Killer7
Elskbart. Et spill du kommer til å huske samme hva du måtte mene om de utradisjonelle måtene det gjør ting på. Hustle. (^,^)
Half-Life 2
Det var noe med dette spillet som rett og slett føltes enormt tilfredsstillende. En deilig blanding av herlig audio-visuell tilbakemelding, dyp forståelse av fortelleteknikker og den nødvendige følelsen av progresjon gjorde dette til det beste FPSet jeg har spilt på en god stund.
Far Cry: Instincts
Til tider veldig bra, til tider veldig kjedelig. Det la igjen en råtten ettersmak av "hvis de bare hadde gjort det litt anderledes, ville det ha vært megafett". Det har for øvrig også noen av spillhistoriens mest irriterende antiklimaks. Det kunne blitt veldig interesant, men jeg endte opp med en kjip følelse av frustrasjon nemlig fordi det ligger så mye potensiale i det det i starten virker som de prøver på.
Max Payne 2
Max er verdens barskeste sutrekopp. Spillet hans er en fin blanding av hjernedød dog tilfresstillende action, korny humor og stemningsfull historie. Bind dette sammen med megateite metaforer og slow motion sett gjennom sepia-filter og du har et spill jeg umulig kan la være å elske. Akkurat så kort at det er verdt å spille gjennom det er det og.
Fahrenheit
Veldig spennende. Historie og gameplay går ett i ett og selv om det ikke nødvendigvis er tilfellet, gir det hvertfall illusjonen om at valgene dine har alt å si. Engasjerende, underholdende og en smule teit. Noen av action-delene er rett og slett for lange og dårlig animerte til å rettferdigjøres, men helhetsinntrykket var mycket deilig. Det er ikke ofte jeg runder et spill i én sesjon. Pluss for sexsexsex.
Mafia
På PC. Et tvers igjennom stilfult spill. En del AI-problemer og i starten er det en smule tregt, men med litt tilvending er det veldig morsomt og har et mye bedre simulert byliv enn GTA. Ikke free-roaming i det heletatt, og det vil jeg si at spillet kun tjener på. Nå har jeg ikke spilt San Andreas spesielt mye, men dette har langt bedre oppdrag-struktur enn både GTA3 og Vice City.
Paper Mario 2
Har egentlig ikke klart det enda, men er veldig nerme slutten. Et sjarmerende og velskrevet RPG med noen av de morsomste personlighetene jeg har kommet over i en sjanger jeg trodde jeg hadde mistet all interesse for.
-------
Til uka blir det Psychonauts og uka deretter ICO og Shadow of the Collossus. Darwinia og Freedom Force Vs. the Third Reich ligger å venter på å at jeg skal sette meg inn i dem.
Elskbart. Et spill du kommer til å huske samme hva du måtte mene om de utradisjonelle måtene det gjør ting på. Hustle. (^,^)
Half-Life 2
Det var noe med dette spillet som rett og slett føltes enormt tilfredsstillende. En deilig blanding av herlig audio-visuell tilbakemelding, dyp forståelse av fortelleteknikker og den nødvendige følelsen av progresjon gjorde dette til det beste FPSet jeg har spilt på en god stund.
Far Cry: Instincts
Til tider veldig bra, til tider veldig kjedelig. Det la igjen en råtten ettersmak av "hvis de bare hadde gjort det litt anderledes, ville det ha vært megafett". Det har for øvrig også noen av spillhistoriens mest irriterende antiklimaks. Det kunne blitt veldig interesant, men jeg endte opp med en kjip følelse av frustrasjon nemlig fordi det ligger så mye potensiale i det det i starten virker som de prøver på.
Max Payne 2
Max er verdens barskeste sutrekopp. Spillet hans er en fin blanding av hjernedød dog tilfresstillende action, korny humor og stemningsfull historie. Bind dette sammen med megateite metaforer og slow motion sett gjennom sepia-filter og du har et spill jeg umulig kan la være å elske. Akkurat så kort at det er verdt å spille gjennom det er det og.
Fahrenheit
Veldig spennende. Historie og gameplay går ett i ett og selv om det ikke nødvendigvis er tilfellet, gir det hvertfall illusjonen om at valgene dine har alt å si. Engasjerende, underholdende og en smule teit. Noen av action-delene er rett og slett for lange og dårlig animerte til å rettferdigjøres, men helhetsinntrykket var mycket deilig. Det er ikke ofte jeg runder et spill i én sesjon. Pluss for sexsexsex.
Mafia
På PC. Et tvers igjennom stilfult spill. En del AI-problemer og i starten er det en smule tregt, men med litt tilvending er det veldig morsomt og har et mye bedre simulert byliv enn GTA. Ikke free-roaming i det heletatt, og det vil jeg si at spillet kun tjener på. Nå har jeg ikke spilt San Andreas spesielt mye, men dette har langt bedre oppdrag-struktur enn både GTA3 og Vice City.
Paper Mario 2
Har egentlig ikke klart det enda, men er veldig nerme slutten. Et sjarmerende og velskrevet RPG med noen av de morsomste personlighetene jeg har kommet over i en sjanger jeg trodde jeg hadde mistet all interesse for.
-------
Til uka blir det Psychonauts og uka deretter ICO og Shadow of the Collossus. Darwinia og Freedom Force Vs. the Third Reich ligger å venter på å at jeg skal sette meg inn i dem.
Siste spill jeg fullførte er Tiger Woods PGA Tour 2006 på Xbox. Tok mye lengre tid å runde dette enn jeg hadde trodd på forhånd. Har sikkert brukt bortimot 20 timer på å nå førsteplassen på PGA rankingen, og på å slå alle utfordringene til Tiger Woods. Har også kjørt gjennom en PGA sesong, og spilt litt 2 player. Kan virkelig anbefale spillet til folk som liker golf. Det er lite som slår den følelsen du får første gang du drar en hole in one. 
Spill som står på døren nå er Silent Hill 2: Inner Fears og Silent Hill 4: The Room, og snart kommer Black.
Spill som står på døren nå er Silent Hill 2: Inner Fears og Silent Hill 4: The Room, og snart kommer Black.
Spilte akkurat igjennom Final Fantasy 1 til GBA (Dawn of Souls), et helt nydelig spill. Skikkelig FF-feeling med deilig oppdatert grafikk.
På ned-siden er det altfor tett med random encounters der, slik at å utforske steder kun blir frustrerende. Og går man feil, ja da får man en mengde encounters på veien tilbake og. Men til tross for dette likte jeg spillet kjempegodt, og gleder meg masse til å sette igang med FFII.
På ned-siden er det altfor tett med random encounters der, slik at å utforske steder kun blir frustrerende. Og går man feil, ja da får man en mengde encounters på veien tilbake og. Men til tross for dette likte jeg spillet kjempegodt, og gleder meg masse til å sette igang med FFII.
Etter et par timers spilling har jeg redda Oma-Oma, gitt lys tilbake til verden og samla totalt fire Courage Emblems i Billy Hatcher and the Giant Egg. Klart et godt spill, men kunne vært bedre. Grafikkmotoren er hentet fra Sonic Adventure-spilla, spillmotoren er i det minste basert på motoren fra samme spill, men er unik nok til at spillet har sitt eget gameplay. Man ruller rundt på egg i varierende tempo. Hva som ødelegger spillet (for min del) er at man kun kan spille det stykkevis, i missions. Til tross for at alle tar sted på samme område. Det hadde vært så mye diggere om man kunne bevege seg fritt på området og utforske og samle greier. Istedet må man hoppe innom ørten forskjellige oppdrag man allerede har runna for å samle nok gullmynter til å låse opp Sonic (yeah!). Hadde man hatt den muligheten, er jeg ganske sikker på at jeg hadde rundet det, da det i teorien er et veldig flott spill med et nogenlunde unikt gameplay. Men slik spillet er nå, er jeg lei.
Et flott spill med mange gode ideer, men jeg har dessverre bedre alternativer for øyeblikket, så dette blir nedprioritert.
Karakter: 6/10
Et flott spill med mange gode ideer, men jeg har dessverre bedre alternativer for øyeblikket, så dette blir nedprioritert.
Karakter: 6/10
Ble akkurat ferdig med Silent Hill 2. Det var herlig å komme over på seriens desidert beste spill etter å nylig ha spilt igjennom nr. 4, som i grunn er håpløst elendig i forhold til resten. Jeg er godt fornøyd med opplevesen. Masse kreative monstre, til dels interessante figurer, samt litt mindfuck sånn generelt spredd utover det hele.
Black, Xbox
Teknisk sett veldig imponerende og til tider ganske intenst. Feiler allikevel på ekstremt mange områder og lider av store mengder gammeldagse designavgjørelser. At man ikke kan hoppe eller klatre over objekter som står i vegen sørger for veldig begrensede bevegelsesmuligheter- man kan ikke engang dette utfor enkelte kanter. Og hva i helvete er grunnen til at alt bortsett fra våpenet mitt blurres når jeg reloader? Blurren er utrolig stygg, det blir umulig å ta ibruk denne tiden til å se ann sittuasjonen og det gjør det bare lettere å se at disse animasjonene er identiske hver eneste gang. Jeg synes å huske at Criterion skrøt så veldig av at de hadde skapt de mest interaktive omgivelsene i et skytespill noensinne. Og joda, man kan ødelegge det meste man ser i omgivelsene, og i enkelte sittuasjoner hjelper dette virkelig på stemningen. Men nå har det seg slik at utover effekten våpenene dine har på omgivelsene, kan man ikke gjøre noe som helst med dem- at man er nødt til å åpne de dørene man skal igjennom (resten er der bare, uten grunn) med shotgunen eller en granat sier vel sitt. Dette i tilleg til elendig AI og rett og slett alt for få virkelig gode sekvenser (men det er da noen) gjør at Black ikke er noe som helst annet enn et rimelig pent Fps sett i forhold til hvilket hardware det kjøres på. Ikke betal fullpris for dette. Det ga meg ingenting nevneverdig.
Psychonauts, Xbox
Platformspill med sjarm. Har noen av de morsomste levelene jeg har spilt og manuset er for det aller meste veldig bra. Som et platformspill fungerer det litt bedre enn "helt greit", men det kunne aldri fungert uten humoren. De psykiske kreftene man lærer seg gjennom spillets gang er veldig morsomme å leke seg med, men ellers ganske ineffektive. De brukes heldigvis godt til å løse puzzles, så at alle ikke fungerer veldig godt i kamp kan fort tilgis. Det er også veldig mye å samle i spillet, men hva en samler rettferdigjøres godt gjennom settingen og det en ikke vil samle, trenger man sjeldent å ofre to tenker til. Jeg har lest at noen finner enkelte deler av spillet frustrerende vansjelig, noe jeg absolutt ikke kan forstå meg på. Kun på ett punkt sto jeg fast pga. platformekanikkene, men det var ikke så at jeg dumme meg ut mer enn rundt 5-6 ganger før jeg kom meg videre. Et heller lett spill vil nå jeg påstå, og hverken kontroll eller kamera kom i vegen en eneste gang. Ikke alle levelene er like gode og noe av humoren er smålig platt, men som helhet ligger det alltid mellom bra og veldig bra. Det er et spill jeg ble glad i og som jeg vil huske lenge.
Burnout: Revenge, Xbox
Større, raskere, svettere.
Jeg ser alt det negative folk påpekte som gjorde at jeg ikke gadd å kjøpe det, men så fikk jeg det til bursdagen min og må helt erlig inrømme at jeg liker det godt.
Shadow of the Colossus, PS2
Stort, vakkert og imponerende. Et av de beste spillene jeg har prøvd. Det er givende på utrolig mange måter, noe jeg sjeldent opplever i et spill. Ikke "i et spill nå til dags", men i spill generelt. Man kan påpeke tekniske småproblemer som kamera og framerate, men dette feies lett under teppet i et spill som dette. Det ga meg den mest troverdige fantasiverdenen jeg har opplevd og alt fra spillmekanikk til presentasjon er gjort med en eleganse det er umulig å ikke la seg imponere av.
Ico, PS2
Et av få spill jeg har prøvd hvor eskorte skaper dynamikk i gameplayet istedenfor å være en frustrasjon. Og godt er det, da man skal passe på Yorda gjennom så godt som hele spillet. Alt er utført veldig lettvint og det fungerer strålende. Akkurat passe langt (kort?) til å kunne holde interessen på topp fra start til slutt, og det har en av de mer rørende sluttsekvensene jeg har sett i et spill.
Teknisk sett veldig imponerende og til tider ganske intenst. Feiler allikevel på ekstremt mange områder og lider av store mengder gammeldagse designavgjørelser. At man ikke kan hoppe eller klatre over objekter som står i vegen sørger for veldig begrensede bevegelsesmuligheter- man kan ikke engang dette utfor enkelte kanter. Og hva i helvete er grunnen til at alt bortsett fra våpenet mitt blurres når jeg reloader? Blurren er utrolig stygg, det blir umulig å ta ibruk denne tiden til å se ann sittuasjonen og det gjør det bare lettere å se at disse animasjonene er identiske hver eneste gang. Jeg synes å huske at Criterion skrøt så veldig av at de hadde skapt de mest interaktive omgivelsene i et skytespill noensinne. Og joda, man kan ødelegge det meste man ser i omgivelsene, og i enkelte sittuasjoner hjelper dette virkelig på stemningen. Men nå har det seg slik at utover effekten våpenene dine har på omgivelsene, kan man ikke gjøre noe som helst med dem- at man er nødt til å åpne de dørene man skal igjennom (resten er der bare, uten grunn) med shotgunen eller en granat sier vel sitt. Dette i tilleg til elendig AI og rett og slett alt for få virkelig gode sekvenser (men det er da noen) gjør at Black ikke er noe som helst annet enn et rimelig pent Fps sett i forhold til hvilket hardware det kjøres på. Ikke betal fullpris for dette. Det ga meg ingenting nevneverdig.
Psychonauts, Xbox
Platformspill med sjarm. Har noen av de morsomste levelene jeg har spilt og manuset er for det aller meste veldig bra. Som et platformspill fungerer det litt bedre enn "helt greit", men det kunne aldri fungert uten humoren. De psykiske kreftene man lærer seg gjennom spillets gang er veldig morsomme å leke seg med, men ellers ganske ineffektive. De brukes heldigvis godt til å løse puzzles, så at alle ikke fungerer veldig godt i kamp kan fort tilgis. Det er også veldig mye å samle i spillet, men hva en samler rettferdigjøres godt gjennom settingen og det en ikke vil samle, trenger man sjeldent å ofre to tenker til. Jeg har lest at noen finner enkelte deler av spillet frustrerende vansjelig, noe jeg absolutt ikke kan forstå meg på. Kun på ett punkt sto jeg fast pga. platformekanikkene, men det var ikke så at jeg dumme meg ut mer enn rundt 5-6 ganger før jeg kom meg videre. Et heller lett spill vil nå jeg påstå, og hverken kontroll eller kamera kom i vegen en eneste gang. Ikke alle levelene er like gode og noe av humoren er smålig platt, men som helhet ligger det alltid mellom bra og veldig bra. Det er et spill jeg ble glad i og som jeg vil huske lenge.
Burnout: Revenge, Xbox
Større, raskere, svettere.
Jeg ser alt det negative folk påpekte som gjorde at jeg ikke gadd å kjøpe det, men så fikk jeg det til bursdagen min og må helt erlig inrømme at jeg liker det godt.
Shadow of the Colossus, PS2
Stort, vakkert og imponerende. Et av de beste spillene jeg har prøvd. Det er givende på utrolig mange måter, noe jeg sjeldent opplever i et spill. Ikke "i et spill nå til dags", men i spill generelt. Man kan påpeke tekniske småproblemer som kamera og framerate, men dette feies lett under teppet i et spill som dette. Det ga meg den mest troverdige fantasiverdenen jeg har opplevd og alt fra spillmekanikk til presentasjon er gjort med en eleganse det er umulig å ikke la seg imponere av.
Ico, PS2
Et av få spill jeg har prøvd hvor eskorte skaper dynamikk i gameplayet istedenfor å være en frustrasjon. Og godt er det, da man skal passe på Yorda gjennom så godt som hele spillet. Alt er utført veldig lettvint og det fungerer strålende. Akkurat passe langt (kort?) til å kunne holde interessen på topp fra start til slutt, og det har en av de mer rørende sluttsekvensene jeg har sett i et spill.
The Warriors
Relativt god beat em´ up, men lider veldig av at det er altfor linært og etterhvert blir oppdragene veldig ensformige og det virker rett og slett som om utviklerne har gått lei av og lage spillet. Mot slutten blir gameplayet betraktelig svakere, og det var mange tydelige slurvefeil som ødela store deler av opplevelsen. Det er ikke bare negative ting å si om The Warriors, det er jo tross alt et ganske godt spill. Spillet har en til tider veldig god stemning, mange geniale funksjoner og det er veldig gøy å ta de voldeligste comboene på motstanderne. Det er så godt som ingen skytevåpen med i spillet, men man bruker omgivelsene og objekter som planker, jernrør, flasker, kniver osv til slossing. Etter min mening tjener spillet på dette.
Til tider god stemning og godt gameplay veier opp for den middelmådige grafikken og de dårlige bossfightene og gjør at The Warriors havner på en sterk 6/10.
Nå har jeg startet på Metal Gear Solid 3: Snake Eater enda en gang, og regner med å få det ferdig til Oblivion på fredag.
Relativt god beat em´ up, men lider veldig av at det er altfor linært og etterhvert blir oppdragene veldig ensformige og det virker rett og slett som om utviklerne har gått lei av og lage spillet. Mot slutten blir gameplayet betraktelig svakere, og det var mange tydelige slurvefeil som ødela store deler av opplevelsen. Det er ikke bare negative ting å si om The Warriors, det er jo tross alt et ganske godt spill. Spillet har en til tider veldig god stemning, mange geniale funksjoner og det er veldig gøy å ta de voldeligste comboene på motstanderne. Det er så godt som ingen skytevåpen med i spillet, men man bruker omgivelsene og objekter som planker, jernrør, flasker, kniver osv til slossing. Etter min mening tjener spillet på dette.
Til tider god stemning og godt gameplay veier opp for den middelmådige grafikken og de dårlige bossfightene og gjør at The Warriors havner på en sterk 6/10.
Nå har jeg startet på Metal Gear Solid 3: Snake Eater enda en gang, og regner med å få det ferdig til Oblivion på fredag.
D
Ghost Recon: Advanced Warfighter (Xbox 360)
Etter jeg ble ferdig med dette innså jeg at det var lettere enn jeg hadde innbillt meg hele veien. Jeg tok det derfor igjen på hard, og det hadde ikke mista noe av sjarmen. Jeg har nå runna det på både normal og hard, tilsammen ca. 20 timer, så det er ikke evig langt. Replay-verdien er derimot enorm etter hva jeg kan se. Multiplayer er dritmorsomt, og jeg gikk rett inn på campaign igjen og tok flere missions på nytt få minutter etter jeg runna det. Jeg tror dette kommer til å holde leeenge. Ellers har jeg dette å si om spillet: skremmende vakkert, nyskapende nok, gjennomtenkt, bra oppbygd og akkurat så realistisk som jeg kunne tenke meg å ha det. Knakandes godt spill!
Perfect Dark: Zero (Xbox 360)
Dere skulle bare visst hvor lenge jeg har gledet meg til dette spillet. Jeg har kjøpt tre konsoller bare på grunn av dette spillet. Levde det opp til forventningene? Nei. Absolutt ikke. Men mine forventninger var skyhøye, og hvis jeg ser bort ifra at det originale konseptet ikke lyser gjennom ved et eneste punkt i hele spillet så er det fortsatt et godt skytespill. Jeg tar gledelig Solo-oppdraga om igjen på alle vanskelighetsgradene, og co-op er det ikke tvil om en gang. Online multiplayer er kjempemorsomt, og hvis vi kan få litt flere maps etterhvert så kommer dette spillet også til å leve lenge på min TV-skjerm.
Etter jeg ble ferdig med dette innså jeg at det var lettere enn jeg hadde innbillt meg hele veien. Jeg tok det derfor igjen på hard, og det hadde ikke mista noe av sjarmen. Jeg har nå runna det på både normal og hard, tilsammen ca. 20 timer, så det er ikke evig langt. Replay-verdien er derimot enorm etter hva jeg kan se. Multiplayer er dritmorsomt, og jeg gikk rett inn på campaign igjen og tok flere missions på nytt få minutter etter jeg runna det. Jeg tror dette kommer til å holde leeenge. Ellers har jeg dette å si om spillet: skremmende vakkert, nyskapende nok, gjennomtenkt, bra oppbygd og akkurat så realistisk som jeg kunne tenke meg å ha det. Knakandes godt spill!
Perfect Dark: Zero (Xbox 360)
Dere skulle bare visst hvor lenge jeg har gledet meg til dette spillet. Jeg har kjøpt tre konsoller bare på grunn av dette spillet. Levde det opp til forventningene? Nei. Absolutt ikke. Men mine forventninger var skyhøye, og hvis jeg ser bort ifra at det originale konseptet ikke lyser gjennom ved et eneste punkt i hele spillet så er det fortsatt et godt skytespill. Jeg tar gledelig Solo-oppdraga om igjen på alle vanskelighetsgradene, og co-op er det ikke tvil om en gang. Online multiplayer er kjempemorsomt, og hvis vi kan få litt flere maps etterhvert så kommer dette spillet også til å leve lenge på min TV-skjerm.
Black (Xbox):
Et spill jeg gledet meg stort til, men etter å ha fullført det sitter jeg igjen med blandede følelser. For å begynne med det positive først, så er det nydelig å se på og det er våpenporno av ypperste klasse. Lenge siden jeg har sett så herlige våpenanimasjoner(tenker da på reloading f.eks.). Det negative er at man blir altfor fort lei, siden det er det samme du skal gjøre hele tiden; drepe alt du ser, og fiender er det mange av. Las en plass at man dreper gjennomsnittlig 2-3 personer hvert 10 sekund i løpet av hele spillet(ja, det er slik statistikk i en av menyene)! I tillegg synes jeg checkpointene er plassert noe langt fra hverandre.
Grei underholdning/tidtrøyte, men ikke noe mer. Terningen ruller, og lander på 4.
Et spill jeg gledet meg stort til, men etter å ha fullført det sitter jeg igjen med blandede følelser. For å begynne med det positive først, så er det nydelig å se på og det er våpenporno av ypperste klasse. Lenge siden jeg har sett så herlige våpenanimasjoner(tenker da på reloading f.eks.). Det negative er at man blir altfor fort lei, siden det er det samme du skal gjøre hele tiden; drepe alt du ser, og fiender er det mange av. Las en plass at man dreper gjennomsnittlig 2-3 personer hvert 10 sekund i løpet av hele spillet(ja, det er slik statistikk i en av menyene)! I tillegg synes jeg checkpointene er plassert noe langt fra hverandre.
Grei underholdning/tidtrøyte, men ikke noe mer. Terningen ruller, og lander på 4.
Har rundet God of War på Hero og Spartan, holder på med God nå...
... altså.
Jeg slet med deler av spillet på Hero (mest balanseringsdritt og de to siste delene av Ares), kom meg gjennom på syv og en halv time på Spartan, men God får jeg faen meg ikke taket på.
Er ikke kommet lenger enn til det punktet hvor man først møter Wraiths, og etter det Wraiths og Cyclops. Har sikker prøvd og feilet på denne delen bortimot tredve ganger nå. I stad var alle Wraithsa drept, samt én Cyclops, og så driter jeg meg faen meg ut på den neste Cyclopsen, tar imot et ublokkerbart angrep og dør.
Jeg trodde ærlig talt ikke jeg kom til å slite så mye som jeg gjør. Og når jeg endelig kommer meg videre gruer jeg meg fryktelig til all framtidig klatring og tauvandring, som er bortimot umulig på God.
MEN. Spillet eier. Er ikke ofte jeg blir så besatt av å klare et spill, så noe har utviklerne gjort riktig.
... altså.
Jeg slet med deler av spillet på Hero (mest balanseringsdritt og de to siste delene av Ares), kom meg gjennom på syv og en halv time på Spartan, men God får jeg faen meg ikke taket på.
Er ikke kommet lenger enn til det punktet hvor man først møter Wraiths, og etter det Wraiths og Cyclops. Har sikker prøvd og feilet på denne delen bortimot tredve ganger nå. I stad var alle Wraithsa drept, samt én Cyclops, og så driter jeg meg faen meg ut på den neste Cyclopsen, tar imot et ublokkerbart angrep og dør.
Jeg trodde ærlig talt ikke jeg kom til å slite så mye som jeg gjør. Og når jeg endelig kommer meg videre gruer jeg meg fryktelig til all framtidig klatring og tauvandring, som er bortimot umulig på God.
MEN. Spillet eier. Er ikke ofte jeg blir så besatt av å klare et spill, så noe har utviklerne gjort riktig.
Jeg har også spilt ferdig The Warriors, og er stort sett enig i det som sies her: Det er et rimelig godt fightingspill som dessverre har litt for mange slurvefeil.
The Warriors er i realiteten et Grand Theft Auto konvertert til slåssespill, og har mange av GTA-spillenes fordeler: Stor frihet, mange sideoppdrag og oppgaver som man kan bli avhengig av å fullføre 100 prosent, selv om mange av dem både er kjedelige og frustrerende. Dessverre sliter The Warriors også med mange av de samme problemene som GTA-spillene (problemer Rockstar-folkene aldri helt ser ut til å finne en løsning på). Kameraet er unødvendig kronglete, det blir fort uoversiktlig i kampsituasjoner (som det er veldig mange av i TW, naturlig nok) og den friheten man loves er egentlig en ganske begrenset opplevelse. For å skaffe penger kan man rane folk, stjele bilradioer og rane butikker, men ikke andre ting man kan gjøre i en by. Noen av dørene kan åpnes, andre er bare til pynt. Osv. The Warriors er på sitt verste en påminnelse om at spill kan føles svært konstruerte.
Noen av delene har utviklerne tydeligvis tatt altfor lett på, som skamprylt nevnte. The Warriors når ikke helt opp til samme nivå som GTA, og mye av grunnen til det er at belønningene underveis ikke er gode nok. Man må gjøre en masse greier for å nå 100 prosent, men veldig mange av dem gjør man bare for å komme videre, ikke fordi man har lyst på oppgraderingen eller synes bonusoppdraget er spennende i seg selv. Blant annet skal man trene for å få gjengmedlemmene i bedre form, men økningen i styrke er såvidt merkbar og noe av poenget forsvinner jo når man spiller som ni forskjellige folk, ikke en som i GTA.
Men nå ble det mye negativt. Som skamprylt sa er det et variert og underholdende slåssespill med mange ulike angrep som gjør kampene spennende. Det er 18 hovedoppdrag i tillegg til 5 ekstraoppdrag og veldig mange bonusmissions, så man får god valuta for pengene. Det blir bare litt for mye av det samme, så innen du kommer til slutten har du trolig blitt ganske lei av å gjenta de samme tingene på (mer eller mindre) hver eneste bane. Dessuten er bosskampene virkelig dårlige, spesielt den aller siste var en stor skuffelse. Heldigvis utgjør disse bare en liten del av spillet.
Hvis man liker GTA-spillene er man trolig villig til å overse de litt svakere delene, og da kan The Warriors anbefales. Det er en litt blandet opplevelse, men det positive overskygger for det meste de mindre morsomme delene.
6/10
The Warriors er i realiteten et Grand Theft Auto konvertert til slåssespill, og har mange av GTA-spillenes fordeler: Stor frihet, mange sideoppdrag og oppgaver som man kan bli avhengig av å fullføre 100 prosent, selv om mange av dem både er kjedelige og frustrerende. Dessverre sliter The Warriors også med mange av de samme problemene som GTA-spillene (problemer Rockstar-folkene aldri helt ser ut til å finne en løsning på). Kameraet er unødvendig kronglete, det blir fort uoversiktlig i kampsituasjoner (som det er veldig mange av i TW, naturlig nok) og den friheten man loves er egentlig en ganske begrenset opplevelse. For å skaffe penger kan man rane folk, stjele bilradioer og rane butikker, men ikke andre ting man kan gjøre i en by. Noen av dørene kan åpnes, andre er bare til pynt. Osv. The Warriors er på sitt verste en påminnelse om at spill kan føles svært konstruerte.
Noen av delene har utviklerne tydeligvis tatt altfor lett på, som skamprylt nevnte. The Warriors når ikke helt opp til samme nivå som GTA, og mye av grunnen til det er at belønningene underveis ikke er gode nok. Man må gjøre en masse greier for å nå 100 prosent, men veldig mange av dem gjør man bare for å komme videre, ikke fordi man har lyst på oppgraderingen eller synes bonusoppdraget er spennende i seg selv. Blant annet skal man trene for å få gjengmedlemmene i bedre form, men økningen i styrke er såvidt merkbar og noe av poenget forsvinner jo når man spiller som ni forskjellige folk, ikke en som i GTA.
Men nå ble det mye negativt. Som skamprylt sa er det et variert og underholdende slåssespill med mange ulike angrep som gjør kampene spennende. Det er 18 hovedoppdrag i tillegg til 5 ekstraoppdrag og veldig mange bonusmissions, så man får god valuta for pengene. Det blir bare litt for mye av det samme, så innen du kommer til slutten har du trolig blitt ganske lei av å gjenta de samme tingene på (mer eller mindre) hver eneste bane. Dessuten er bosskampene virkelig dårlige, spesielt den aller siste var en stor skuffelse. Heldigvis utgjør disse bare en liten del av spillet.
Hvis man liker GTA-spillene er man trolig villig til å overse de litt svakere delene, og da kan The Warriors anbefales. Det er en litt blandet opplevelse, men det positive overskygger for det meste de mindre morsomme delene.
6/10
