Spillegals Suverene Spillpriser 2012!

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#1
Dere.


Vi gjør dette litt annerledes i år!


Jeg har tatt noen diskusjoner med både JustinCase og Thinaran, og vi har kommet frem til at den enorme mengden kategorier som tidligere er helt ubrukelig, dritkjedelig og skaper ingen gode diskusjoner. Derfor ser vi heller litt på film-emnet og lager hver vår "TOP 5-10" over favorittspillene fra året som var. Har du fem du vil nevne? Syv? Ti? Null stress, men prøv å holde deg innenfor fem og ti.

Kode:
1. [b]<Tittel>[/b]
<beskrivelse>
 
2. [b]<Tittel>[/b]
<beskrivelse>
 
n. [b]<Tittel>[/b]
<beskrivelse>
I tillegg prøver vi oss på noen kategorier som får frem andre ting enn "beste innenfor sjanger x", "konsoll y", etc. Årets spill finner vi ut av basert på topplistene, så jeg tenkte vi kan nominere spill innenfor følgende:

  • Årets Jawdropper aka Årets Jehovas Vitne aka det spillet i fjor som hadde en overlegen teknisk finesse eller en feature som gjorde at du bare måtte vise dette frem til alle selv om du er midt i et bryllup.
  • Årets Ånline Åwesomeness aka Kronen for Kickass Koop aka det spillet du i størst grad digget å spille med eller mot andre
  • Årets Kjeve-ut-av-ledd aka Humorprisen aka spillet du humret mest over, være det dialoger, slapstick eller en sandkasse som lot deg gjøre ubeskrivelig artige ting
  • Årets Antiklimaks aka I Swear That's Never Happened Before aka spillet med størst diff mellom forventning og leveranse
  • Årets turspill aka spillet du i størst grad digget å ha med deg på hytta, toget, bussen, flyet
PS: Hvis du har du en knallidé til en egen kategori er det bare å slenge opp det og.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#2
Prima tiltak, her er min liste i stigende rekkefølge:

7. Max Payne 3
Ja, dette er en regresjon på nesten alle punkter. Nei, siktesystemet fungerer ikke ordentlig. Men er det fortsatt artig å kaste seg rundt i bullet time og klemme av noen velvalgte hodeskudd? Joa, det er fortsatt artig. Produksjonsverdiene veide til dels opp for en mildt sagt forvirret historie, og grafikken på PC-versjonen var virkelig noe for seg selv. Men best av alt: Siste brett, for faen. Siste brett, når man går bananas på flyplassen, og Den Låta begynner å spille. Da var det virkelig verdt det.

6. Mass Effect 3
Sist i serien, men ikke minst (Mass Effect 1 er minst). Mass Effect 3 var et lite pliktløp innimellom (siste oppdrag ohoi), men stort sett en glede. Mass Effect har gått fra lovende men frustrerende å spille, via ÅFYFAEN til et siste kapittel som nødvendigvis aldri kunne nå samme svimlende høyder som suverene Mass Effect 2, mest fordi Bioware naila det forrige spillet i serien så til de grader. Ja, det er en svulstig space opera med skytemekanikker som spenner fra "adekvat" til "meget tilfredsstillende", og hvis du synes det er helt fjernt å skulle bry seg om skjebnen til Krogans mens du forhandler med Quarians om (sett inn sykt ord), så er ikke Mass Effect serien som kommer til å få deg til å endre mening. For min del handler det om at jeg er glad i sci-fi (selv svulstig sci-fi), gode skytere og ikke har noe imot å spille lettspilte blockbustere. Bioware dreit seg ikke ut med Mass Effect 3, selv om NOEN på nettet fant ut at etter hundre timer i universet så var det plutselig den siste timen som var det viktigste. La faktisk noen timer i flerspillerdelen utover det som måtte til for å få godslutten, noe som sier litt om hva den gjorde ut av seg.

5. Spelunky
Hadde det vært rettferdighet i verden, ville dette vært mitt mest spilte spill i 2012. Beklageligvis fant Derek Yu ut at han skulle lage spillet til Windows først og gi det ut gratis, så... altså. Det er helt fantastisk på nesten alle måter, men jeg er egentlig mett på det. Og det er jævla synd, for det er helt sinnssykt bra. Gi ut Xbox 360-versjonen på PC også plz så skal jeg nok spille det mer.

4. Dishonored
Dette spillet... dette spillet. Jeg elsket det, skikkelig ordentlig og grundig, i starten. Og så, da? Jo, så viste det seg at utviklerne ikke hadde klart å balansere det riktig, at de ikke hadde klart å unngå å plumpe uti selv de aller mest forutsigbare fellene da historien skulle skrives, og at den nærmest berusende friheten og utforskingen ble snevret inn til en veldig smal sti mot slutten. Likevel: Dishonored ga meg så mange øyeblikk som fortjener å sammenlignes med Thief og det beste fra Metal Gear Solid. Det er vanskelig å motsi akkurat det argumentet. Årets beste mekanikk-prisen går til Blink i Dishonored.

3. Mark of the Ninja
Spilte dette først på tampen av året, og dette er - som nevnt - et spill for folk som setter pris på virkelig godt designede spill. Det er ingenting overflødig i Mark of the Ninja, bare rein, ufortynnet stealth-moro og dypt tilfredsstillende traversal. Og det har New Game+ som gjør hele greia enda bedre ved at det (bombe) lar deg beholde alt stæsjet men øker vanskelighetsgraden. Superkos.

2. Hotline Miami
Sånn når vi først snakker om virkelig godt designede spill, liksom. Den musikken. Og a bit of the old ultra-violence. Og våpnene, og komboene som ikke er en del av spillet i formell forstand men som alle som spiller det bare utvikler av seg selv fordi designen er så fjellstø. Et fantastisk spill på alle måter. Unntatt at det kræsjer ofte.

Oooooog spenningen er uutholdelig når jeg avslører...

1. Fez
Også kjent som "stemmer, det er derfor jeg har en Xbox 360". Eller i det minste inntil det kommer til PC. Som det gjør etter hvert, antar jeg. Uansett, Fez var det eneste spillet i 2012 (eller de fleste andre år, deprimerende nok) som åpna døra til barndommens ubesudlede undring over det magiske et videospill egentlig er. Fez er spillet som klarer kunststykket å både være så tett knyttet til fordums spillkunst at estetikken dets ikke kunne eksistert uten den forbindelsen, men samtidig være så briljant, gjennomtenkt, nydelig realisert at det ikke har noe egentlig sammenligningsgrunnlag. Godt designede spill, sier du? Hva med ett hvor den mekaniske og visuelle designen er så sammenflettet at spillet ikke hadde vært mulig i det hele tatt hvis noe var annerledes? Uansett er punchlinen at Fez er et spill hvor det eneste du kan gjøre er å gå, hoppe, klatre og ta tak i ting. Det er bare å ta av seg hatten (ELLER FEZ-EN LOL!!), dette her er hva drømmer er laget av.

Mer da.

Årets beste og samtidig verste PC-port: Dark Souls
HERREGUD JA Dark Souls er ute på PC og det er en match skapt i himmelen siden det er den beste spillen (i 2011) på det beste plattformet (PC, alle år). HERREGUD NEI hvorfor leide dere inn corgier til å programmere porten dere veit da vel at corgier ikke er sterke i C++.

Årets PS Vita-spill: LittleBigPlanet PSVita (ja, det er den fulle tittelen)
Det føltes ikke helt riktig å legge dette på topplista, siden det er en oppfølger som i praksis ikke gjør all verdens forskjellig fra LittleBigPlanet 2, men steike meg jeg har spilt dette mye. Hadde vært fint om det hadde gått an å gi denne prisen til noe nytt i 2013.

Årets beste førstepersonsskytespill: Far Borderlands Cry 2 3
Klarte ikke å bestemme meg. Jeg liker skytespill, skikkelig ordentlig godt, og dette var de to beste i 2012. Eller, kanskje Halo 4 var bra, men det kjøpte jeg ikke og FPS på konsoll når aldri de helt store høydene uansett, såååå ja.

Årets Jawdropper aka Årets Hvorfor Jehovas Vitne Egentlig, Den Referansen Skjønte Jeg Ikke: Thirty Flights of Loving
Har ikke egentlig vist dette til noen, men årets tekniske finesse går så klart til et indie-spill laget i Quake 2-motoren av en mann. Hvis du ikke skjønner hva jeg mener så betyr det at du ikke har spilt Thirty Flights of Loving, og det er ikke lov.

Årets Ånline Åwesomeness: Ingenting
Jeg spilte omtrent ikke på nett i 2012. Min egen feil, men sånn er det nå.

Årets Call of Duty: Call of Duty: Black Ops 2
2012 var et sterkt år for Call of Dutyer, blant annet fikk vi Call of Duty: MILF Bukkake Party, Call of Duty: Horse Panic, Call of Duty: Hello Kitty 4, Call of Duty: Double Pepperoni & Extra Cheese og ikke minst Call of Duty: Hate Fuck, men det var Call of Duty: Black Ops 2 som viste seg å være det blopseste av alle. Hvem kan glemme øyeblikket hvor du finner ut at (spoiler!) bestemora di brukte plastgafler da hun skulle spise lapskaus, eller den intense kampen mot Mecha-Obama? Spillere over hele verden hvinte av fryd da de plukket opp det eneste våpenet i spillet: En rusten rake. På nett foregår det stadig Blops 2-kamper; spiller står mot spiller, og det er alt de gjør. I all evighet. Ah, så mange gode minner. Blodet som konstant renner ut av Xbox 360-en din mens du spiller er kanskje det mest fantastiske tillegget i en pakke som inneholder mer enn noe menneske kan fatte, liv har gått tapt mens man har forsøkt å grunne ut de metafysiske realitetene omkring Blops 2, gratis løvblåser og høyttrykksspyler i Collector's Edition var en genistrek, sistebossen var en skurtresker, jeg har aldri spilt Call of Duty: Black Ops 2.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
#3
Jeg tror det er Jehovas vitne fordi man prakker det på alle sammen som om man skulle vært et [insert spilltittel]s vitne.

Jeg har bare spilt gamle spill i år :/ Lover å blåse støv av 360-en og dataen, og skaffe en 3DS så jeg kan skrive noe artig neste år.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#4
Psst Martin

Martin

Jeg tror faktisk det er OK om du skriver om litt gamle spill også

Så lenge du spilte dem i 2012 liksom

Tenk litt på det ok
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
#6
Jeg har superlyst til å veggtekste i denne tråden, men jeg sitter med en faens iPod. Er hvertfall ekstremt enig med Yeti når det gjelder Max Payne og blops2, så bare les de igjen.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#7
Martin liker Metal Slug? Det hadde jeg ikke trudd. Dish dish dish!
 
#8
Anarakist og top11.

11) Papo & Yo
Hadde havna høyere på lista om det ikke var for at hele historien ble spoila på forhånd. Men for hver gang det var noe jeg ikke likte noe med det, så kom påminnelsen om at det er en fyr som har laget et spill som er basert på sitt forhold til sin alkoholiserte far, og det står det respekt av.

10) I Am Alive
Årets mest tidvise fetteirriterende spill, men omgivelsene og stemninga redder. Svette hender av å klatre opp en skyskraper, også faller man ned og checkpointet er ræva og man må gjøre alt på nytt.

9) Wrecked Revenge Revisited
Den største sofamultiplayer-hiten her har lenge vært TNT Racers, og det så ut som dette skulle være spillet som skulle ta over den plassen. Desverre så gjorde mangelen på bots at det ikke helt gjorde det, men fy faen så morro det er likevel.

8) The Walking Dead
Årets overraskelse. Tør påstå at flesteparten som spilte det her ble overrasa over hvor bra det var. Satte virkelig tv-serien som jeg har et lunktent forhold til på plass der man utnytter et langt bedre forhold på godt og vondt til folka som var involvert. Svette situasjoner i QTE-ene. Good stuff.


7) Cognition: An Erica Reed Thriller ep.1
Hater CSI-drit, men det var noe med det spillet jeg hadde trua på. Bra setup til det som forhåpentligvis blir en bra serie med mord og mysterier.

6) Pandora's Tower
Solid action-RPG. Mye morro med kjettingen, og det å slenge en fiende i en vegg og ned et høyt fall er alltid stor morro. Elena får også prisen for tidenes kosligste rollefigur. Er noe som er gjort riktig når man får en varm fuzzy følelse av å komme tilbake fra et mission, og se hvor entusiastisk hu ble av å ha sydd en ny duk til kjøkkenbordet. : 333

5) Alan Wake's American Nightmare
Fra mørke skoger, til en mørk ørken. Ikke mye nytt siden det første, og det blir fort monotont, men det narrative er så forbanna kult at jeg overlever. I tillegg er det noe med den lyden når man legger ned en fiende.

4) Dishonored
Det Yeti skrev.

3) Lone Survivor
Survival horror i 2D funker. Hva survival-elementene gjelder, så har jeg aldri spilt noe der fokuset har vært så sterkt som i dette. Matlaging er noe som er helt ok å ha i et spill. Stor stemning, soundtrack, historie og en katt.

2) Dear Esther
Årets peneste spill. Elsker Shadow of the Colossus, og i likhet med det spillet, så er det noe med omgivelsene som framkaller en følelse av awe. Historien var kurant nok, men det var bare det å traske rundt på øya som gjorde det for meg. Måtte ta enda flere gjennomspillinger rett etter jeg ble ferdig.


Silent Hill: Downpour
Jeg hadde skyhøye forventninger og fallhøyeden var enorm. Dårlig monsterdesign, mye som ikke helt passet inn i SH-universet, ræva kampsystem og et elendig monsterdesign. Men det leverte likevel det spillet i serien med mest fokus på adventurespill-elementet, gode puzzles, utforsking og friske ideer. Tror jeg brukte 20-timer(!) på å bli ferdig med det, da det å bare gå rundt i byen var et fett spill i seg selv.

Årets mest minneverdige øyeblikk
Hans og Grete-puzzlen i Downpour. Kreativ puzzle, og resultatet er topshit. Man skal inn i det huset etterpå. 10:55 for å se den og resultatet. Så hvis man virkelig blir revet med, så kan man se den neste der det fortsetter i huset.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#10
For all del, Metal Slug er jo griseartig, jeg bare så ikke for meg at det var et Martin-spill.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
#12
Jeg prøver å forestille meg hvilket personlighetstrekk jeg har som insinuerer "liker ikke Metal Slug", og hvorfor, men det er litt vanskelig. Jeg er kjempenysgjerrig!
 
D

Deleted member 91

Gjest
#13
Jeg kjører på med noen egne kategorier sjæl faktisk, selv om de fleste er ganske standard.



Årets lokal multiplayer

Wrecked: Revenge Revisited. For et merkelig spill altså. Egentlig en ganske elendig oppfølger, i forhold til Mashed så mangler selve kjøringa skikkelig finesse (den derre dyltemekanikken med høyrespaken er slitsom og rimelig ineffektiv, og BREMS GASS GASS for boost, virkelig?), det både ser og høres ganske søppel ut, og tauntsene er noe av det jævligste jeg noensinne har hørt. Det til tross er det fortsatt rasende festlig så lenge man er minst tre og har noen pils innabords. Dessuten har den fortsatt Polar Wharf (det Beste Banet) så da er det greit. Bonuspoeng for valgfritt animepike-dekor på panseret.


Årets "bruke opp de resterende 80 poenga fra den amerikanske Live-brukeren min på et indie-spill"

Super Amazing Wagon Adventure. En gripende og realistisk tolkning av migrasjonen over statene på 1800-tallet, som Oregon Trail bare i fyr og flammer nedover en sykehuskorridor mens det jages av ninjaer som også brenner. Det er bare å se denne, egentlig:




Årets beste fra 2011

Battlefield 3. Jada, consolefag og alt det der, men siden de fleste kompisene mine er casuals så det holder, er jeg jævlig fornøyd med å ha funnet et spill vi fortsatt spiller jevnlig sammen, og muligens det spillet jeg har brukt mest tid på totalt noensinne tror jeg. Det er bra nok gunfeel til at man merker litt variasjon i alle gønnerne, elsker å slenge på A Tactical Cog og bare Double-tappe towelheads hele dagen lang, og supression-systemet fortjener skryt to tusen bare for å gjøre LMG-er til noe annet enn "svak/sterk assault rifle". Premium var også en god investering. Ikke alltid karta var så vanvittig bra at det gjorde noe, men det lokket meg alltid tilbake, så bra jobba.


Årets et iPhone-spill jeg likte ganske godt

100000000. Livet er jævlig og uendelig, gud er et gjenferd som hjemsøker oss gjennom døden, we merely survive in this kafkaesque hellscape, men hvis jeg klarer disse to cheevoene her så kommer jeg til neste nivå og da går det litt bedre litt lenger.


Årets et annet iPhone-spill som også var ganske festlig

Space Team. Herregud bare dra det ned neste gang du er med to-tre andre med iPhones og rop instrukser til hverandre som på verdens verste Star Trek-bro. Bonuspoeng om alle er dritings, da går det i hvert fall bra. Minner meg på at jeg må kjøpe noen ekstrakostymer.


Årets herregud jeg kjøper virkelig ingen nye spill lenger

Borderlands 2/Far Cry 3. Ja. Delt seier i år gitt. Borderlands 2 var grei skuring I guess. Ålreit gunfeel. Jeg hater virkelig humoren. Dette er for folk som syns lolcats fortsatt er vittig og henger på Reddit hele dagen. Drep meg sakte. Far Cry 3 var skikkelig jævlig kult i starten, men så ble jeg litt ferdig med jaktinga og gikk litt lei outpostene og historieoppdraga var bare helt jævlige fy fan. Skal fullføres en eller annen gang snart.


Årets jeg er ræva men det er greit

Som kjent stakk Dark Souls av med seieren i denne kategorien ifjor, og i år blir det ingen ringere enn vår mann Spelunky, hovedfiguren i spillet Spelunky, til Xbox 360. Men ja, det er så jævlig, så jævlig, og siste runden du spiller går alltid helt forferdelig og du blir aldri glad, men det gjør ingenting. Kanskje jeg åpner opp snarveien til isverdenen snart. Også fant jeg jo en figur med en morsom hatt. Og jeg fant inngangen til the black market! Kuuult.


Årets jeg skal spille det mer snart, lover

Mark of the Ninja. Jeg har ingen unnskyldning, det virka dritkulttøftstilig men jeg bare meh etter sånn tre brett. Jeg tror kanskje det er fordi jeg er jævla dum i huet og får prestasjonsangst når jeg vet det er en perfekt måte å ta brettet på (få alle tre medaljene eller hvafan) og jeg ikke klarer det første gang og aaaa sperg-out. Men snart altså, lover.


Årets er spill kunst, aka den verste diskusjonen hver jævla gang

Fez. Herregud alle må bare holde kjeft for alltid. Jeg likte det, da. Superchill musikk, *sååå* pent, og jeg var i ett med universet da jeg løste det rommet hvor kontrollen vibrerte (while stein selvfølgelig). Jess! Tøft! Bra!


Årets meinkraft: craft teh mines, Tina

Minecraft (360). Gikk egentlig lei PC-versjonen for evigheter siden, så da de slapp en ekstremt utdatert versjon gjorde det meg ganske lite, siden jeg ikke hadde testa de nyere tinga uansett. Og det er gøy å bygge ting, splitscreen er en ting som eier selv om HUDet driter på seg, jeg bygde en powerrail på over 9000 meter, spilt dette mer i år enn noensinne før, fuck all of yall.


Årets egentlig beste men som alle glemmer

Trials Evo. Herregud, det er så bra! Det er så braaa. Jeg måtte skru av den derre dingsen som viste deg hvordan du lå an i forhold til folk på vennelista di, da. Takk til alle spergerne her som ødelegger spill for meg for alltid, spesielt deg Buggz. Uansett, PC-folket har noe å glede seg til come mars.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#14
Ifølge Backloggery anskaffet jeg 31 nye spill ifjor (inkluderer DLC), og fullførte 28. Ikke så dum statistikk det.

Hvis jeg så da kun tar med spill som kom ut i 2012 ser min topp 10 slik ut:

10. Max Payne 3 - Skytinga var kul og det var noen gode setpieces, men oh lawd storyfokusen tar helt overhånd og det blir mer film enn spill (over fire timer cutscenes sies det), med en stor disconnect mellom "Max har det fælt pga alkohol" vs "Max er en massemorder".
9. Spec-Ops: The Line - Jeg likte det godt. Storyen gjorde det til mer enn bare en manshoot, men i tillegg var det morsommere å spille enn Black Ops 2.
8. Journey - Et nydelig og innovativt spill, men jeg spilte det bare én gang og det spørs om jeg gidder å spille det igjen med mindre det er noen jeg vil vise det til.
7. Asura's Wrath - Som å spille en skikkelig teit anime hvor helten alltid har et nytt triks på lager selv når fiendene hans er store som planeter eller om han må slåss med armene sine revet av. Temmelig kjipt av Capcom å ha "true ending" låst bak DLC, men den siste bosskampen er sjukere enn i Bayonetta og absolutt verdt de kronene.
6. Gravity Rush - Svak story, men det blir ikke gammelt å oppheve gravitasjonen for å slynge deg gjennom Hekseville. Kontrollene funker bra, tilogmed de touch-baserte manøvrene dine. Dette er et must for Vita-eiere.
5. Lollipop Chainsaw - Artig! Artig artig artig! Spillet er bare så over the top at det går forbi idiotisk og blir bra, og mange set pieces er sånn at du bare blir sittende og glise mens du spiller, selv om det er noe dårlig design her og der (bondegårdbrettet f.eks). Plutselig er du inne i et spill som hyller Elevator Action rett etter et rom med en Skrillex-låt, og senere slåss du deg gjennom en by med din søster som sniper-cover mens Arch Enemy dundrer i bakgrunnen. Bosskampene er også utrolig kule.
4. Kingdoms of Amalur: Reckoning - Okei så er settingen ekstremt generisk, storyen er intetsigende (jeg har glemt den allerede), art designen ser ut som World of Warcraft, og spillet har en del balanseproblemer, som f.eks at du kan levle deg til høyeste level allerede på første kontinent hvis du gjør alle sidequests du kommer over. Men det er bare utrolig behagelig å spille, magiene er artige å bruke, og combat føles skikkelig digg. En koselig spillen.
3. Darksiders 2 - Enda et Thinaran-spill. Ble veldig skeptisk i starten iom at alt så ut som Amalur, men nye settings åpner etterhvert. Bra dungeons, MANGE dungeons, og slåssinga er ganske bra men temmelig vrien innimellom. Spillet kunne trengt noen abilities som gjorde at du følte deg litt mer badass, sånn som Amalur gjør. Det er synd vi sannsynligvis ikke vil få Strife/Fury-spillet.
2. Mass Effect 3 - Til tross for all neddumminga fra ME2, som det mongo planetping-minigamet, at du må "overhøre" sidequests, og at skrivinga generelt er svakere (og slutten :argh:), så er dette fortsatt et av fjorårets aller beste spill. ME2 er en gullstandard som er vanskelig å nå opp til, men jeg føler de kunne prøvd litt hardere likevel. Skytinga er på sitt beste, det er få brett men de er bra designet og har kule setpieces. Og å snakke med crewet ditt er fortsatt høydepunktet. Jeg brukte en god del timer bare på å ta alle trophies jeg kunne, og å spille den ganske artige multiplayeren som fungerer bra selv med ukjente folk.
1. The Walking Dead - Min beste spillopplevelse i 2012 kom i dette adventurespillet. Jeg lo, jeg gråt, jeg følte beskyttelsesinstikt for Clem og prioriterte henne foran alt annet, inkludert min sikkerhet. Mekanikkene er så som så, men spillet er så godt skrevet og så fengslende at alt annet kommer i andre rekke. GOATY


vprst:

Retro City Rampage - Et småartig spill med ekstremt raeg-verdige deler, og er innimellom så dårlig designa atte hjælp. Et godt eksempel er Sweat Bomber-brettet som ble patcha først én gang for å gjøre det enklere, og så en gang til så det var mulig å skippe siden det fortsatt var komplett umulig. Og sistebossen er noe av det teiteste, som Sjutten ville sagt, "luck reliant"-tøvet jeg har vært borti. Etter å ha gjentatt samme sekvensen i to timer klarte jeg han endelig, og kunne raeg-slette spillet fra harddisken. Men fet musikk.
Codblops2 - Får prisen for beste produksjon, med fet lyd, fin grafikk og bra 3D på PS3-utgaven. Synd at selve spillet ikke er særlig bra da.
 
#15
10. Far Cry 3
Ikke like spennende som forgjengeren sin, men allikevel en bunnsolid manneskyter. Det fokuserer litt for hardt på å være tilgjengelig for absolutt alle så designet faller litt imellom to stoler, men det gode veier lett opp for det skuffende så det holder til en tiendeplass. Hjelper at det er ett av årets peneste.

9. Trials: Evolution
Trials: Mye høyere budsjett enn du skulle trudd! Det er så jævlig mongo og jeg elsker det!

8. Hotline Miami
Trial and error perfeksjonert. Det har også den feteste stilen.

7. SSX
Perfekt kontroll, alt føles riktig. Utrolig god fartsfølelse og til tider helt femenalt leveldesign. Tror jeg er den eneste på forumet som kjøpte det :qq:

6. Journey
Kommer aldri til å glemme reisen min med... demonLord93 eller noe sånt.

5.Rhythm Heaven Fever / Beat the Beat: Rhythm Paradise

4.Fez
Fez er mystisk og vidunderlig. Det masserer sansene inn i en transelignende tilstand og det fortsetter å ta opp plass i tankene dine selv når du ikke spiller. Det er utrolig mye mer enn ett pent indie-spill med en kul gimmick. Årets overraskelse som sier litt da jeg gleda meg dritmasse.

3.The Walking Dead
Det har alle klisjéene jeg vet om fra zombie-fortellinger, men allikevel var det en av de mest engasjerende spillopplevelsene jeg har hatt. Bra skrevet og fantastisk pacet. Gleder meg til sesong 2!

2.DayZ
Buggete og jævlig, men fifaen så intenst. Den type multiplayer som skaper "Husker du da vi..."-fortellinger man prater om med kompisene sine i månedsvis etter at det skjedde. DayZ Standalone er spillet jeg gleder meg mest til i 2013.

1.Xcom: Enemy Unknown
Buggete og jævlig, men fifaen så intenst. Det er utrolig veldesignet og utrolig stressende. Et prakteksempel på at spill ofte er artigst når alt er på randen til å gå til helvete. Definitivt spillet jeg kosa meg mest med i 2012.


Årets "Var nesten bedre enn Far Cry 3"
Dishonored, Mark of The Ninja og Mass Effect 3

Årets "Skulle ønske de tok båtdelene og lagde et eget spill av det"
Assassins Creed III

Årets "Endelig kan jeg betale for dette spillet"
Spelunky

Årets "Lever i skyggen av forgjengeren"
Mass Effect 3

Årets "Hvorfor kjøper jeg fortsatt spill fra Blizzard? De er aldri opp min gate!"
Diablo 3

Årets "Hvorfor klarte jeg ikke vente på PC-versjonen"
Assassins Creed III

Årets "Synd, men sant"
De fire spillene jeg likte best i 2012 er alle plaget med egentlig ganske utilgivelige bugs.

Årets "Wabba dabba dabba is that true?"
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#16
Har nok egentlig noen flere priser på lager jeg også, som havna bakerst i skapet. Fant dem nå.

Årets beste bestefar-pris for spill som har holdt seg over tid: The Elder Scrolls V (det betyr fem): Skyrim

Spiller jammen dette fortsatt, gitt. Det sier ganske mye at jeg orka å begynne på nytt etter å ha mista saven min, og spille lenger enn jeg gjorde forrige gang. Fortsatt ikke lei, spesielt ikke siden det har kommet en OK og en fet tilleggspakke. Og så mods da.

Årets "No way!" (uttales som i Smash TV): Skrillex Quest

Ikke bare fikk Skrillex sitt eget spill i 2012, det var også en Zelda-klone. Som gjorde ting litt annerledes enn Zelda, og dermed hadde sin egen identitet, og... som faktisk også hadde en del nye ideer. Som jeg likte veldig godt. Og siden mange av lydeffektene er hentet fra Skrillex-låter, begynte jeg å høre mer på Skrillex. Så, mission accomplished på alle måter for Skrillex Quest, altså.

Årets iOS-schläger: Super Hexagon

Best på PC så klart, men det kom ut på iOS først og det var soleklart det iOS-spillet jeg har brukt mest tid på i det siste. Gnistrende klar design jeg kan kose meg med når som helst. Et spill med superkvalitet på den.

Årets kommodepris for flest skuff(els)er: Ninja Gaiden 3

Ryu illustrerer her hvordan Team Ninja behandlet spillkonseptet i Ninja Gaiden 3. Så ødelagt at det ikke klarte å gjøre noe riktig, men fortsatt ikke dødt. Uansett: Jeg gledet meg stort til Ninja Gaiden 3, så da det viste seg at sånn cirka alt som var kult med spillene var tatt vekk ble jeg ikke spesielt fornøyd. Ordentlig ukoselig, var det.

Årets Car Wot Goes Fast-pris for mest ålreite utgivelse i en sjanger som for meg er ganske marginal, nemlig bilspill: Need For Speed: Most Wanted
Fant ingen halvkule bilder på Google og jeg gidder ikke starte spillet for å ta et selv, sorry, se for dere en bil som går fort ok. Uansett, Most Wanted krysset av alle boksene, men manglet det lille ekstra. Strukturen er veldig lettvinn og grei, og jeg kommer til å spille det mer, men... æh. Det var litt mindre fokus på å utforske og finne stæsj, og da blir en del av appellen i et open world-spill borte for meg. Fortsatt veldig kos, altså.

Årets heroinpris for mest avhengighetsskapende spill: Triple Town

Det kom ut på PC i fjor, så det så. Jeg spilte Facebook-versjonen til føkkings døde, og PC-versjonen spilte jeg tilbake fra gravens rand igjen. Det er helt skandaløst hvor tilfredsstillende det er å planlegge femti trekk framover og se planen din falle på plass (eller i grus, alt etter som) underveis. Kongen av match 3-spill.

Jepp. Mer seinere???!?!?!????!