Har bare sett introen til det klippet, og jeg liker hvordan lista legges øyeblikkelig. Først nevnes flere spill med atten- eller sekstenårsgrense, og så stilles spørsmålet om barna våre skal utsettes for all denne volden og om de tar skade av det. Hadde det ikke vært kult om barn hadde hatt noen som kunne beskytte dem mot upassende inntrykk og ta ansvar for veilede dem gjennom livets mange opplevelser? En slags instans som kunne både gi omsorg og oppdragelse? Aner ikke hva en sånn instans skulle vært eller hvordan det hadde passet inn i samfunnet forøvrig, og jeg er klar over at dette er en ganske fjern tanke, men det er litt artig å tenke på likevel.
Apropos det der med aldersgrenser på spill og hvordan handelen etterfølger det regelverket: Da jeg skulle kjøpe Ninja Gaiden i USA måtte jeg vise leg før jeg fikk betale. Dette var da et par uker etter at jeg fylte 27 og jeg har vel aldri sett spesielt ung ut for alderen.
Bare noe jeg tenkte på.
Oooog der begynte kjerringa å prate og nå lukker jeg videoen.