Jostein: Hvis de små detaljene i den fantastiske opplevelsen omfatter bein å stå på, da er ikke opplevelsen spesielt fantastisk fordi detaljene ødelegger. Kalles kritisk sans, dette.


Nr. 2 Jeg skal ikke legge skjul på det noen av dere sikkert har fått med dere. Jeg har egentlig ikke så mye problem med å legge den kritiske sansen min i en sekk å slå den med en pinne hvis den ødelegger en ellers fin opplevelse. Kall meg gjerne "sett inn et ord som passer, for jeg kom ikke på noe i farta". Men jeg liker å kose meg. Siden jeg har denne fantastiske evnen klarer jeg å kose meg med ting på tross av feilene de har. Derfor har jeg rundet MGS2 mange ganger. Derfor elsker jeg det første mgs spillet(som jeg fortsatt ikke er enig i har noen stor feil noe sted, så det så). På denne måten kan jeg kose meg med spill som The Punisher, enter the matrix, final fantasy, dynasty warriors, osv osv. Jeg er klar over feilene, men de fleste er enkle å overse på grunn av gleden de gir av og spille. Er dette en dårlig egenskap? På SG er det sikkert det, men jeg gangster som jeg er bryr meg ikke så mye om hva dere synes. Jeg presiserer at jeg er klar over feilene, jeg klarer bare å overse dem og ha det gøy likevell. (det finnes selvfølgelig mange spill der dette ikke er mulig, der disse feilene er si, tja, bein å stå på?).
Men, MGS4 er ikke en av disse spillene. På ingen måte.
Naomi og octacons fem minutters forelskelse plaget ikke meg.
Å oma. Det du klager på i mgs4 har vært mye tydligere i tidligere mgs spill, som du sier du liker. Jeg er forvirret, og min kritiske sans(hey) sier at du bare prøver å være pop. Om du ikke hadde likt spillet skulle jeg ikke sagt noe, men begrunnelsen din var så vag og rett ut idiotisk at jeg klarer ikke ta den alvorlig.