Slik skriver du den perfekte omtale

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#1
Så du vil skrive den perfekte spillomtale? Okay, jeg skal ikke holde deg på pinebenken, så her er svaret: Les og skriv masse. Der har du det. Mer trengs ikke. Sånn bortsett fra en god forståelse av spill som medium, da. Sistnevnte er heldigvis utrolig enkelt å opparbeide seg, ettersom det bare innebærer å spille det du kommer over så lenge du lever. Sånn, da kan du stikke og skrive.

Eller du kan fortsette å lese, ettersom jeg har tenkt å komme med noen skrivetips videre i innlegget. Hvis du syntes innledningen var i overkant flåsete, så vil jeg påpeke at den ikke desto mindre er korrekt. Å skrive bra krever stort sett to ting, og det er inspirasjon og øvelse. Med det i bakhodet begynner vi. Men først:

Disclaimer (hva faen heter det på norsk, egentlig?):
Dette er mine personlige meninger, basert på min egen skriving, lesing og det som har klart å ramle inn i skallen min etter to år med norsk på høyskolenivå. Dermed vil jeg ikke hevde at dette er fakta eller Den Ene Sanne Måten å Skrive På, men snarere det som fungerer for meg. Dine resultater kan (og vil mest sannsynlig) avvike på en eller annen måte. Dernest vil jeg påpeke at dette dreier seg om å skrive i en temmelig spesifikk sjanger, nemlig en forbrukeromtale rettet inn mot spillmediet. Ikke skriv en stil som dette. Okay, da begynner vi.

Først, et par begrepsavklaringer. Når jeg skriver, holder jeg meg til en ganske fast form. Jeg pleier å begynne med noe fjas som legger an tonen litt for resten av teksten og presenterer det som kommer seinere, for å vekke nysgjerrigheten. Så går jeg i dybden og analyserer spillet jeg omtaler, før jeg kommer med en oppsummering i konklusjonen hvor jeg understreker hva som er bra, hva som er dårlig og tydeliggjør i hvilken grad jeg anbefaler spillet. Når jeg refererer til begreper som "analyse", "konklusjon" og "intro" så er det altså dette jeg mener. Det... er vel det hele.

Punkt nummer 1: Hold fokus på leseren, alltid.
Dette er et must. Du må forestille deg hvem leseren din er. Du må tenke over hva som må forklares, og du må synliggjøre tankegangen i analysen din. En annen ting du må tenke på, er at leseren ikke kommer til å gidde å lese noe mer enn de første par setningene og karakteren på slutten hvis du ikke sørger for å gripe tak i ham i løpet av introen. Dermed prøver jeg alltid å skrive underholdende og informativt, sånn at leseren ideelt sett synes teksten er artig samtidig som han får info om hvorvidt spillet er verdt å bruke tid og penger på eller ikke.

Punkt nummer 2: Hold fokus på spillet, alltid.
Dette er et must. Du må gi leseren et inntrykk av hvordan spillet oppleves. Fraser som "grafikken er skikkelig fin, lyden er fin og det er et fint spill å spille" betyr omtrent like mye som to spark på ei dau bikkje hvis du ikke klarer å argumentere for og utdype meningene dine. En spillomtale er aldri objektiv, den er ditt personlige inntrykk av spillet og må kontekstualiseres. Dermed må du pent fortelle hvorfor du ikke likte våpenspillet, hva som var feil med brettdesignen og hvordan i helvete spillet likevel får 8/10. For eksempel.

Punkt nummer 3: Hold fokus på koherens, alltid.
Dette er et must. Du må sørge for at teksten er sammenbundet og har en rød tråd. Med "rød tråd" mener jeg at teksten flyter naturlig fra start til slutt, og gir inntrykk av at de forskjellige delene henger sammen. Sett opp hvilke hovedmomenter du vil ha med, og tenk over hvordan du binder disse sammen. Introen skal presentere spillet og peke framover mot analysen, og analysen skal rundes av med en konklusjon som oppsummerer og vurderer spillet. Hvordan dette foregår, er din jobb. En god måte å sørge for at koherensen (som betyr sammenheng, faktafans) går på trynet i myra, er ved å bestemme seg for at oppramsing er veien å gå. Å lese en oppramsing er omtrent like artig og spennende som å lese en handleliste og er en sikker vinner når du vil sørge for at så få som mulig vil like omtalen din. Som en konsekvens av dette er jeg også kraftig motstander av omtaler som er delt inn i kategorier, av typen "Grafikk: Spillet er pent! Lyd: Lyden er bra! Spillbarhet: Spillbarheten er topp! Multiplayer: Spillet har ikke multiplayer! Synd! 5/10!". Dette har ikke - som noen kanskje tror - sammenheng med smak og behag, men snarere med hva som utgjør en god tekst som er interessant å lese. Det finnes mange anledninger hvor slike lister og oppramsinger hører hjemme, men en spillomtale er ikke en av dem. Iallfall ikke hvis du har ambisjoner om å skrive bra. MIN PERSONLIGE MENING OKAY SÅ DU KAN IKKE SI ATT DEN ER FEIL FOR DIN MENING ER LIKE MYE VERDT SÅ D SÅ ^^;:

Punkt nummer 4: Disregard that, I suck cocks, alltid.
Dette er et must. Du må finne din egen stil og skrive slik du vil, ikke imitere noen andre og tro at det er noen vits i å bruke tid og ressurser på. Mitt generelle tips for å skrive bra er å lese mye. Les bøker, les tegneserier, les blader, les aviser, les på nett, les bra ting, men sørg også for å lese dårlige ting. Det siste der er grunnen til at jeg har en feit bunke med GameReactor-blader på dassen. Jeg tør påstå at bladet GameReactor, slik det framstår i dag, er det ypperste, lett tilgjengelige eksempelet Skandinavia har på spilljournalistikk som bare såvidt holder mål. Jeg har lært mye ved å finlese tekstene deres med et kritisk blikk, for slik å bevisstgjøre meg selv på hvilke ting en god omtale bør inneholde, og hvordan man bør skrive for at det en produserer skal være noen vits i å lese. Det viktigste spørsmålet man må stille til GameReactors tekster er "hva forteller denne teksten meg om spillet?" Svaret varierer veldig i GameReactors tilfelle. Ta for eksempel Halo 3-omtalen de gav ut. Hva forteller denne teksten meg om spillet? Hva hvis "meg" er en fyr som ikke er så veldig inne i spill, som kjøpte Xbox mest for å spille FIFA og Need For Speed men synes dette høres spennende ut? Hvordan føles Halo 3 når man spiller, ifølge denne teksten? Er Halo 3 noe for meg? Hmm. Et annet fabelaktig eksempel på hvordan man kan skrive mye uten å si nesten noe som helst, er Gamers omtale av Oblivion (som også inneholder en referanse til den jævla Grandiosa-reklamen som herja riket for noen år siden, til min store irritasjon). Og, for å vise at selv jeg - den store Mester - også kan famle, vil jeg trekke fram denne greia her. Ikke at jeg mener karakteren er feil, men selve teksten bommer på skiva. Uansett, les og lær. Jeg anbefaler magasinet Edge, både for å holde seg oppdatert på spillfronten og for å lese mye god journalistikk (og en god del mildt sagt spesielle omtaler). På nett følger jeg Eurogamer og det som antageligvis er verdens beste PC-gamer-blogg, nemlig Rock Paper Shotgun. Og husk for all del at alt som står i dette innlegget både er helt korrekt og absurd feil.

PS: Var detta noen vits i? Hva synes du?
 

justincase

Jjang
Medlem av ledelsen
#2
Ja.

Dette er noe antagelig fler enn meg har lyst til, men ikke har mulighet til i mangel av tid. Tekster som dette sørger likevel for å kaste litt lightergass på den lille flammen, så jeg takker og bukker!
 

Jante

privileged CIS shitlord
#3
Flott initiativ og gode tips her, så tenkte jeg skulle komme med et tips selv. :)

En vis mann sa en gang noe veldig lurt til meg som jeg har brukt veldig ofte: "Altfor ofte kan man lese en tekst baklengs. Start med konklusjonen for å finne ut hva teksten egentlig skal fortelle deg, les så selve analysen, før du til slutt leser innledningen for å finne ut hva vedkommende egentlig har kommet frem til."

Nå omhandlet dette sitatet riktignok akademiske oppgaver, men det stemmer ganske godt når det gjelder ymse omtaler også; noe som man bør ha i bakhodet mens man skriver lengre tekster. Nå forteller dette sitatet hvordan man ikke bør gjøre det, men et godt tips er å formulere innledningen etter du har skrevet ferdig hovedteksten; fordi du da vet hva det er du egentlig vil formidle med selve teksten og hva du har kommet frem til, og kan unngå å komme med altfor mange forklaringer og konklusjoner i innledningen. Innledningen skal bokstavlig talt bare innlede og skal bare gi en oversikt over hva det er teksten skal handle om. Det er overraskende mange som ikke skjønner dette.
 

Tutankoopa

Ole (オーレ)
#4
Fine tips ja :) Har selv vurdert å prøve å lage en skikkelig anmeldelse en gang, som ett lite prosjekt.

Men hva slags tips ville du gi om forarbeid? Det jeg ser for meg om dette skal gjøres skikkelig er jo rett og slett å ta med seg en notatblokk og notere inntrykkene du får der og da. Så blir det i større grad lettere å dele opplevelsen med leseren enn å bare tørt oppsummere sine inntrykk. Er det noe du pleier å tenke på i forkant av første spilletime?
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#5
Mitt tips må bli å gjøre det du synes funker best for deg. Synes du det er vits i å skrive ned ting mens du spiller, så gjør du det. Synes du det blir mest mas (som jeg gjør), så drit i det. Det gjelder å være ærlig mot seg selv, sånn at man føler man kan stå for det som havner på papiret. Og den beste måten å bli god på er ved å prøve seg fram, så gjør det. Skriv noe, legg det ut her om du vil, så vi kan kommentere og foreslå. :)

Sånn apropos å tenke på ting i forkant av første spilletime, som du skriver det, så må det bli å møte spillet på mest mulig nøytral grunn. Om du spiller den etterlengtede blockbusteren du har venta på i ett år eller et obskurt russisk spill bare du og en kar på Snåsa har hørt om skal i utgangspunktet ikke gjøre noen forskjell for ditt kritiske blikk. Skal man sammenligne for eksempel Halo 3 og Armageddon Empires, så kan det være verdt å nevne at Halo 3 kommer med en rimelig snerten opplæringsdel mens du spiller, mens Armageddon Empires regner med at du har lært deg manualen utenat eller har en guide åpen mens du spiller. For eksempel, da.

Uansett, jeg kunne kommet med drøssevis av eksempler her. Kjernen er uansett at du er kritisk til alt ved hvert enkelt spill; setter du deg ned og tenker etter, er det veldig mye du tar for gitt når du spiller noe. Eksempelvis blir jeg selv nærmest irritert hvis jeg kommer over en spillmekanikk jeg ikke skjønner av meg selv og må lese meg opp på, men det er sånt man må se forbi og heller vurdere etter at man har kommet over den terskelen. Dette er direkte relatert til Armageddon Empires, forresten.
 

Tutankoopa

Ole (オーレ)
#6
Der er jeg helt enig ja. Om jeg skal prøve meg på en omtale nå som jeg snart slipper sykehusenes klør må jeg nok velge meg et kommende spill jeg ikke har lest så mye om på forhånd. Jeg vil i hvert fall ikke prøve meg på Super Smash liksom. Har også en følelse av at det å ikke ha lest noen andre omtaler på forhånd kan være en god ide. MYE norsk spilljournalistikk føles litt klipp og lim, tenker spesielt da på avisenes anmeldere. Så da ryker Zack n' Wiki. <_<

Hey, dette kan nok bli litt artig. Skal nok prøve meg, men det blir nok ikke før om noen måneder. Har mange andre ting å sette meg inn i igjen som har ligget på is de siste 6 månedene for å si det sånn :)
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#7
Artig faktum: "Avisenes anmeldere" er ofte nisser som sitter og skriver for ett eller annet byrå som avisene så kjøper opp. Har hørt at mine saker har blitt publisert i lokalaviser nordpå, for eksempel. Ikke at jeg skal hinte om noe, men den følelsen du får av avisomtalene kan ha noe med det å gjøre. Selv syntes jeg det var mye mer stress å skrive for avis, siden man hadde langt færre ord til rådighet og ikke kunne komme med noen særlige krumspring.

Og ikke tenk alt for hardt på sakene, da kommer du som regel ingen vei. Bare prøv deg fram. Skriv gjerne om Smash Bros., da får du en real utfordring når det gjelder å tenke kritisk. Det viktigste er - som jeg skrev - at du er ærlig mot deg selv. Og leseren, da. :p

Bare gjør meg en tjeneste og ikke prøv deg på en sånn kjekk konseptomtale som tryner i myra ala GameReactors Halo 3-sak. ^_^
 
#8
Grei oppsummering. Mener det å skrive en anmeldelse er å eksprementere og finne seg selv i spillet. Altså å være helt ærlig med seg selv og innrømme hva i deg som falt for spillet.

Og godt tips som noen nevnte ovenfor. (srry at jeg ikke husker hvem) Les alle de store artiklene i Gamereactor nøye. De er de beste i Norge:p
 

justincase

Jjang
Medlem av ledelsen
#9
Njj.

"Det er en mørk kveld. Jeg kjenner duften av bark. Rundt meg merker jeg rastløshet, og våpenet kjennes tyngre enn vanlig. Plutselig skjer noe som får meg til å skvette, mens en lyd ikke likt noe annet jeg har hørt får det til å ise nedover ryggen. Jeg spiller <insert gamename>."
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#10
"Jeg spiller <insert game name>, og mine eneste litterære referansepunkter er ungdomslitteratur skrevet av noen med dollartegn i øynene."

Det der kunne nesten ha vært en regel: Ikke skriv stemningsreferat fra spillet for å formidle stemningen. For det første skal du være god for at det ikke blir platt og dølt, og for det andre er det verdiløst analytisk sett. Jævla fint at du føler frykten snike seg innpå deg bakfra mens du spiller Barbie Horse Adventures, men det interessante er igrunn hvorfor det er sånn, så bruk heller plass på å beskrive det istedenfor å tvære ut hvordan det er.

Bra å se at trådene mine inspirerer til aktivitet, forresten. ^^
 

CyberK

Finner ikke på noe.
#11
Tagnok har forsåvidt rett i at det er en god idé å se på hva en selv liker ved spillet. Selv foretrekker jeg anmeldelser som er subjektive og ærlige på at de er det, gjerne uten noen annen karakter enn en kjøpsanbefaling. Så får man heller se om man er enig med den anmelderens syn på verden. (Litt som å spørre kompisene dine hva de synes om spillet, bare at han ikke er kompisen din.)
 

Jante

privileged CIS shitlord
#12
in b4 omas objektivitet. :p

Jeg er ganske enig med Pelsfar, men jeg har forøvrig ikke noe i mot bruken av stemningsreferat på generelt grunnlag. Det kan fungere i en artikkel eller i lengre features, men bør ungås i en ren spillanmeldelse.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#13
Er fortsatt ikke helt med på den der. Hvis du ikke har et analytisk blikk når du skriver om spill (eller film, eller bok, eller musikk) så er det ikke så mye poeng. Det blir på "jeg syntest den nye Tool skiva er kjempe bra fordi det er sånn tøffe gitar å tromme"-nivå, med mindre du faktisk har en forfatter i magan. Stemningsreferat bærer i nittini av hundre tilfeller preg av at en skribent prøver å formidle opplevelsen av å spille et spill uten noen av verktøyene spillet selv har tilgang til, og det sier seg selv at det blir en fattig opplevelse.
 

Jante

privileged CIS shitlord
#15
Mente ikke at hele greia kun skal bestå av stemningsreferat, men at det er et av virkemidlene som kan brukes når man skal formidle en spillopplevelse. Men at det kanskje blir litt overfladisk å bruke dem, det kan jeg være enig i. Og som jeg påpekte er det heller i andre formater enn en anmeldelse at det kan være passende.