Jau. Det har vært litt lite fristende å sette seg ned med Rage all den tid jeg også har Dark Souls i hus, men tok en økt nå og det ga så klart mersmak. Det kom en patch i dag som lar deg stille på tre innstillinger (mot... ingen før), som fortsatt ikke er nok men som likevel burde hjelpe de som har problemer. Selv ruller jeg køståm kånnfigg og beta-drivere fra AMD, som til sammen gir rimelig stødig 60fps i 1080p. Riktignok er det fortsatt heftig tearing midt på skjermen innimellom som bare ikke blir borte uansett hva jeg gjør, og den lovede videoomtalen utgår foreløpig ettersom frameraten blir fullstendig drapsdrept når jeg frapser. Likevel er det rimelig vanskelig å ikke la seg imponere av grafikken i Rage; greit nok at mesteparten av lyseffektene er faket og sånt, men det er ikke noe slowdown når enorme ting eksploderer (alphablending er som kjent døden for de fleste GPU-er) og teksturene og detaljnivået generelt i omgivelsene mangler sidestykke noe sted.
Selve spillet er jo da et godt, gammaldags skytespill hvor du drasser med deg ørten våpen (og det er virkelig ørten, jeg har seks-sju stykker, flere med flere ammotyper) og masse ekstradingser du kan bruke til å shoote mans, og i tillegg er det et artig kjørespill hvor du finner stunts og blæster bangditter på vei til neste mission. Kjøreblæstinga blir dessverre gammal ganske fort, men det går an å frese forbi hvis du ikke gidder.
Uansett: Våpenspillet og skytefølelsen i Rage, sammen med den gode 60hz-flyten id har lagt opp til, gjør at det føles mye mer ålreit enn Call of Warfare og lignende. For all del, det er fortsatt et scriptet, uoppfinnsomt skytespill, men det kommer stadig setpieces og de er sjefe som få. Bosskamper føles faktisk som skikkelige bosskamper og ikke bare som at det kommer en ny fiende som tåler fem ganger mer enn de andre, og rett som det er får du rene sniper-oppdrag eller en artig bit hvor jeg skulle blæste en base med radiostyrte biler påmontert eksplosiver. Ja, og jeg fant endelig Quake-rommet så nå har jeg en Shambler-plushie i tillegg til Pip-Boy-bobblehead. Figurdesignen er også mye mer ålreit enn normen; tegneserierealisme og overdrevet kroppsspråk er linja id har lagt seg på, og det gjør at spillet føles mye mer levende i de små byene (dvs. quest-hubs) du tusler innom. Anbefales til folk som liker gode manshoots.