Skrekkspill

[ak74u]

gikk til anskaffelse av Forbidden Siren i går og har spilt meg fram til mission 2. Må si dette er noe av det mest orginalet jeg noensinne har vært borte i. I god gammeldags (eller skal jeg ny dags) japansk horror film som har blitt rævpult av hollywood stil. Har man tillgang på såkalte "for sights", ved hjelp av en av L kanppene og venstre tommelspak kan man "tune" seg inn på frekvensen til fienden og du kan se fra deres synsvinkel. Også mellomsekvensene ser ut som der er veldig inspirert av de siste års japanske horror filmer. Det som har holdt meg borte fra horror sjangeren hittil er bedritene kameravinkler som kan gjøre en gal og puzzels man for første gang så i pek og klikk spill for DOS for 15 år siden.


Forøverig er det enenste negative med Forbidden Siren at vocie acting hører hjemme i ett BBC produsert kostymedrama og ikke et horrer spill (japaner som snakker queens english passer ikke helt samme)

 

[Olve]

Ja, dette var en mega thread gitt.

Helt enig med deg. Knallspill. Men jeg måtte legge det på hylla. Ble for vanskelig og frustrerende etterhvert.
(Er stuck på skolen for første gang - i gymsalen. Kom meg ut én gang, men endte opp i en håpløs situasjon på do. Deretter skutt av en kødd i gangen.)

Man venner seg til dialekta - ser etterhvert på det som noe karakteristisk ved spillet.

 

[Lodin]

Forbidden Siren er et av de få spilla som har gitt meg magesår. Tør ikke spille det lenger. :flau:

 

[_LarZen_]

Synes Eternal Darkness på Gamecube var konge jeg. Synes det var bedre en Resident Evil spilla tillogmed...

Ellers så er det jo Undying på Pc da, rimelig guffent til tider det også.

 

[Adriz]

Har ganske nylig gått til anskaffelse av Resident Evil til Gamecube og er storfornøyd! Dette spillet er genialt. Har forresten ikke spilt det på playstation så dette var krem.

Sjekk det ut hvis du ikke har spilt det. :trollmann:

 

[Mongis]

Av alle de spillene jeg har spilt, så tar Project Zero AKA Fatal Frame-spillene kaken når det gjelder skummelhet(er det et ord forresten?). Grafikken og ikke minst lyden gjør alt for å gjøre deg ukomfortabel. Det faktum at personen du styrer, løper så inn i granskuen sakte gjør heller ikke tingene bedre. Ikke noe løp-vekk-fra-fienden spill dette nei. Har hatt 2'eren i flere måneder, og enda ikke fullført det. Klarer rett og slett ikke spille lenge nok om gangen :flau:

Resident Evil og Silent Hill har derimot ikke samme effekt på meg, selv om jeg riktignok skvatt noen ganger. Men de har ikke en sånn skummel-faktor over seg spør dere meg.

 

[Luthien]

Jeg husker jeg spilte Eternal Darkness hos en kompis, men jeg vet ikke hva det var med spillet men jeg klarte aldri å like ED.

Mongis: Hva er det med Project Zero som er så skummelt?

 

[HerioMortis]

Du løper rundt med kamera og fotograferer spøkelser til døde!!! Skam skummelt!!! (ja jeg var seriøs)

 

[Mongis]

Opprinnelig skrevet av Luthien@09.02.2005, 17.50
Mongis: Hva er det med Project Zero som er så skummelt?

175129​

Stemningen er generelt creepy, om du skjønner. Det er mørkt, og det er absolutt ingen andre enn deg(bortsett fra tvillingsøstra til hovedpersonen) i den byen man er i. Det eneste som er der er spøkelser, mange spøkelser. Og spillet handler ikke om skyting, som så mange andre spill i sjangeren gjør. Her har du kun et simpelt fotokamera(som kan oppgraderes), som man må bruke for å "fange" spøkelsene. Det er dette som gjør spillet skummelt. I tillegg er det en del skvette-scener, a la slike japanske grøsserfilmer som for eksempel Ringu og Grudge har så mange av.

I know, jeg suger i å forklare :flau:

 

[Luthien]

Neida, jeg forstår hva du prøver å få frem. Jeg skal aldri spille Project Zero, for jeg er så ufattelig pysete. Siden jeg er jente er det lov, men hva er din unnskyldning?

http://images-eu.amazon.com/images/P/B0000...03.LZZZZZZZ.jpg <- *grøss*

 

[Sancti]

Det som (så langt) har gjort mest inntrykk på meg er Silent Hill-serien, spesielt toeren.
Det har faktisk gitt meg varige men i form av mørkereddhet og angst for tomme korridorer. Jeg var ikke det minste redd for mørket før jeg spilte det, men nå har jeg blitt utrolig lettskremt. I den lille perioden jeg spilte det turte jeg knapt gå på do alene etter at det var blitt mørkt, og fikk ikke sove hvis jeg hørte den minste lyd etter at vi hadde lagt oss. Jeg har fortsatt ikke fullført det, og nøyet meg med å være tilskuer da Nobu spilte gjennom I og III.

Edit: Prøvde også Clocktower 3, men fikk ble superstressa og fikk helt noia av han karen som hele tiden løp etter meg og ropte navnet mitt, så jeg klarte ikke spille det mer. Spillet virket ikke så kjempebra, men det var i alle fall ekkelt nok.

Tror jeg får holde meg unna slike spill, jeg får bare frynsete nerver.

 

[SHDR]

Det er ikke like skummelt som Forbidden Siren, som jeg skal skrive om så fort jeg får tid til å spille gjennom hele. Det er temmelig utradisjonelt og slett ikke action-orientert, men det er ekstremt mamboskummelt og guffent, med et slags stealth-approach til skrekkgenren som gjør spilleren temmelig maktesløs ovenfor faenskapet som jakter på deg. Skummelt. Skumlest.

Silent Hill 2 er også fantastiske saker. Det er ikke like pent som Silent Hill 3 og 4, som er helt fantastiske ut, men det er også mye roligere og mer stemningsfullt. Istedet for å ha mye kamp, har det få, farlige kamper som du helst vil unngå. Legg til at historien bygges veldig dyktig, at musikken og designen er knallskummel, og du har egentlig det ultimate og veldig spillbare skrekkspill. Forbidden Siren er mye vanskeligere enn dette, og henter mye av sin skrekk i faktumet at du som spiller er bortimot forsvarsløs. Silent Hill 2, derimot, er skummelt fordi det har en vanvittig stemning.

 

[Lodin]

Enig i at SH2 er det beste i serien ganske enkelt fordi historien er så bra. 4 derimot var ikke så mye å snakke om. Konseptet med å prøve å finne ut av rommets betydning var veldig stilig, men selve kampsystemet og fiendene var bare masete. Gadd ikke engang fullføre det.

Når det gjelder Project Zero ble jeg bare frustrert. Nesten blitt standard at kontrollen i horror spill skal suge, men her var den så til overmåte ræva at jeg ga opp etter kort tid. Hver gang jeg ble truffet føltes det ikke som det var min skyld, men spillets og jeg blei bare irritert. Da hjelper det ikke om resten av innstrykket er aldri så skummelt.

Forresten noen som har prøvd Ghosthunter? Ikke egentlig skummelt, men kampsystemet er fantastisk og historien rocker.