Fullførte Castlevania Dawn of Sorrow for en stund siden nå, og tenkte jeg kunne skrive litt om det. Har enda ikke fullført spillet 100% though.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Historien i Castlevania: Dawn of Sorrow(DoS) utspiller seg et år etter hendelsen i Aria of Sorrow(Aos). Hovedpersonen er Soma Cruz, som så vidt greide å unngå å bli den neste Dracula i Aria of Sorrow. Soma har evnen til å fange sjelene til monstre han dreper og bruke kreftene deres. Et år etter Soma stakk av fra Dracula’s slott, dukker den mystiske kvinnen Celia opp og angriper Soma. Celia er lederen av en ny kult som skal prøve å gjenopplive Dracula etter det som skjedde i Aria of Sorrow. Siden Soma før har bevist at han klarer å stoppe gjenopplivingen av Dracula, skal kulten drepe han før han får ødelagt planene deres.
I Castlevania: Dawn of Sorrow har man en egenskap som lar deg fange sjelen til fiendene dine. Ettersom det er over hundre fiender i spillet, er det over hundre sjeler å fange. Hver fiende har en skala fra en til tre som viser hvor stor sjanse det er for å fange sjelen dens. Alle sjelene har en spesiell egenskap, som lar deg gjøre alt fra å mutere til en robot eller stoppe opp tiden. Dette er et stort pluss. Disse egenskapene har en forbindelse med å komme seg forbi noen steder i spillet. Det er som regel sjelene man får av bosser man bruker til å komme seg til nye områder. Etter man har fullført spillet for første gang har man neppe fanget alle sjelene, så dette øker altså også holdbarheten i spillet.
Spillet benytter seg ikke mye av stylusen. Ikke at dette er en negativ ting, men touch screen effektene som er i spillet er noe utviklerne kunne ha spart seg for. For hver boss man dreper må man tegne inn et såkalt "magic seal" med stylusen. Dette er et mønster man må tegne inn for å fange bossens sjel. Å ta fram stylusen for hver gang man skal gjøre dette er heller irriterende enn morsomt. Dette er noe spillet kunne greid seg uten, men på en annen side er det heller ikke noe å henge seg så fælt opp i. Det er også en effekt der man skal knuse krystallblokker med stylusen. Denne effekten er faktisk ganske avhengighets-skapende og artig, men krystallblokkene dukker bare opp i noen få rom i spillet. Det finnes rimelig mange våpen, armor og diverse items i spillet. Av våpentyper finnes det alt fra sverd til pistoler. Alle våpentypene har også sin egen angrepsteknikk. Noen stikker man med og andre svinger man. Fiendene i spillet har også sin egen angrepsteknikk som gjør det morsomt og utfordrende å slåss mot dem. Bossene i Dawn of Sorrow er langt dårligere laget enn jeg hadde forventet. Det som er greia med dem, er at man alltid finner en enkel måte å drepe dem på. Når du har prøvd bossene et par ganger finner du fram til en teknikk som gjør det griseenkelt å slakte dem.
Spillet har en fin og gjennomført 2D-grafikk, som man får inntrykk av med en gang. Bakgrunnene er utrolig detaljerte og er satt opp veldig fint i forskjellige "layers"(lag). Både bakgrunnene og monstrene i spillet flyter godt sammen med animasjonene. Man kan lett se at grafikken i Dawn of Sorrow har krevd mye arbeid, ettersom det er utallige bakgrunner og over hundre monstre med hvert sitt spesielle utseende og animasjon. En del av monstrene i Dawn of Sorrow er hentet fra gamle Castlevania spill, men også de har fått en ny, opp-pusset grafikk for å se mer realistiske ut. Spillet inneholder noen flotte 3D effekter i bakgrunnene og på enkelte figurer, men disse effektene er det vanskelig å legge merke til uten om man prøver.
Spillet har beholdt den gode, gamle stilen og sjarmen i grafikken fra tidligere Castlevania spill. Den originale 2D grafikken er litt forbedret, og det er slettes ikke en negativ ting at utviklerne ikke har beveget seg over til mer 3D grafikk.
Ingen av lydeffektene i spillet er irriterende eller plagsomme, noe som har mye å si uten at du egentlig legger merke til dem. Noen av lydeffektene er de samme som alltid har vært i serien, og man ville kanskje ha ønsket noen nye. Musikken i spillet er denne gang også laget av seriens faste komponist: Michiru Yamane. Kvaliten på lyden, og spesielt musikken har forbedret seg veldig fra GBA og høres mye bedre ut på DSen. Musikken passer veldig godt inn i omgivelsene og gir en god stemning. All musikken fenger, og det skal mye til for at en blir lei av å høre på den. Holdbarhetsfaktoren på musikken er altså veldig høy. Det har også noe med at musikken er variert og at hvert område i spillet har sitt eget musikktema.
Den store utfordringen i Castlevania: Dawn of Sorrow er å fange alle sjelene i spillet og utforske slottet i alle kriker og kroker. Det å holde seg i live er en langt mindre utfordring. Man kan fullføre Dawn of Sorrow på under fem timer om man går inn for det, men da går man glipp av en hel del. Etter man har fullført spillet for første gang som Soma Cruz kan man Fullføre spillet i "Julius Belmont Mode". Fullfører du spillet som Julius Belmont åpnes det et nytt valg på menyen: " Boss Rush Mode". "Boss Rush Mode" fungerer slik at du sloss mot alle bossene etter hverandre og ser hvor langt du kommer uten å dø.
Spillet benytter seg igjen av level systemet, som det også gjorde på GBA. Det er tvilsomt at en kommer i level 100 før man fullfører spillet i gjennomsnitts tempo. Man får uansett ikke en stor glede av å levle seg opp etter man har fullført spillet. Det gir bare for lite mening å gjøre seg sterkere når man har utforsket alt.
Castlevania: Dawn of Sorrow gjør ikke mye for å skille seg ut fra de andre spillene på GBA. Noen synes kanskje det er skuffende, og andre ikke, ettersom det er det første Castlevania spillet på DSen. Det som skiller spillet mest fra andre Castlevania spill er, oppgradert grafikk, ny musikk og noen nye effekter i kamp, men uansett er det disse tingene som skal til for å drive Castlevania videre i serien.
Castlevania: Dawn of Sorrow er et spill det er lett å like, uansett om du er kjent med serien eller ikke. Er du kjent med serien og liker de gamle spillene er Dawn of Sorrow et must til DSen din. Så langt er det et av de beste spillene i serien.
Karakter: 8/10
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
EDIT: Hvis noen lurer på hvorfor det stod "(som vist over)", er det fordi jeg egentlig skulle ha med bilder, men gadd ikke.
