Risen (PC og teknisk sett 360)
- Trådstarter Lodin
- Startdato
Jeg er vel på godt over hundre i strength nå, og har sverdfekting til level 5. Dasser rundt med et random bastardsverd jeg fant i en sarkofag en eller annen plass. Jeg gir ut så avsindig mye deng. Klarte til og med å drepe et ash beast ved hjelp av å bruke Fred (min skjelettkriger av en sidekick som jeg summona litt tidligere) som lokkedue.
Har enda ikke funnet ut hvordan jeg mekker obsidiansverd, til tross for at lommene mine er fulle av obsidian ore.
Har enda ikke funnet ut hvordan jeg mekker obsidiansverd, til tross for at lommene mine er fulle av obsidian ore.
Hoppinga er urealistisk! 
Legg og merke til at i samtlige klipp har han enten startklærne eller novisegreiene fra klosteret. Han har med andre ord bare spilt det i noen timer.
Legg og merke til at i samtlige klipp har han enten startklærne eller novisegreiene fra klosteret. Han har med andre ord bare spilt det i noen timer.
Jeg har nå fått pløyd gjennom denne lille Gothic-klona, og kan meddele følgende synspunkter.
Dette ble en smule lenger enn jeg ført hadde forventet, så jeg gir dere først en kort versjon.
Kunne ha vært bedre. 6/10
Wall of text følger, og tl;dr er forventet.
For det første er historien fengende nok til at du klarer til tider å leve deg inn i spillet, men mot slutten skulle jeg så gjerne ønsket at de hadde klart å skru teh epicness til 11, for det er nemlig her at spillet skuffer mest for min del.
Gjennom de første to kapittlene koste jeg meg mer enn på lenge.
Alt virket så stort, så fjernt og så farlig, men dessverre sluttet denne følelsen så altfor brått og ble raskt erstattet med opplevelsen at jeg var gutten med verdens største forstørelsesglass, og hele øya er min personlige maurtue. Man blir for sterk for raskt etter min mening, og det eneste som hadde gjort den resterende spillopplevelsen verdig hadde vært en interessant og engasjerende historie. Men dessverre, akkurat der kommer spillet til kort.
Den beste tiden jeg hadde i spillet var uten tvil de første 6 timene når jeg løp rundt innelåst i Harbour Town og gjorde mitt beste for å gjøre meg selv bemerket. Akkurat her var det ganske så faste rammer rundt spillopplevelsen som til tider gjorde den mye mer interessant og opplevelsesrik, sammenlignet med tiden jeg tilbrakte i det fri i de to siste kapittlene, der det kun var ønsket om en slutt som motiverte meg.
Uansett. Jeg måtte løpe rundt og gjøre oppdrag for de forskjellige røverene jeg ville alliere meg med, og samtidig for å få hjula til å gå rundt måtte jeg dra fram de fleste triksa i boka for å ikke ende opp i en fastkåst situasjon. For å få gjort noen oppdrag måtte jeg betale penger for å kjøpe et item som skulle returneres til oppdragsgiverene, men samtidig var jo dette sårt trengte penger jeg måtte bruke for å lære meg nye ferdigheter. Valgets kval som sagt.
Resultatet ble jo mye sniking rundt omkring for å rappe med meg det meste som ikke var spikret ned, for så å selge til handelsmennene for å kunne ha nok gull til alle mine formål. En prosess i seg selv når man stadig selger en vare for kun en femtedel av det den er verdt. Men uansett var dette tiden jeg verdsatte mest i spillet.
Av frykt for å spoile opplevelsen for resten av dere skal jeg prøve å fatte meg i ukonkret korthet om det jeg mislikte med resten av spillet.
Som jeg sa dabbet historien av akkurat i det jeg håpte den skulle nå et klimaks, for det virket som at midtveis i spillet fikk utviklerene beskjed om å gi gass for å få spillet ferdig i tide.
Det er nemlig i dette skillet at spillet viser sitt upolerte og forhastete hode. Mot slutten er det minimalt om noen sideopprag å begi seg på, minimalt med nye områder å utforske, og hele spillet endres fra å være en vid og åpen sandkasse til et linjært og uengasjerende spill med altfor stor fokus på backtracking.
mitt problem er egentlig at jeg utforsket kanskje for mye, for tidlig i spillet, så dermed kvelte jeg kanskje min egen glede mot slutten, men jeg gjorde nå egentlig kun det spillet oppfordret meg til å gjøre før hovedoppraget for alvor ble satt på dagsorden, nemlig å finne min egen vei og være min egen lykkesmed.
Jeg gjorde det, men premien ble en nedtur gjennom spillets senere halvdel.
Er det min feil, nja... kanskej. Men jeg skulle gjerne sett at noen ting hadde vært gjort anderledes.
for det første skulle øya vært litt større. Ca 30-50% større, og gjerne med noen flere byer som tilbød oppdrag, da de tre som er i spillet på langsikt blir fort omgjort til uinteressante spøkelsesbyer. En slags mellomting mellom Gothic 2 og 3 i størrelse hadde vært perfekt.
En annen ting hadde vært litt mer omfattende og engasjerende sideoppdrag som gjerne kunne ha strukket seg over store deler av spillets løngde.
Et av de få oppdragene jeg kommer på som var i nærheten av dette var oppdraget om å finne en mors tre bortkomne sønner. Ikke det meste engasjerende, men hvertfall et oppdrag som tok meg litt tid å fullføre.
Et annet er søket etter de forskjellige våpendelene som utgjør de legendariske, men ikke så veldig gode, sverdene.
Det siste som mange har påpekt er selve gameplayet. Jeg har jo spillt alle Gothic-spillene, og er godt kjent med hvor upolerte de er, men det er faktisk her at sjarmen for min del befinner seg. Jeg liker faktisk den klønete fysikken spillet bruker. Det hele blir til tider så herlig uforutsigbart at det skaper underholdende og minneverdige situasjoner, men til tross for dette er det en eneste bit jeg skulle ønske de hadde forbedret en smule, og det er kampsystemet. Til tider flyter det ikke nok til at en kan fortro seg til det, og to kamper mot det samme monsteret kan utspille seg svært forskjellig, med andre ord litt mer uforutsigbart enn jeg vil ha det.
Konklusjon. 6/10
Dette ble en smule lenger enn jeg ført hadde forventet, så jeg gir dere først en kort versjon.
Kunne ha vært bedre. 6/10
Wall of text følger, og tl;dr er forventet.
For det første er historien fengende nok til at du klarer til tider å leve deg inn i spillet, men mot slutten skulle jeg så gjerne ønsket at de hadde klart å skru teh epicness til 11, for det er nemlig her at spillet skuffer mest for min del.
Gjennom de første to kapittlene koste jeg meg mer enn på lenge.
Alt virket så stort, så fjernt og så farlig, men dessverre sluttet denne følelsen så altfor brått og ble raskt erstattet med opplevelsen at jeg var gutten med verdens største forstørelsesglass, og hele øya er min personlige maurtue. Man blir for sterk for raskt etter min mening, og det eneste som hadde gjort den resterende spillopplevelsen verdig hadde vært en interessant og engasjerende historie. Men dessverre, akkurat der kommer spillet til kort.
Den beste tiden jeg hadde i spillet var uten tvil de første 6 timene når jeg løp rundt innelåst i Harbour Town og gjorde mitt beste for å gjøre meg selv bemerket. Akkurat her var det ganske så faste rammer rundt spillopplevelsen som til tider gjorde den mye mer interessant og opplevelsesrik, sammenlignet med tiden jeg tilbrakte i det fri i de to siste kapittlene, der det kun var ønsket om en slutt som motiverte meg.
Uansett. Jeg måtte løpe rundt og gjøre oppdrag for de forskjellige røverene jeg ville alliere meg med, og samtidig for å få hjula til å gå rundt måtte jeg dra fram de fleste triksa i boka for å ikke ende opp i en fastkåst situasjon. For å få gjort noen oppdrag måtte jeg betale penger for å kjøpe et item som skulle returneres til oppdragsgiverene, men samtidig var jo dette sårt trengte penger jeg måtte bruke for å lære meg nye ferdigheter. Valgets kval som sagt.
Resultatet ble jo mye sniking rundt omkring for å rappe med meg det meste som ikke var spikret ned, for så å selge til handelsmennene for å kunne ha nok gull til alle mine formål. En prosess i seg selv når man stadig selger en vare for kun en femtedel av det den er verdt. Men uansett var dette tiden jeg verdsatte mest i spillet.
Av frykt for å spoile opplevelsen for resten av dere skal jeg prøve å fatte meg i ukonkret korthet om det jeg mislikte med resten av spillet.
Som jeg sa dabbet historien av akkurat i det jeg håpte den skulle nå et klimaks, for det virket som at midtveis i spillet fikk utviklerene beskjed om å gi gass for å få spillet ferdig i tide.
Det er nemlig i dette skillet at spillet viser sitt upolerte og forhastete hode. Mot slutten er det minimalt om noen sideopprag å begi seg på, minimalt med nye områder å utforske, og hele spillet endres fra å være en vid og åpen sandkasse til et linjært og uengasjerende spill med altfor stor fokus på backtracking.
mitt problem er egentlig at jeg utforsket kanskje for mye, for tidlig i spillet, så dermed kvelte jeg kanskje min egen glede mot slutten, men jeg gjorde nå egentlig kun det spillet oppfordret meg til å gjøre før hovedoppraget for alvor ble satt på dagsorden, nemlig å finne min egen vei og være min egen lykkesmed.
Jeg gjorde det, men premien ble en nedtur gjennom spillets senere halvdel.
Er det min feil, nja... kanskej. Men jeg skulle gjerne sett at noen ting hadde vært gjort anderledes.
for det første skulle øya vært litt større. Ca 30-50% større, og gjerne med noen flere byer som tilbød oppdrag, da de tre som er i spillet på langsikt blir fort omgjort til uinteressante spøkelsesbyer. En slags mellomting mellom Gothic 2 og 3 i størrelse hadde vært perfekt.
En annen ting hadde vært litt mer omfattende og engasjerende sideoppdrag som gjerne kunne ha strukket seg over store deler av spillets løngde.
Et av de få oppdragene jeg kommer på som var i nærheten av dette var oppdraget om å finne en mors tre bortkomne sønner. Ikke det meste engasjerende, men hvertfall et oppdrag som tok meg litt tid å fullføre.
Et annet er søket etter de forskjellige våpendelene som utgjør de legendariske, men ikke så veldig gode, sverdene.
Det siste som mange har påpekt er selve gameplayet. Jeg har jo spillt alle Gothic-spillene, og er godt kjent med hvor upolerte de er, men det er faktisk her at sjarmen for min del befinner seg. Jeg liker faktisk den klønete fysikken spillet bruker. Det hele blir til tider så herlig uforutsigbart at det skaper underholdende og minneverdige situasjoner, men til tross for dette er det en eneste bit jeg skulle ønske de hadde forbedret en smule, og det er kampsystemet. Til tider flyter det ikke nok til at en kan fortro seg til det, og to kamper mot det samme monsteret kan utspille seg svært forskjellig, med andre ord litt mer uforutsigbart enn jeg vil ha det.
Konklusjon. 6/10
Ikke velg mage.. Har blitt mage (En prosess som tar flere timer da man må finne masse drit etter basic training) og fant ut at spells bruker ikke bare lang tid på å "starte", de må også siktes manuelt og gjør ikke no særlig skade.
..og dette var med rank 4 fireball og resten av poengene i mana. Merc reroll, hoo.
..og dette var med rank 4 fireball og resten av poengene i mana. Merc reroll, hoo.
*pew pew pew*
Det er de magiske kulene mine som jeg slenger på deg.
Sånn ellers var jeg level sju når jeg dro fra dandit campen og har gjort det meste man kan der før man blir orntlig registrert. Jævla irriterings at jeg gikk glipp av så mye XP første gang.
Noen som veit hvem som trener pockpicket level 3?
Det er de magiske kulene mine som jeg slenger på deg.
Sånn ellers var jeg level sju når jeg dro fra dandit campen og har gjort det meste man kan der før man blir orntlig registrert. Jævla irriterings at jeg gikk glipp av så mye XP første gang.
Noen som veit hvem som trener pockpicket level 3?
Skal jeg si dere hva som er vprst? Å slippe den verste porten of 2009 til 360 for så å fikse spillet når det skal lanseres i USA, men gi fullstendig beng i en Europeisk patch. RAEG!
