Spill og verdier

[Yetipants]

<a href=\'http://www.dagbladet.no/kultur/2004/09/26/409390.html\' target=\'_blank\'>Dette skal du lese før du gjør noe som helst annet i denne tråden</a>.

Sånn. Hva synes du? Jeg for min del ante ikke at denne rapporten som omtales eksisterte engang, men dette er faenmeg sterke saker. Er det vanlig at de som bestemmer konsulterer folk som overhodet ikke har peiling? Det inntrykket jeg sitter igjen med av denne rapporten, er at de har brutt konseptet spill ned til de enkelte bestanddelene, og analysert disse separat. Hvor mye mening gir det? Skulle man analysere bestanddelene av en film separat - bildene for seg og lyden for seg? "Disse bildene gir ingen mening overhodet, vi blir kastet mellom flere forskjellige handlinger uten noen forklaring." "Lyden er ofte meningsløs - vi hører lyden av en bil, men blir ikke fortalt hva den gjør, hvor den kjører hen eller hva formålet med turen var."
Jeg tør vedde på at jeg kan få hva det skal være til å virke ugjennomtenkt, meningsløst og farlig ved å bruke denne verdiløse, virkelighetsfjerne analysemetoden. Sånne ting som dette skremmer meg virkelig - at ting jeg setter pris på og bryr meg om blir styrt av mennesker som ikke eier begreper om hva de bestemmer over. Det blir litt som å sette meg til å kommentere en fotballkamp, for eksempel - midtveis i første omgang ville jeg sannsynligvis enten sovnet eller skjelt ut både spillere, publikum og seere på det groveste.

Hva er dine synspunkter?

PS: Vær snille og hold dere på et litt seriøst nivå, uansett om dere leverer et langt innlegg eller en kort kommentar. Dette er ikke i Seriøst forum, men det er fordi jeg vil ha mange innspill. Skriv hva du mener, uansett om det er "jeg gir faen".

 

[Bad Mongo]

Alltid noen som skal analysere ting å føkke det til

 

[Madsy]

Wow, dagens mest saklige kommentar :rulleøyne:
Angånde dette, så er jeg enig Yetipants. Jeg tror dette kan ha med en generasjonskonflikt å gjøre. Spill er da underholdning slik som alt annet, og da en større del av befolkningen faktisk spiller spill, så er det rart at det ikke blir tatt mer på alvor.
Pengestøtte fra filmfondet hvis man lager ikkevoldelige spill? Hvor teit er ikke det? Det finnes knapt spill som ikke bærer preg av vold i seg, nå for tiden. Til og med i Beyond Good & Evil (som jeg ser på som et spill som passer for alle) må man klaske ned monstre/dyr/soldater. Og den store brukermassen av spillere spiller ikke pusslespill og barnespill uansett. Det virker som at staten tror at målgruppen er barn på under 15 år. Isåfall har de bommet med omtrentlig ti år. Og det viser vel ignoransen/kunnskapsnivået de har. Jeg tror disse antiholdningene vil viskes ut med tiden. Slik som med alt annet nytt, så møter spillekulturen motstand. På 50-tallet var det rock; idag er det spillekonsollen i stua.

 

[EagleJin]

Veldig enig med dere, Yetipants og madsy. Spill er kultur og antall spillere vokser. "Dumme dumme staten"

Vi har jo allerede sett at fok uten peiling på området prøver å blande seg med hva som er sundt og ikke sundt for brukerne ved å analysere enkeltelementene (hører jeg noen mumle krf?), så det burde ikke være en stor overraskelse at det er slik deg foregår.

Om vi trekker fram GTA (igjen) som eksempel og bedømmer etter hva en spillerfaren ville sagt om spillet, ville vi nesten garantert endt opp med positiv omtale av spillet som et spill. Snakker vi om pedagogiske analyseringsmetoder og følger "reglene etter slik kulturen skal være" blir spillet slaktet. Jeg mener forskjellen ligger i hver enkelts evne til å oppfatte medier, som spill og film, som underholdning, og der har dagens yngre generasjoner lettere for å godta noe nytt.

Opprinnelig skrevet av madsy
Slik som med alt annet nytt, så møter spillekulturen motstand. På 50-tallet var det rock; idag er det spillekonsollen i stua.

 

[SHDR]

For de aller fleste er videospill lek. Hvorfor er det lek? Jo, fordi videospillbransjen aldri var så forferdelig stor da den kom til Norge. Spill var liksom alternativet for Knut-Egil som ikke turte stikke ut i skibakken med vennene sine, og spilte Super Mario 3 istedet. Knut-Egil var svak og puslete, og redd. For han ville ikke være med på leken til de andre barna. Spill var også tingen for Brynjar, fjorten og et halvt år, snart voksen og med dårlig hud. Brynjar spiller spill tre-fire timer hver dag, og er ikke så mye sammen med vennene sine lenger. På kvelden programmerer han litt, men han har ikke fått helt grepet på det enda. Foreldrene til Brynjar synes det er synd at han ikke leker med vennene sine lenger.

Hva slags assosiasjoner er dette? Jo, en svakelig guttevalp som ikke tør å stå på ski, og en asosial liten nerd som sitter og klemmer kviser utover skjermen sin. Det er slik de aller fleste vel voksne ser på videospill. Det er moro for asosiale, nerdete og svakelige barn. Det er ikke noe voksne driver med. Moren min synes at jeg skal slutte med dette "spilltullet", ettersom jeg er over tyve år, og slikt er for barn. Hun er riktignok en pragmatisk, konservativ dame, og hun mener også at jeg skal slutte å høre på musikk og tegne. For det er ikke nyttig. Selv ser hun på reality-TV, hvilket jeg konfronterer henne med hver gang hun prøver seg. Faren min har begynt å forstå at spillbransjen er gigantisk, mest fordi jeg sutrer så mye over den, og utifra hva han hører liker han den dårlig. Han synes den virker barnslig og uopplyst, og ikke minst uten et sentralt styrende organ. Der har vi feilen. Hvert land har ikke sitt eget spillomsyn. Vi har Statens Filmtilsyn, korrekt, som bidrar til å sette aldersgrenser etter både smak og kriterier. DE burde ta seg av spill også, med sentrale personer fra spillpressen som konsulenter, eventuelt interesserte, engasjerte spillinteresserte med et åpent sinn og evnen til å sammenligne med spill med andre medier hva angår påvirkningskraft.

For min del distanserer jeg meg mer fra volden i et spill enn hva jeg gjør i en film, for i filmen er jeg tilskuer, jeg må se på. Jeg kan ikke løpe forbi. I spill dreper jeg stort sett raskt og effektivt, og så kommer jeg meg videre. Med mindre det er ekstra gøy å drepe noe, slik som i Soldier of Fortune. Det er et vanvittig spekulativt spill, og fortjener attenårsgrensen det fikk. Slik burde alt være.

Dessuten synes jeg de bør utarbeide en KOMMISJON for å utarbeide en rapport om tingenes tilstand, gjerne en kommisjon av medievitere og adferdspsykologer. Spillmediet er for stort til at to personer kan ta seg av det, og det er for ... uvanlig for mennesker som Valgerd. Hun er uansett en ekstremt konservativt kristen, hun synes at sex før giftemål er en uting, noe jeg regner med at alle andre her er helt enig med henne i. Det er et godt eksempel på hvor lite autoritet og publikum er på bølgelengde. Denne Rune Klevjer virket også som en temmelig fornuftig kar, jeg er glad den artikkelen ble publisert. Merkelig at ikke et medieinstitutt har tatt seg av en rapport om videospill, jeg klarer ikke helt å se hva selv multimedieavdelingen hos Arkitekthøgskolen skal kunne ha av særkunnskap om videospill.

 

[Yetipants]

En tangent: De som så på Spillmagasinet på lørdag fikk kanskje med seg at Thomas Strez... Strzel... - dere vet hvilken Thomas jeg mener - tok en prat med barneombudet (hvis navn jeg ikke registrerte og jeg er for lat til å sjekke opp) angående spillet Burnout 3. Burnout 3 har (som noen kanskje vet allerede) aldersgrense 3 år, noe Thomas lurte litt på. Burnout 3 er tross alt et meget voldelig og destruktivt spill (for deg som ikke synes det er voldelig: Forestill deg at det sitter mennesker inne i hver eneste bil du totalvraker), og han spurte hr. Barneombud om han synes det var en passende aldersgrense. Sistnevnte mente at mennesker som har opplevd trafikkulykker nok ville reagere negativt på det, uansett alder. Ellers var han enig i at 3-årsgrensen kanskje var litt lav. Så kom et meget viktig poeng.
Thomas spurte: "Er det din jobb å være spillpoliti? Er det du som bestemmer hva som passer for barna våre?", og hr. Barneombud skaffet seg gullstjerne med glitter i boka da han svarte "Nei. Det er det foreldrene som må være. Min jobb er å informere om hva som finnes og gjøre foreldre oppmerksom på hva som finnes der ute" (eller tilsvarende, husker ikke ordrett). Jeg tror neppe jeg går for langt om jeg sier at dette nok er det mest fornuftige som er blitt uttalt i den norske spilldebatten av en offentlig person noensinne.
Så: Alle er ikke idioter, takk og pris.
Da kan dere fortsette...

 

[NukleuZ]

Blir kanskje litt kort og teit.... Men jeg personlig synes at det er forlite rundt om andre spill, som faktisk kan lære noe.. Jeg husker ikke hvem spill det var men mente det var nevnt ett sted på forumet ett barne spill, som er temmelig vanskelig som man må uttøve ekstrem presisjon...

Jeg synes det er for mye preg på de "fæle" titlene som kritisk setter igjen titlene med "uff, dette er ikke annet enn vold". Alt som blir skrevet om blir nesten bare om vold selvom det er det som skaper oppmerksomhet...

Kan jo ta ett spill f.eks. "NFL Street".. Hvis det skulle blitt sånn i avisen; "Dette spillet handler bare om å få revet ned motsanderne til de ligger på bakken og blør." osv. osv. Selv om da spillet mer får spillerne til å se en åpning trykke presist. Og ikke minst hva en kan gjøre hvis en ser en åpning, hva en skal gjøre; skal man kaste ballen eller skal jeg prøve å løpe?
Eller i forsvar hvor man kan prøve å "predict/anticipate" eller forvente eller hva det blir på norsk. Hva angriperen skal gjøre.. Som helt sikkert i avisen eller nyhetene ville dratt en : "Her ser vi de onde forsvarerne venter og lusker før de løper ned de andre som okser" eller noe i den duren..

Jeg mener spill har verdier iallefall de fleste... Eller en slags form for mening.. Noe som skal inn i nøtta på han/de foran skjermen.
Jeg veit ikke hva jeg skal legge til.. Er ikke så flink på sånt her,hehe..

 

[Yetipants]

Opprinnelig skrevet av NukleuZ@27.09.2004, 20.16
Jeg synes det er for mye preg på de "fæle" titlene som kritisk setter igjen titlene med "uff, dette er ikke annet enn vold". Alt som blir skrevet om blir nesten bare om vold selvom det er det som skaper oppmerksomhet...

Stemmer. Avisene vil ha sensasjonsoppslag, og da er det veldig lett å finne et spill/en film/en artist som omhandler/sier/viser noe fælt og nedbrytende. Forskjellen på spill og alle andre former for media er at avisene fortsatt kan være troende til å grave frem en eller annen nisse som mener spill bør forbys, mens om noen påstår det samme om film eller musikk vil de i beste fall bli latterliggjort. Jeg ville tippe at når vår generasjon blir gamle, vil kanskje spill ha oppnådd større aksept i samfunnet, dersom vi er flinke nok til å påvirke.