Persona: How I learned to stop being emo and love JRPGs

#81
Ferdig på 96 timer og 26 minutter med alle S-Links bortsett fra tvillingene, for det gidder jeg ikke. (Man må fuse masse spesifikke greier for dem.)

Jeg synes egentlig Persona 3 er litt overvurdert, sikkert fordi emotemaet er så kult og fordi det var det originale "moderne Persona". På den andre siden var det en superbrutal, grotesk ensformig dungeon crawler med halvparten så mye historiefortelling som Persona 4. Det sitter dermed ikke så langt inne for meg å kalle Persona 5 det beste i serien så langt. Det har aldri sett så bra ut, hørtes så bra ut eller vært så bra skrevet. De fleste av figurene er ikke mindre enn uforglemmelige mens superhelthistorien er mystisk, spennende og full av gåsehudøyeblikk. Spillet har til og med et ganske edgy budskap om å tørre å være en skurk når det trengs. Har sett litt backlash mot det også, men mange av scenarioene borrer ganske dypt og ubehagelig ned i dette med normalisering av ondskap i grupper. Som mye forskning på området faktisk viser skal det ganske mye til for at noen ser utenfor det omgangskretsen deres aksepterer, for ikke å snakke om gjør opprør. Spillets historie er visstnok en bevisst kommentar på det japanske samfunnet, inspirert av samfunnsansvaret utviklerne følte etter jordskjelvene i 2011, og utviklerne skal ha vært bekymret for historiens appell i Vesten.

Det er ikke bare det ytre som er forbedret da. Det er milevis foran Persona 4 og egentlig JRPG generelt. Alt går lynraskt og det er nesten sånn at det kommer sjonglerende klovner over skjermen din når du dungeon crawler, før skjermen begynner å rotere i luften mens den skyter ut fyrverkeri og det popper smågodt ut av disc tray-en på konsollen, bare sånn at du aldri skal få selv den minste pustepausen til å tenke, "Man, har jeg ikke noe bedre å bruke tid på enn random encounters?" Jeg er ganske rutinert med å ta frem podcasts og lydbøker når den følelsen kommer sigende, men her orket jeg det ikke før noen av de aller lengste hulene på slutten. Det er bare så variert og oppslukende.

Helt perfekt synes jeg likevel ikke spillet. Den grunnleggende historien er på grensen av formularisk etter så mange spill, hvor enn sprøtt Persona i utgangspunktet er, og den har mange av lytene vanlig i anime. Mye av sci-fi/fantasy-en er for eksempel rotete forklart, vagt definert og forandres åpenbart etter historiens behov.

Helt klarer ikke spillet holde koken i hundre timer heller. For å ta et eksempel er jeg enig med Nabbe over om at Haru er en forferdelig uinteressant figur. Hulen assosiert med henne var kanskje spillets store nedtur for meg med masse damage sponge-fiender, one-hit-kill trolling og ensformige, uinspirerte omgivelser. På den andre siden er den fargerike fjerde hulen et høydepunkt, der den konstant leker med forventningene de foregående har bygget opp, men er muligens den korteste.


Jeg tror ikke løsningen er å halvere spillets lengde. Det ville liksom ikke vært det samme da både historien og gameplayet trenger all denne tiden for høydepunktenes skyld. Jeg tror egentlig vi bare kan håpe på at Persona 6 fortsetter mønsteret så langt ved stadig å bli tettere i kvalitet. Fra det jeg forstår skal personen som har styrt de siste Persona-spillene regissere noen Final Fantasy-aktige greier nå da, så vi får se hva en ny ledelse eventuelt gjør med denne serien. 8-9/10.

Mens best girl/boy var Takemi, Akechi, Yusuke og Kawakami. Klarer ikke velge.
 
Sist redigert:

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#82
Altså når Akechi begynner å komme til kafeen din over sommeren så er det bare ett riktig dialogvalg og det er GTFO. Worst boy.

Tvillingene er også veldig viktig å gjøre, fordi rank 10 lar deg fuse persona over din level.
 
#83
Jeg elsker at han bak hvor forferdelig glatt og try-hard han er, som når han later som om han liker den forferdelige maten til Anns skoleklasse, åpenbart er ekstremt usikker samtidig som han egentlig eeeer så fantastisk som alle tror han er. Bare hvordan han hacker lånesystemet i kasinoet. Og så er han hot af.

Elsker også den stark raving mad, Lezard Valeth-typen han utvikler seg til. INCINERATE!! Og at han slåss med lasersverd, så klart. Og er skjebnedømt til være det onde motstykket til hovedpersonen. Stakkars.

Og oppps, da gikk jeg glipp av det hjelpemiddelet. Jeg trodde jeg allerede hadde det, men det var kanskje bare å fange monstre over min level? Må innrømme fusing og sånt ikke er hva jeg synes er morsomst med disse spillene. Får se om jeg gidder prøve å få Platinum, men det blir sikkert mange titalls timer til og jeg kan heller bare spille noe med ny story.