Hm. Ser ut som en blanding av en by og et kretskort. Building blueprints med slikt interface rundt? Snedig. Umiddelbare tanker var som følger: Ranssimulator der du planlegger hele ranet, at du er "masterminden" som deretter setter planen ut i livet og adviser gutta dine om hvordan ting utvikler seg heller enn å delta selv (potensielt veldig spennende om AI-en funker). Neste tanke var en slags ekstrem-versjon av Sim City der du, istedet for å anlegge for eksempel boligfelter, industrifelter og denslags som deretter "gror" av seg selv som i Sim City, istedet påvirker en verden på makroplan, slik at du grunnlegger byer som utvikler seg selv via procedural algorithms à la disse byggefeltene, med utvikling av byene i forhold til økonomisk situasjon og annet. Jeg ser for meg at alle mulige ressursevariabler samt kriminalitetsnivå, mengden byråkrati og regulasjon i samfunnet, hvor godt kollektivtransporten funker, hvor rent drikkevannet er og blæhblæhblæh lett kan integreres i en slik algoritme og sørge for at byer utvikler seg organisk i forhold til øyeblikkelige omstendigheter. Litt som ... uh ... hva heter det igjen? Et av Chris Crawfords gamle storspill ... Balance of Power. Bare ti ganger mer hi-tech og 1337.
Min siste tanke, som virker som den mest realistiske, er at det er en oppfølger til Uplink bare at man ikke hacker serverbaserte nettverk, men heller hacker et metaverse. Looken på spillet der, blanding av kretskort og bykart, gir meg iallfall metaverse-feelingen. Blueprintene kan være blueprints for informasjonsstrukturer, som gjerne kan symboliseres som labyrinter eller (småfascinerende i disse dager med forskning på holografisk eller iallfall tredimensjonal lagring av informasjon) må konstrueres som strukturer med stort overflateområde versus størrelse. Fascinerende teknisk problem, på mange måter ... hva er den mest effektive måten å "dele opp" en tredimensjonal lagringsenhet på? Spiralstruktur, slik som tradisjonelle plater? Kjøleribbe-aktige strukturer à la lunger og tarmer (hvis overflateområde økes betraktelig ved at de er dekket av villier og mikrovillier)? Eller er det helt andre, mer avanserte tredimensjonale strukturer?
Hurra, for en struktur. Det hadde iallfall vært dritfett om det var en metaverse-hacker. Det er også en liten spilldesign-drøm ... designe et fiktivt (men autentisk og oppnåelig) system for informasjonsdeling og deretter regler for å hacke det og et interface for å gjøre akkurat det. Om det ikke er akkurat det Introversion driver med, så håper jeg at jeg får gjort det engang.
Siste tanke. Lover. Helt siste. Kanskje det er en politisk simulator. Der man foretar beslutninger på makroplan, og deretter koordinerer hvordan beslutningene blir abstrahert til en form sivilbefolkningen kan godta. For eksempel kan en beslutningsprosess se slik ut (enhver likhet med virkeligheten er fullstendig tilfeldig): Man beslutter at man trenger full kontroll over verdens oljeressurser og at man har behov for en evigvarende krig slik at man konstant er i unntakstilstand og har en unnskyldning for å tørke seg i ræva med borgerrettighetene. Det man gjør da er å utføre et attentat i stor skala på egen sivilbefolkning og økonomiske (men ikke uunnværlige) interesser ved å, for eksempel, styrte fly inn i skyskrapere. Befolkningen reagerer ved å kreve at myndighetene skal ta seg til noe. Myndighetene konstruerer en fiende via media som befolkningen spiser rå. Deretter drar man ut for å straffe fienden, som tilfeldigvis holder til i, eller støttes av, land som kontrollerer mye av verdens oljeressurser.
Alt dette blir beslutninger som tas på makroplan, men du beslutter også vinklingen på saken i forhold til befolkningens holdning (hvis fremmedfrykt, legg skylden på noen på andre siden av jorden; hvis frykt for intern minoritet eller etnisk gruppe, legg skylden på den; hvis ingen særskilt frykt, identifiser samfunnsproblem à la narkotika og konstruer en konflikt mot dette) og deretter "genererer" spillet medias uttrykk for administrasjonens (dine) planer for å påvirke befolkningen. Ettersom media dessiminerer mer og mer informasjon, lærer du mønstre i hvordan media tolker forskjellige trekk fra administrasjonens side. Dermed blir utfordringen å lære seg media og befolknings responsmønster og påvirke ideologiene til de innflytelsesrike minoritetene i media og politikk for å hindre at befolkningen oppdager inkonsistensen i medias måte å fremlegge dine mål på. For eksempel var det vel egentlig ingen i den amerikanske administrasjonen som *sa* at Irak stod bak 9/11. De bare sørget for å få etterretningen til å utarbeide en rapport som indikerte muligheten for at Saddam Hussein kanskje hadde en eller annen tilknytning til noen som også hadde tilknytning til et eller annet trinn i Al Qaeda. Deretter tok media seg av desinformasjonen og lureriet heeeeeeelt på egenhånd, avhengig av hvorvidt de støttet administrasjonens ideologi eller ikke.
Det er nesten garantert ikke noe slikt. Selv om det er veldig subversivt. Høres dessuten ut som grunnlaget for et spillsystem jeg skal legge meg ned og tenke på med én eneste gang, for gud så fett *det* spillet hørtes ut. Whoo!
