrasjon av DS-ens muligheter. Historien er knall, dog.
har lyst på det