Spill anbefalinger til PSP
- Trådstarter imported_Eulogy
- Startdato
D
Skal vi se. Både Syphon Filter og SOCOM skal være ålreite om det er din greie (les: downscala PS2-spill). Everybody's Golf er faktisk veldig moro, men litt kuriøst og laid-back. Er jo et golfspill, liksom. De to spillene jeg uansett skal ha meg i nær framtid er LocoRoco, som du helt sikkert har fått med deg noe om. Kort sagt så skal du vugge jorda som noen små fargede klumper ruller rundt på, slik at de triller over blomster - slik at de vokser og blir flere. Søtt, japansk, og sært nok ute i Europa før både USA og Japan. Det andre jeg skal ha meg er Gitaroo Man Lives!, et rytmespill hvor du holder analog-nuben i en bestemt retning mens du trykker knapper. Og sånt. Du veit, rytmespill.
Også verdt å nevne at Classic-serien til PSP ble lansert for ikke så lenge siden, så Pursuit Force (arkade-bil-skyte-greier) såvel som Everybody's Golf er cheap-o.
Også verdt å nevne at Classic-serien til PSP ble lansert for ikke så lenge siden, så Pursuit Force (arkade-bil-skyte-greier) såvel som Everybody's Golf er cheap-o.
Om du liker GTA-serien kan det være verdt å plukke med seg Grand Theft Auto: Liberty City Stories. Liberty City er smålig oppdatert fra treeren med flere av mulighetene fra Vice City og San Andreas, og man kan spille GTA flere steder enn hjemme i stua. Dessuten er det lagt til multiplayermoduser som er ganske morsomt om man har flere venner med PSP og Liberty City Stories.
SITAT
LocoRoco har jeg lest om, men det virket ganske sært. Vet ikke helt om det er noe for meg. Everybodys golf ser OK ut, kunne vært noe for meg når jeg ligger ute i hagen og sløver. Men du kan ikke anbefale noe annet som er litt mer actionfylt, hvis du skjønner.
SITAT Nja... Skeptisk.
Er ikke helt glad i bilspill. Det kan være moro i en halvtime, men da stopper det helt opp for meg.
SITAT Nja... Skeptisk.
Er ikke helt glad i bilspill. Det kan være moro i en halvtime, men da stopper det helt opp for meg.
D
SITAT(Eulogy @ 08.07.2006, 00.29) 13336
Som nevnt tidligere er SOCOM og Syphon Filter to actionfylte actionspill, begge i tredjeperson med hovedfokus på å plaffe skurker. Av de to tror jeg SF har fått hakket bedre kritikk generelt sett, men begge skal være ålreite. Ellers skulle jeg gjerne sagt Pursuit Force var right up din alley, men desverre så omhandler det jo i stor grad biler. Du spiller amerikanske politimenn som kjører rundt og skyter på andre biler, hopper på dem og river ut føreren for å ta over bilen i fart, etc. Kan være en idé å sjekke det ut uansett, spesielt nå som det er Classic.
GombA: Jepp, PSP går veldig, veldig tregt, og det er ikke tvil om at Sony har tapt håndholdtkrigen, ihvertfall denne omgangen. Er dog et par veldig bra spill ute på den alikevel. Og: Hvilke actionspill har egentlig DS?
Som nevnt tidligere er SOCOM og Syphon Filter to actionfylte actionspill, begge i tredjeperson med hovedfokus på å plaffe skurker. Av de to tror jeg SF har fått hakket bedre kritikk generelt sett, men begge skal være ålreite. Ellers skulle jeg gjerne sagt Pursuit Force var right up din alley, men desverre så omhandler det jo i stor grad biler. Du spiller amerikanske politimenn som kjører rundt og skyter på andre biler, hopper på dem og river ut føreren for å ta over bilen i fart, etc. Kan være en idé å sjekke det ut uansett, spesielt nå som det er Classic.
GombA: Jepp, PSP går veldig, veldig tregt, og det er ikke tvil om at Sony har tapt håndholdtkrigen, ihvertfall denne omgangen. Er dog et par veldig bra spill ute på den alikevel. Og: Hvilke actionspill har egentlig DS?
R
Liker du rollespill så anbefales Tales of Eternia.
YS: The ark of napishtim og BoF 3 har litt trege loading tider.
Lumines er enkelt og genialt, og Syphon spillet til PSP har fått bra kritikk (mitt neste spill på "skal kjøpes" lista).
Etter hva jeg har skjønt så må du registrere PSP'n din hos sony, så få tilsendt en velkomstpakke med en kode for å kunne spille online..
Og det tar lang tid. (3 uker siden jeg registrerte meg, har ikke fått enda..)
YS: The ark of napishtim og BoF 3 har litt trege loading tider.
Lumines er enkelt og genialt, og Syphon spillet til PSP har fått bra kritikk (mitt neste spill på "skal kjøpes" lista).
Etter hva jeg har skjønt så må du registrere PSP'n din hos sony, så få tilsendt en velkomstpakke med en kode for å kunne spille online..
Og det tar lang tid. (3 uker siden jeg registrerte meg, har ikke fått enda..)
SITAT(Griever @ 08.07.2006, 18.03) 13408
Jeg har testa det første. Til å være strategispill var det helt kurant. Jeg gadd ikke å spille igjennom det, men jeg brukte noen timer på det. Hadde det ikke vært for Mega Man Maverick Hunter X, så hadde jeg nok spilt mer på det.
Hvis du liker plattformspill, Eulogy, vil jeg anbefale Mega Man Maverick Hunter X. Det er en remake av det første Mega Man X-spillet, som kom til SNES. Det har mekka det i 3D-grafikk, slengt på stemmeskuespill, tøffe animésekvenser, ny spillbar character og gjort musikken enda fetere. Også er det en 20-minutters film som forteller hva som skjer før spillet begynner, som er ganske tøff.
Dette er det eneste PSP-spillet jeg har brydd meg noe særlig med, og ... det er en remake av et SNES-spill. Sier vel sitt ...
Hvis du liker plattformspill, Eulogy, vil jeg anbefale Mega Man Maverick Hunter X. Det er en remake av det første Mega Man X-spillet, som kom til SNES. Det har mekka det i 3D-grafikk, slengt på stemmeskuespill, tøffe animésekvenser, ny spillbar character og gjort musikken enda fetere. Også er det en 20-minutters film som forteller hva som skjer før spillet begynner, som er ganske tøff.
Dette er det eneste PSP-spillet jeg har brydd meg noe særlig med, og ... det er en remake av et SNES-spill. Sier vel sitt ...
Mega Man er omtrent like gøy som å søle syre på kølla . Jeg ville langt heller gått for Mega Man: Powered Up, som både er penere, har fetere musikk og mye mer artig å by på i form av level editor og stas.
Metal Gear Acid er greit nok, men med litt pussig struktur til å være et strategispill. Det er nemlig lagt opp som om det var et bona-fide Metal Gear-spill, med alt det innebærer av backtracking, endeløse CODEC-samtaler og bosskamper. Dermed er du nødt til å flå gjennom baner du allerede har klart, og i og med at dette er et (av og til uforutsigbart) turbasert strategispill istedet for en sanntidssniker, er det begrenset hvor langt finesse faktisk får deg. Du kan bare ikke måke gjennom partier.
OutRun 2006: Coast2Coast er foreløpig beste salgsargument til PSP, sammen med Ridge Racer. På en måte liker jeg egentlig Ridge Racer enda litt bedre enn jeg liker OutRun, men det er kanskje fordi jeg er jævlig god i Ridge Racer, mens jeg er middelmådig (foreløpig) i Outrun. Outrun er penere og har egentlig kulere styringsmodell enn Ridge Racer, men det føles heller ikke like tett og presist, og progresjonsstrukturen er ikke like motiverende, selv om den er både oppfinnsom og velgjort. I OutRun er du nemlig avhengig av å vinne poeng for å kjøpe biler, baner, musikk og annet og de poengene sitter ikke like løst som det virker i utgangspunktet.
Du tjener ganske mye poeng på å ta Flagman og Heart Attack, men etter at du har handlet deg et par nye biler og du treffer de litt hardere oppdragene, er det akkurat som om poengstrømmen tørker litt. Hvis du har vært taktisk, og bare kjøpt deg ... si, en Standard Enzo og en OutRun Testarossa, er du egentlig made, siden du da effektivt har radbrukket de første tre nivåene med Flagman-oppdrag. Alle løpene blir plankekjøring, siden både Enzoen og Testarossaen er latterlig raske, og med såpass hard aksellerasjon at det ikke er så farlig om du treffer halvparten av veggene på banen og passerer utenfor de fleste av svingene. Hadde det vært noen annen måte å låse opp biler på, for eksempel via å bare kjøre forskjellige vanskelighetsgrader, ville ting vært veldig annerledes. Ikke at det på noen måte er noe galt med systemet slik det er nå, men jeg savner litt mer fleksibilitet, eller iallfall følelsen av mer direkte belønninger enn et arbitrært antall poeng.
Ridge Racer er hypertradisjonelt. Kjør løp -- som egentlig bare er time attacks, siden motstanderne dine er totale amøber som egentlig bare representerer gode rundetider heller enn å faktisk yte motstand -- og få en ny bil eller to for hver serie du vinner. Seks fartsklasser, inkludert en spesialklasse for nydelige spesialbiler og that's it. Fet multiplayer, stram og veldig forutsigbar styringsmodell som (takk kjære gud) prioriterer intern logikk fremfor fysikkmotor når den bestemmer seg for om du klarer å ta en sving eller ikke. Det er nesten litt urettferdig å si at det er bedre enn OutRun, men jeg lurer på om jeg ikke faktisk synes det. Til tross for at jeg elsker både OutRun 2 og OutRun 2006. Tror dessuten OutRun 2006 er best på Xbox, der frameraten er stødig, kontrollen er bedre (det er bare å glemme å bruke analognubben, egentlig, siden den er så jævlig lite presis. Både OutRun og Ridge Racer krever mestring av d-paden, og alt annet er bare å glemme) og grafikken er betraktelig penere. Selv om OutRun 2006 til PSP er ganske heavy-duty bad-ass i forhold til hva man skal kunne forvente av den plattformen.
WipeOut Pure er dritbra det også, og jeg liker det faktisk bedre nå (nesten ett år etter at jeg fikk det) enn jeg gjorde til å begynne med. Hard styringsmodell, som overhodet ikke har noe med bilkjøring å gjøre. Siden du faktisk kjører svevere, oppfører de seg slik også. Du svinger ikke, du kaster deg sidelengs inn i dem og håper at jetmotorene dine klarer å kompensere for momentet ditt før du hamrer inn i veggen på motsatt side. Det føles litt løst og underlig til å begynne med, men ettersom du mestrer det, blir det bare mer spennende. Krever en del tid å sette seg inn i, og selv den beste sjåfør kan bli rævkjørt av CPU-en på grunn av spillets bane: våpnene. Det er massevis av våpen, og det eneste de gjør er å være i veien. Uten dem ville spillet vært betraktelig bedre, siden du da hadde sluppet å konsentrere deg om å unngå miner og annet rask. Om det er miner midt i en sving, for eksempel, risikerer du å være brutalt fucked siden du ikke kan klarere den "perfekt" uten å treffe minene, og ikke kan omgå dem uten å miste masse fart eller i verste fall slenge deg rett i veggen og miste både fart og energi. Dritt.
Det beste spillet til konsollen er faktisk Lumines, som jeg etter megen om og men er klar til å erklære en verdig oppfølger til Tetris. Det er ikke like gøy som Meteos, men det er like metodisk og bunnsolid som Tetris. Det er massevis av måter å spille det på og presentasjonen er en god grunn til å spille det mye i seg selv. Spennende å se hvordan oppfatningen din av de ulike blokkstrukturene forandrer seg ettersom fargeskjemaene veksler. De fleste brettene benytter seg av "positive" og "negative" farger; det vil si at du stort sett vil oppfatte én av de to som den "ledende" fargen, og konsentrere deg mest om den. Når du skifter brett etter en viss tid, kan du oppleve at den positive og negative fargen skifter, og du ser mønstrene du har bygget på helt nye måter. Det høres ikke særlig exciting ut, men det er veldig spesielt. Jeg kunne sikkert ha forklart spilldynamikken litt bedre, men det holder egentlig å vite at du skal plassere fargede klosser i blokker på fire og fire, og bygger komboer ved å skjøte sammen flere blokker. Blokkene lyser opp, og når en "tidslinje" passerer dem, forsvinner de. Så enkelt er det.
Lat oss nu se ... jeg vil også anbefale Everybody's Golf, som offisielt er det koseligste golfspillet noensinne og en meget komfortabel tidtrøyte. Perfekt for late dager i hagen eller på dass. Det appellerer også til de skrekkeligste delene av hjernen, nemlig den som har veldig lyst på en rosa kjole. Istedet for å bygge opp statistikker, samler du sammen nye klær som gjør golferen din mer hardcore. Høres ut som en teit hook, men det er det faktisk ikke. Kombiner med et veldig vennligsinnet tre-trykk-system, litt finesse i form av spesialslag via vanskelige knappkombinasjoner og et veldig flott puttesystem som gjør at du alltid føler deg ett med ballen, og vi er i mål. Godt kjøp.
Jeg vil på den annen side ikke anbefale Monster Hunter Freedom, som er Diablo med grøtete (om enn tiltalende) grafikk og tidenes LENGSTE tutorial. Forbered deg på å sitte i to og en halv til tre timer bare for å få forklart hvordan spillet funker. Og ikke nok med det; forklaringen er ikke særlig mye å skryte av heller, så du er nødt til å finne ut en god del på egenhånd. Legg til småsnodig kombosystem og våpen som tar altfor, altfor lang tid å svinge (jeg vet det er slik spillet skal være; du skal ha følelsen av å bruke store, stygge våpen) og kort sagt uengasjerende oppdrag, og du er i boks. Om du liker å bruke hinsides mye tid på spill, og er veldig glad i å samle gjenstander, rustninger, våpen, bygge nye våpen, drepe dyr med dem og utforske veldig trange, lukkede omgivelser som paraderer som åpen villmark, er det sikkert knall. Det er iallfall ikke spillet for meg. Tar alt for lang tid, og er altfor tydelig designet som onlinespillet det en gang var til at det funker så himla godt i single player. Tenk på det som en blanding av Harvest Moon og Diablo, bare uten finessen i noen av de to titlene. Det skal dog være ganske mye heitere i multiplayer, siden du faktisk kan ha glede av litt flere våpenklasser da (bare glem å bruke boltthrowers i single player ... du kan ikke røre deg mens du sikter, og det er stort sett alt for mange fiender på én gang til at du får dekket ryggen din), siden de ulike våpenklassene helt tydelig er designet for å bygge jaktlag heller enn for å gi deg en trivelig enspilleropplevelse.
Gah. Jeg har for mye PSP-spill. Street Fighter Alpha 3 MAX er streit om du synes det høres ut som en god idé med slåssespill på PSP. Det er ikke noe for meg, men om du virkelig elsker Street Fighter eller ønsker deg kamp på bussen, er det flott. Kontrollene funker iallfall overhodet ikke (for få frontknapper og alt for løse og uresponsive skulderknapper), selv om spillet i seg selv er temmelig knall. Det er sånn passe velbalansert (selv om det stadig føles litt som om Shoto-kara har nesten alle fordeler; særlig Akuma) og er visst en arcade-perfect port av den ultimate SFA3-versjonen. Det må den gjerne være, men det er ingen unnskyldning for at spillet ikke støtter den jævla widescreenen på PSP-en og istedet bare strekker bildet fra kant til kant. Bluah.
De to Ape Escape-spillene er ikke noe særlig å skryte av. Det første, som vel bare heter Ape Escape: On The Loose eller noe slikt, er mer eller mindre en ren remake av det første Ape Escape til PSX. Det merkes godt at det er åtte år gammelt, og det merkes enda bedre at det er designet for skikkelig analogstikker, og helst to av dem. Det er et mareritt å styre det, og det blir altfor upresist til å føles like gøy som det en gang var. Legg til at det er veldig gammeldags, temmelig stygt og med umenneskelige lastetider, og du har et dårlig spillkjøp. Ape Academy er bare generelt homo. Usannsynlig lite spennende, med alt for lange, utydelige, uspennende og ikke minst rottevanskelige drittminispill. Unngå. Mye.
Jeg tenker jeg linker til omtalene mine istedet, like gjerne.
- Ape Academy
- OutRun 2 (Nært nok til OutRun 2006 til å være relevant)
- Ridge Racer
- WipeOut Pure
Og til sist: den gamle lanseringsrapporten min om PSP. Det viste seg at jeg ... var temmelig klarsynt. Det er jo gøy.
Metal Gear Acid er greit nok, men med litt pussig struktur til å være et strategispill. Det er nemlig lagt opp som om det var et bona-fide Metal Gear-spill, med alt det innebærer av backtracking, endeløse CODEC-samtaler og bosskamper. Dermed er du nødt til å flå gjennom baner du allerede har klart, og i og med at dette er et (av og til uforutsigbart) turbasert strategispill istedet for en sanntidssniker, er det begrenset hvor langt finesse faktisk får deg. Du kan bare ikke måke gjennom partier.
OutRun 2006: Coast2Coast er foreløpig beste salgsargument til PSP, sammen med Ridge Racer. På en måte liker jeg egentlig Ridge Racer enda litt bedre enn jeg liker OutRun, men det er kanskje fordi jeg er jævlig god i Ridge Racer, mens jeg er middelmådig (foreløpig) i Outrun. Outrun er penere og har egentlig kulere styringsmodell enn Ridge Racer, men det føles heller ikke like tett og presist, og progresjonsstrukturen er ikke like motiverende, selv om den er både oppfinnsom og velgjort. I OutRun er du nemlig avhengig av å vinne poeng for å kjøpe biler, baner, musikk og annet og de poengene sitter ikke like løst som det virker i utgangspunktet.
Du tjener ganske mye poeng på å ta Flagman og Heart Attack, men etter at du har handlet deg et par nye biler og du treffer de litt hardere oppdragene, er det akkurat som om poengstrømmen tørker litt. Hvis du har vært taktisk, og bare kjøpt deg ... si, en Standard Enzo og en OutRun Testarossa, er du egentlig made, siden du da effektivt har radbrukket de første tre nivåene med Flagman-oppdrag. Alle løpene blir plankekjøring, siden både Enzoen og Testarossaen er latterlig raske, og med såpass hard aksellerasjon at det ikke er så farlig om du treffer halvparten av veggene på banen og passerer utenfor de fleste av svingene. Hadde det vært noen annen måte å låse opp biler på, for eksempel via å bare kjøre forskjellige vanskelighetsgrader, ville ting vært veldig annerledes. Ikke at det på noen måte er noe galt med systemet slik det er nå, men jeg savner litt mer fleksibilitet, eller iallfall følelsen av mer direkte belønninger enn et arbitrært antall poeng.
Ridge Racer er hypertradisjonelt. Kjør løp -- som egentlig bare er time attacks, siden motstanderne dine er totale amøber som egentlig bare representerer gode rundetider heller enn å faktisk yte motstand -- og få en ny bil eller to for hver serie du vinner. Seks fartsklasser, inkludert en spesialklasse for nydelige spesialbiler og that's it. Fet multiplayer, stram og veldig forutsigbar styringsmodell som (takk kjære gud) prioriterer intern logikk fremfor fysikkmotor når den bestemmer seg for om du klarer å ta en sving eller ikke. Det er nesten litt urettferdig å si at det er bedre enn OutRun, men jeg lurer på om jeg ikke faktisk synes det. Til tross for at jeg elsker både OutRun 2 og OutRun 2006. Tror dessuten OutRun 2006 er best på Xbox, der frameraten er stødig, kontrollen er bedre (det er bare å glemme å bruke analognubben, egentlig, siden den er så jævlig lite presis. Både OutRun og Ridge Racer krever mestring av d-paden, og alt annet er bare å glemme) og grafikken er betraktelig penere. Selv om OutRun 2006 til PSP er ganske heavy-duty bad-ass i forhold til hva man skal kunne forvente av den plattformen.
WipeOut Pure er dritbra det også, og jeg liker det faktisk bedre nå (nesten ett år etter at jeg fikk det) enn jeg gjorde til å begynne med. Hard styringsmodell, som overhodet ikke har noe med bilkjøring å gjøre. Siden du faktisk kjører svevere, oppfører de seg slik også. Du svinger ikke, du kaster deg sidelengs inn i dem og håper at jetmotorene dine klarer å kompensere for momentet ditt før du hamrer inn i veggen på motsatt side. Det føles litt løst og underlig til å begynne med, men ettersom du mestrer det, blir det bare mer spennende. Krever en del tid å sette seg inn i, og selv den beste sjåfør kan bli rævkjørt av CPU-en på grunn av spillets bane: våpnene. Det er massevis av våpen, og det eneste de gjør er å være i veien. Uten dem ville spillet vært betraktelig bedre, siden du da hadde sluppet å konsentrere deg om å unngå miner og annet rask. Om det er miner midt i en sving, for eksempel, risikerer du å være brutalt fucked siden du ikke kan klarere den "perfekt" uten å treffe minene, og ikke kan omgå dem uten å miste masse fart eller i verste fall slenge deg rett i veggen og miste både fart og energi. Dritt.
Det beste spillet til konsollen er faktisk Lumines, som jeg etter megen om og men er klar til å erklære en verdig oppfølger til Tetris. Det er ikke like gøy som Meteos, men det er like metodisk og bunnsolid som Tetris. Det er massevis av måter å spille det på og presentasjonen er en god grunn til å spille det mye i seg selv. Spennende å se hvordan oppfatningen din av de ulike blokkstrukturene forandrer seg ettersom fargeskjemaene veksler. De fleste brettene benytter seg av "positive" og "negative" farger; det vil si at du stort sett vil oppfatte én av de to som den "ledende" fargen, og konsentrere deg mest om den. Når du skifter brett etter en viss tid, kan du oppleve at den positive og negative fargen skifter, og du ser mønstrene du har bygget på helt nye måter. Det høres ikke særlig exciting ut, men det er veldig spesielt. Jeg kunne sikkert ha forklart spilldynamikken litt bedre, men det holder egentlig å vite at du skal plassere fargede klosser i blokker på fire og fire, og bygger komboer ved å skjøte sammen flere blokker. Blokkene lyser opp, og når en "tidslinje" passerer dem, forsvinner de. Så enkelt er det.
Lat oss nu se ... jeg vil også anbefale Everybody's Golf, som offisielt er det koseligste golfspillet noensinne og en meget komfortabel tidtrøyte. Perfekt for late dager i hagen eller på dass. Det appellerer også til de skrekkeligste delene av hjernen, nemlig den som har veldig lyst på en rosa kjole. Istedet for å bygge opp statistikker, samler du sammen nye klær som gjør golferen din mer hardcore. Høres ut som en teit hook, men det er det faktisk ikke. Kombiner med et veldig vennligsinnet tre-trykk-system, litt finesse i form av spesialslag via vanskelige knappkombinasjoner og et veldig flott puttesystem som gjør at du alltid føler deg ett med ballen, og vi er i mål. Godt kjøp.
Jeg vil på den annen side ikke anbefale Monster Hunter Freedom, som er Diablo med grøtete (om enn tiltalende) grafikk og tidenes LENGSTE tutorial. Forbered deg på å sitte i to og en halv til tre timer bare for å få forklart hvordan spillet funker. Og ikke nok med det; forklaringen er ikke særlig mye å skryte av heller, så du er nødt til å finne ut en god del på egenhånd. Legg til småsnodig kombosystem og våpen som tar altfor, altfor lang tid å svinge (jeg vet det er slik spillet skal være; du skal ha følelsen av å bruke store, stygge våpen) og kort sagt uengasjerende oppdrag, og du er i boks. Om du liker å bruke hinsides mye tid på spill, og er veldig glad i å samle gjenstander, rustninger, våpen, bygge nye våpen, drepe dyr med dem og utforske veldig trange, lukkede omgivelser som paraderer som åpen villmark, er det sikkert knall. Det er iallfall ikke spillet for meg. Tar alt for lang tid, og er altfor tydelig designet som onlinespillet det en gang var til at det funker så himla godt i single player. Tenk på det som en blanding av Harvest Moon og Diablo, bare uten finessen i noen av de to titlene. Det skal dog være ganske mye heitere i multiplayer, siden du faktisk kan ha glede av litt flere våpenklasser da (bare glem å bruke boltthrowers i single player ... du kan ikke røre deg mens du sikter, og det er stort sett alt for mange fiender på én gang til at du får dekket ryggen din), siden de ulike våpenklassene helt tydelig er designet for å bygge jaktlag heller enn for å gi deg en trivelig enspilleropplevelse.
Gah. Jeg har for mye PSP-spill. Street Fighter Alpha 3 MAX er streit om du synes det høres ut som en god idé med slåssespill på PSP. Det er ikke noe for meg, men om du virkelig elsker Street Fighter eller ønsker deg kamp på bussen, er det flott. Kontrollene funker iallfall overhodet ikke (for få frontknapper og alt for løse og uresponsive skulderknapper), selv om spillet i seg selv er temmelig knall. Det er sånn passe velbalansert (selv om det stadig føles litt som om Shoto-kara har nesten alle fordeler; særlig Akuma) og er visst en arcade-perfect port av den ultimate SFA3-versjonen. Det må den gjerne være, men det er ingen unnskyldning for at spillet ikke støtter den jævla widescreenen på PSP-en og istedet bare strekker bildet fra kant til kant. Bluah.
De to Ape Escape-spillene er ikke noe særlig å skryte av. Det første, som vel bare heter Ape Escape: On The Loose eller noe slikt, er mer eller mindre en ren remake av det første Ape Escape til PSX. Det merkes godt at det er åtte år gammelt, og det merkes enda bedre at det er designet for skikkelig analogstikker, og helst to av dem. Det er et mareritt å styre det, og det blir altfor upresist til å føles like gøy som det en gang var. Legg til at det er veldig gammeldags, temmelig stygt og med umenneskelige lastetider, og du har et dårlig spillkjøp. Ape Academy er bare generelt homo. Usannsynlig lite spennende, med alt for lange, utydelige, uspennende og ikke minst rottevanskelige drittminispill. Unngå. Mye.
Jeg tenker jeg linker til omtalene mine istedet, like gjerne.
- Ape Academy
- OutRun 2 (Nært nok til OutRun 2006 til å være relevant)
- Ridge Racer
- WipeOut Pure
Og til sist: den gamle lanseringsrapporten min om PSP. Det viste seg at jeg ... var temmelig klarsynt. Det er jo gøy.