Så du vil skrive den perfekte spillomtale? Okay, jeg skal ikke holde deg på pinebenken, så her er svaret: Les og skriv masse. Der har du det. Mer trengs ikke. Sånn bortsett fra en god forståelse av spill som medium, da. Sistnevnte er heldigvis utrolig enkelt å opparbeide seg, ettersom det bare innebærer å spille det du kommer over så lenge du lever. Sånn, da kan du stikke og skrive.
Eller du kan fortsette å lese, ettersom jeg har tenkt å komme med noen skrivetips videre i innlegget. Hvis du syntes innledningen var i overkant flåsete, så vil jeg påpeke at den ikke desto mindre er korrekt. Å skrive bra krever stort sett to ting, og det er inspirasjon og øvelse. Med det i bakhodet begynner vi. Men først:
Disclaimer (hva faen heter det på norsk, egentlig?):
Dette er mine personlige meninger, basert på min egen skriving, lesing og det som har klart å ramle inn i skallen min etter to år med norsk på høyskolenivå. Dermed vil jeg ikke hevde at dette er fakta eller Den Ene Sanne Måten å Skrive På, men snarere det som fungerer for meg. Dine resultater kan (og vil mest sannsynlig) avvike på en eller annen måte. Dernest vil jeg påpeke at dette dreier seg om å skrive i en temmelig spesifikk sjanger, nemlig en forbrukeromtale rettet inn mot spillmediet. Ikke skriv en stil som dette. Okay, da begynner vi.
Først, et par begrepsavklaringer. Når jeg skriver, holder jeg meg til en ganske fast form. Jeg pleier å begynne med noe fjas som legger an tonen litt for resten av teksten og presenterer det som kommer seinere, for å vekke nysgjerrigheten. Så går jeg i dybden og analyserer spillet jeg omtaler, før jeg kommer med en oppsummering i konklusjonen hvor jeg understreker hva som er bra, hva som er dårlig og tydeliggjør i hvilken grad jeg anbefaler spillet. Når jeg refererer til begreper som "analyse", "konklusjon" og "intro" så er det altså dette jeg mener. Det... er vel det hele.
Punkt nummer 1: Hold fokus på leseren, alltid.
Dette er et must. Du må forestille deg hvem leseren din er. Du må tenke over hva som må forklares, og du må synliggjøre tankegangen i analysen din. En annen ting du må tenke på, er at leseren ikke kommer til å gidde å lese noe mer enn de første par setningene og karakteren på slutten hvis du ikke sørger for å gripe tak i ham i løpet av introen. Dermed prøver jeg alltid å skrive underholdende og informativt, sånn at leseren ideelt sett synes teksten er artig samtidig som han får info om hvorvidt spillet er verdt å bruke tid og penger på eller ikke.
Punkt nummer 2: Hold fokus på spillet, alltid.
Dette er et must. Du må gi leseren et inntrykk av hvordan spillet oppleves. Fraser som "grafikken er skikkelig fin, lyden er fin og det er et fint spill å spille" betyr omtrent like mye som to spark på ei dau bikkje hvis du ikke klarer å argumentere for og utdype meningene dine. En spillomtale er aldri objektiv, den er ditt personlige inntrykk av spillet og må kontekstualiseres. Dermed må du pent fortelle hvorfor du ikke likte våpenspillet, hva som var feil med brettdesignen og hvordan i helvete spillet likevel får 8/10. For eksempel.
Punkt nummer 3: Hold fokus på koherens, alltid.
Dette er et must. Du må sørge for at teksten er sammenbundet og har en rød tråd. Med "rød tråd" mener jeg at teksten flyter naturlig fra start til slutt, og gir inntrykk av at de forskjellige delene henger sammen. Sett opp hvilke hovedmomenter du vil ha med, og tenk over hvordan du binder disse sammen. Introen skal presentere spillet og peke framover mot analysen, og analysen skal rundes av med en konklusjon som oppsummerer og vurderer spillet. Hvordan dette foregår, er din jobb. En god måte å sørge for at koherensen (som betyr sammenheng, faktafans) går på trynet i myra, er ved å bestemme seg for at oppramsing er veien å gå. Å lese en oppramsing er omtrent like artig og spennende som å lese en handleliste og er en sikker vinner når du vil sørge for at så få som mulig vil like omtalen din. Som en konsekvens av dette er jeg også kraftig motstander av omtaler som er delt inn i kategorier, av typen "Grafikk: Spillet er pent! Lyd: Lyden er bra! Spillbarhet: Spillbarheten er topp! Multiplayer: Spillet har ikke multiplayer! Synd! 5/10!". Dette har ikke - som noen kanskje tror - sammenheng med smak og behag, men snarere med hva som utgjør en god tekst som er interessant å lese. Det finnes mange anledninger hvor slike lister og oppramsinger hører hjemme, men en spillomtale er ikke en av dem. Iallfall ikke hvis du har ambisjoner om å skrive bra. MIN PERSONLIGE MENING OKAY SÅ DU KAN IKKE SI ATT DEN ER FEIL FOR DIN MENING ER LIKE MYE VERDT SÅ D SÅ
;:
Punkt nummer 4: Disregard that, I suck cocks, alltid.
Dette er et must. Du må finne din egen stil og skrive slik du vil, ikke imitere noen andre og tro at det er noen vits i å bruke tid og ressurser på. Mitt generelle tips for å skrive bra er å lese mye. Les bøker, les tegneserier, les blader, les aviser, les på nett, les bra ting, men sørg også for å lese dårlige ting. Det siste der er grunnen til at jeg har en feit bunke med GameReactor-blader på dassen. Jeg tør påstå at bladet GameReactor, slik det framstår i dag, er det ypperste, lett tilgjengelige eksempelet Skandinavia har på spilljournalistikk som bare såvidt holder mål. Jeg har lært mye ved å finlese tekstene deres med et kritisk blikk, for slik å bevisstgjøre meg selv på hvilke ting en god omtale bør inneholde, og hvordan man bør skrive for at det en produserer skal være noen vits i å lese. Det viktigste spørsmålet man må stille til GameReactors tekster er "hva forteller denne teksten meg om spillet?" Svaret varierer veldig i GameReactors tilfelle. Ta for eksempel Halo 3-omtalen de gav ut. Hva forteller denne teksten meg om spillet? Hva hvis "meg" er en fyr som ikke er så veldig inne i spill, som kjøpte Xbox mest for å spille FIFA og Need For Speed men synes dette høres spennende ut? Hvordan føles Halo 3 når man spiller, ifølge denne teksten? Er Halo 3 noe for meg? Hmm. Et annet fabelaktig eksempel på hvordan man kan skrive mye uten å si nesten noe som helst, er Gamers omtale av Oblivion (som også inneholder en referanse til den jævla Grandiosa-reklamen som herja riket for noen år siden, til min store irritasjon). Og, for å vise at selv jeg - den store Mester - også kan famle, vil jeg trekke fram denne greia her. Ikke at jeg mener karakteren er feil, men selve teksten bommer på skiva. Uansett, les og lær. Jeg anbefaler magasinet Edge, både for å holde seg oppdatert på spillfronten og for å lese mye god journalistikk (og en god del mildt sagt spesielle omtaler). På nett følger jeg Eurogamer og det som antageligvis er verdens beste PC-gamer-blogg, nemlig Rock Paper Shotgun. Og husk for all del at alt som står i dette innlegget både er helt korrekt og absurd feil.
PS: Var detta noen vits i? Hva synes du?
Eller du kan fortsette å lese, ettersom jeg har tenkt å komme med noen skrivetips videre i innlegget. Hvis du syntes innledningen var i overkant flåsete, så vil jeg påpeke at den ikke desto mindre er korrekt. Å skrive bra krever stort sett to ting, og det er inspirasjon og øvelse. Med det i bakhodet begynner vi. Men først:
Disclaimer (hva faen heter det på norsk, egentlig?):
Dette er mine personlige meninger, basert på min egen skriving, lesing og det som har klart å ramle inn i skallen min etter to år med norsk på høyskolenivå. Dermed vil jeg ikke hevde at dette er fakta eller Den Ene Sanne Måten å Skrive På, men snarere det som fungerer for meg. Dine resultater kan (og vil mest sannsynlig) avvike på en eller annen måte. Dernest vil jeg påpeke at dette dreier seg om å skrive i en temmelig spesifikk sjanger, nemlig en forbrukeromtale rettet inn mot spillmediet. Ikke skriv en stil som dette. Okay, da begynner vi.
Først, et par begrepsavklaringer. Når jeg skriver, holder jeg meg til en ganske fast form. Jeg pleier å begynne med noe fjas som legger an tonen litt for resten av teksten og presenterer det som kommer seinere, for å vekke nysgjerrigheten. Så går jeg i dybden og analyserer spillet jeg omtaler, før jeg kommer med en oppsummering i konklusjonen hvor jeg understreker hva som er bra, hva som er dårlig og tydeliggjør i hvilken grad jeg anbefaler spillet. Når jeg refererer til begreper som "analyse", "konklusjon" og "intro" så er det altså dette jeg mener. Det... er vel det hele.
Punkt nummer 1: Hold fokus på leseren, alltid.
Dette er et must. Du må forestille deg hvem leseren din er. Du må tenke over hva som må forklares, og du må synliggjøre tankegangen i analysen din. En annen ting du må tenke på, er at leseren ikke kommer til å gidde å lese noe mer enn de første par setningene og karakteren på slutten hvis du ikke sørger for å gripe tak i ham i løpet av introen. Dermed prøver jeg alltid å skrive underholdende og informativt, sånn at leseren ideelt sett synes teksten er artig samtidig som han får info om hvorvidt spillet er verdt å bruke tid og penger på eller ikke.
Punkt nummer 2: Hold fokus på spillet, alltid.
Dette er et must. Du må gi leseren et inntrykk av hvordan spillet oppleves. Fraser som "grafikken er skikkelig fin, lyden er fin og det er et fint spill å spille" betyr omtrent like mye som to spark på ei dau bikkje hvis du ikke klarer å argumentere for og utdype meningene dine. En spillomtale er aldri objektiv, den er ditt personlige inntrykk av spillet og må kontekstualiseres. Dermed må du pent fortelle hvorfor du ikke likte våpenspillet, hva som var feil med brettdesignen og hvordan i helvete spillet likevel får 8/10. For eksempel.
Punkt nummer 3: Hold fokus på koherens, alltid.
Dette er et must. Du må sørge for at teksten er sammenbundet og har en rød tråd. Med "rød tråd" mener jeg at teksten flyter naturlig fra start til slutt, og gir inntrykk av at de forskjellige delene henger sammen. Sett opp hvilke hovedmomenter du vil ha med, og tenk over hvordan du binder disse sammen. Introen skal presentere spillet og peke framover mot analysen, og analysen skal rundes av med en konklusjon som oppsummerer og vurderer spillet. Hvordan dette foregår, er din jobb. En god måte å sørge for at koherensen (som betyr sammenheng, faktafans) går på trynet i myra, er ved å bestemme seg for at oppramsing er veien å gå. Å lese en oppramsing er omtrent like artig og spennende som å lese en handleliste og er en sikker vinner når du vil sørge for at så få som mulig vil like omtalen din. Som en konsekvens av dette er jeg også kraftig motstander av omtaler som er delt inn i kategorier, av typen "Grafikk: Spillet er pent! Lyd: Lyden er bra! Spillbarhet: Spillbarheten er topp! Multiplayer: Spillet har ikke multiplayer! Synd! 5/10!". Dette har ikke - som noen kanskje tror - sammenheng med smak og behag, men snarere med hva som utgjør en god tekst som er interessant å lese. Det finnes mange anledninger hvor slike lister og oppramsinger hører hjemme, men en spillomtale er ikke en av dem. Iallfall ikke hvis du har ambisjoner om å skrive bra. MIN PERSONLIGE MENING OKAY SÅ DU KAN IKKE SI ATT DEN ER FEIL FOR DIN MENING ER LIKE MYE VERDT SÅ D SÅ
;: Punkt nummer 4: Disregard that, I suck cocks, alltid.
Dette er et must. Du må finne din egen stil og skrive slik du vil, ikke imitere noen andre og tro at det er noen vits i å bruke tid og ressurser på. Mitt generelle tips for å skrive bra er å lese mye. Les bøker, les tegneserier, les blader, les aviser, les på nett, les bra ting, men sørg også for å lese dårlige ting. Det siste der er grunnen til at jeg har en feit bunke med GameReactor-blader på dassen. Jeg tør påstå at bladet GameReactor, slik det framstår i dag, er det ypperste, lett tilgjengelige eksempelet Skandinavia har på spilljournalistikk som bare såvidt holder mål. Jeg har lært mye ved å finlese tekstene deres med et kritisk blikk, for slik å bevisstgjøre meg selv på hvilke ting en god omtale bør inneholde, og hvordan man bør skrive for at det en produserer skal være noen vits i å lese. Det viktigste spørsmålet man må stille til GameReactors tekster er "hva forteller denne teksten meg om spillet?" Svaret varierer veldig i GameReactors tilfelle. Ta for eksempel Halo 3-omtalen de gav ut. Hva forteller denne teksten meg om spillet? Hva hvis "meg" er en fyr som ikke er så veldig inne i spill, som kjøpte Xbox mest for å spille FIFA og Need For Speed men synes dette høres spennende ut? Hvordan føles Halo 3 når man spiller, ifølge denne teksten? Er Halo 3 noe for meg? Hmm. Et annet fabelaktig eksempel på hvordan man kan skrive mye uten å si nesten noe som helst, er Gamers omtale av Oblivion (som også inneholder en referanse til den jævla Grandiosa-reklamen som herja riket for noen år siden, til min store irritasjon). Og, for å vise at selv jeg - den store Mester - også kan famle, vil jeg trekke fram denne greia her. Ikke at jeg mener karakteren er feil, men selve teksten bommer på skiva. Uansett, les og lær. Jeg anbefaler magasinet Edge, både for å holde seg oppdatert på spillfronten og for å lese mye god journalistikk (og en god del mildt sagt spesielle omtaler). På nett følger jeg Eurogamer og det som antageligvis er verdens beste PC-gamer-blogg, nemlig Rock Paper Shotgun. Og husk for all del at alt som står i dette innlegget både er helt korrekt og absurd feil.
PS: Var detta noen vits i? Hva synes du?
