Sånn ellers snoka jeg på Twitter her istad og leste en tweet fra vår kompis oerhört som linka til en artikkel om gamle PC-spill som var bra. Ikke at artikkelen var så forferdelig spennende (ett kort avsnitt om hvert spill, og den inneholdt for det meste forferdelig obskure spill ingen har hørt om som Secret of Monkey Island og Doom), men ett av de siste spillene fikk meg til å ta en liten double-take. For der var det jaggu, det spillet jeg var hekta på da jeg var liten men så glemte navnet på og mista og ikke fant igjen.
Dette er da Brix (kjemperart at jeg glemte navnet, synes jeg). Det viser seg å være en for det meste reinspikka kopi av et annet puzzle-spill kalt Puzznic, som utmerker seg ved å være en ikke spesielt fantastisk ide halvveis kompetent gjennomført. Så også Brix, siden mange av brettene bare er henta direkte derfra. Kort fortalt så har du brikker med motiver på, og når to eller flere av brikkene kommer i kontakt forsvinner de og målet er å få vekk alle. For å komplisere saken litt er det gjerne hindringer du må forsere og alt er litt klønete å kontrollere og mange av elementene mekker ikke sans men det driter jeg i for musikken er så bra at jeg kunne den utenat selv før jeg fant igjen spillet nå.
Dette er da låta jeg kunne nynnet for deg i forrige uke. Dette er hva jeg husker av Brix. Herlig, avslappende ambient/electro-greier som utnytter den kjipe OPL-synthen på tidlig nittitalls SoundBlaster-kort på en herlig måte. Gammal SB-synth er på mange måter som NES-musikk for meg, det skal godt gjøres å få meg til å synes at de lydene høres fæle ut fordi det var soundtracket til barndommen min. Det er noe med en god låt som utnytter de mange særhetene ved de synthene som bare er skikkelig koselig. Husker jeg fant en sånn samle-MP3 med massevis av gamle spillåter spilt via OPL, tatt opp digitalt via hjemmemekka hardware for bedre lydkvalitet enn du kunne fått på et ekte kort. Nuvel: Låt nummer to i Brix er en mer spejsa bossa nova-greie med glockenspiel, og selv om det høres interessant ut er ikke melodien det. Da er det andre boller med
låt nummer tre. Dette er en låt som virkelig skriker "her har du soundtrack til et puzzle-spill, jajamensann". Eller ikke, siden det er dødstechno med skrikende synthfaen som høres mer ut som musikken på siste brett i et action-plattformspill. Herlig uansett.
Kan også legge til at i versjonen jeg lasta ned, var det også med et Brix 2 Deluxe. Testa det for å se om det var blitt noe stell på sakene (eneren var ikke spesielt vanskelig, bare frustrerende på grunn av ræva design) og det var som om noen hadde skrevet opp alle feilene fra det første spillet, understreket dem og sagt "fokuser på dette". Og så gjorde utvikleren det, og forsterket samtlige. Musikkfyren brukte tydeligvis samtlige av royalties fra det første spillet på knark, for i toeren kan musikken best beskrives som passiv-aggressive technodekonstruksjoner av ymse barokke verker. Høres ut som om den er mekka av et dataprogram, for det er ingen rød tråd å spore eller noe sånt. Fysjom.
Hvis du ble interessert av min ikke akkurat overstrømmende anmeldelse så kan du jo sjekke ut Brix
på nett, med mulighet for å spille det direkte i nettleseren via en Java-basert emulator som var litt imponerende. Ikke noe lydkortstøtte, dog.