The Elder Scrolls IV: OBLIVION

[Lodin]

Som noen av dere sikkert har fått med seg ble nylig det fjerde spillet i Elder Scrolls serien sluppet til PC og Xbox360. Hva er så en eldre skrull? Jo, det er en serie relativt tunge rollespill satt i en klassisk fantasy-setting. Man lager sin egen karakter og setter ut på eventyr. Om du vil være rikets mektigste magiker, en blodtørstig gladiator i arenaen eller en høyt betalt, men lite sett snikmorder er er helt opp til deg. Få spill gir så mye frihet som Oblivion.
Men så til emnet. Akkurat skaffa deg spillet? Hva syns du? Hva var det første du gjorde når du kom ut av kloakken? Har du lasta ned toppløs-modden til PC-versjonen enda?

Dette er forøvrig kun et emne som handler om synspunkter på selve spillet. Hvis du ønsker å diskutere den lille homofile alven din og hvor i Cyrodiil han liker å springe naken omkring har vi et eget emne til det. http://www.spillegal.no/nyesg/index.php?ac...14&st=0#entry18

 

[K999]

Da jeg kjøpte dette spillet, var jeg veldig begeistret.
Og spilte i mange timer, dag etter dag.
Og som andre så var det kjekt å bare springe rundt,svømme, ride eller plukke blomstrer.

Men jeg fikk et intrykk av at spillet kom til å vare mye lengre i min fart, så da etter å joine noen guilder fant jeg ut at spillet var fantastisk.

 

[Revan]

Mitt førsteinntrykk var veldig dårlig. Jeg likte ikke starten første gang, og å spille i tredjeperson var helt elendig. Kontrollen var også elendig. Jeg skjønte ikke hvordan inventory-systemet fungerte, og hvor kan jeg få solgt alle tingene jeg har stjålet? Hvorfor vil ikke den lokale smeden kjøpe sverdene jeg har stjålet?

Dette var det jeg tenkte første gang jeg prøvde spillet. Jeg fant ut at den teite TVen min ikke har 60 hz, derfor måtte jeg skifte fra 50 til 60 på Xbox 360en. Da hakket ikke introvideoen, men til gjengjeld ser jeg ikke hele skjermen.

Den første characteren min gikk i dass, men etter å ha lagd en ny en, og skrudd på Pal 60, da var spillet fantastisk. Jeg fikk vite at smeder og handelsfolk ikke kjøper tyvgods, og jeg lærte meg å bruke journalen, aktivere quests og slikt.

 

[imported_Alice]

Fikk mitt første blikk i går kveld hos en venn. Må si jeg syntes det var veldig festlig, selv om jeg bare fikk sett en brøkdel av spillet. Hvordan han måtte utføre et oppdrag, slåssingen, miljøet, alt mulig så veldig spennende ut. Hvis jeg noen gang skaffer meg et rollespill etter jeg slutter med WoW, tror jeg kanskje det blir dette, ettersom det klarte å fange meg etter et kvarter.

 

[Darkstorm]

Skuffet. Det mangler den unike stilen som Morrowind hadde. Jeg synes det henter altfor mye fra den typiske "fantasy-stilen". (LOTR osv.)
Spillet er såklart blitt meget bedre på en del andre punkter. Radiant AI, Havok Physics, Skill-Combat-Reward systemet og ikke minst grafikken. Men dette interesser meg lite egentlig. Jeg ser etter en god stemning og historie for det meste. I Oblivion føler jeg at spillet gjør det meste for deg. Blir altfor realistisk på en måte.

Men når det er sagt, så stortrives jeg med spillet. Ble bare en del skuffet hvis jeg sammenligner det med Morrowind, selvom jeg da antar at de fleste vil være uenig med meg om akkurat det.

 

[Einride]

Nå er jo PCen min litt ugrei... Jeg har hatt noen problemer med grafikk-kortet. Det kan vel føre til en noe redusert spillerfaring. Når det er sagt, skal det sies at jeg på tross av mongoloid PC har spilt spillet i omtrent 10-12 timer. Inntrykket jeg har er ikke på langt nær så slående som utviklerne lovet, men når er det vel det? Jeg liker den totale friheten en har I Elder Scrolls-spillene (har spilt Morrowind annet enn dette). Jeg er også strålende fornøyd med at det er så mange dungeons. For det meste har jeg faktisk bare somlet rundt i ødemarken og clearet hvert eneste dungeon jeg har funnet. Oblivion får også stort pluss for karkaterer og klasser - muligehtene er bortimot uendelige. Spillet er i sannhet definisjonen på hva jeg syns RPG-frihet bør være. I og med at jeg ikke har spilt så langt med min Kajit, assasin/thief/marksman, så har også de heftige itemene uteblitt. Jeg er av den typen som syns det er snilt med "über-epixxs-ftw"-items. Med andre ord: Item somi tillegg til å være helt overlegne i styrke, også ser flotte ut. Regner med at det kommer etterhvert.

 

[Joni]

SITAT(Darkstorm @ 06.05.2006, 15.52) 303

Skuffet. Det mangler den unike stilen som Morrowind hadde. Jeg synes det henter altfor mye fra den typiske "fantasy-stilen". (LOTR osv.)
[/b]

Er enig i at det manglet den unike stilen, men jeg elsker den nye stilen også. Det føltes ikke noe som Morrowind i det hele tatt, men det er kanskje positivt hvis det øker interessen for å gå tilbake til Morrowind senere.

Mitt inntrykk av spillet fra første dag var utrolig godt. Grafikken var nydelig, og som den naturelskeren jeg er, var det utrolig moro å bare vandre rundt. Ellers var det meste forbedret, selv om noe var litt dummet ned, men jeg likte det meste som var forandret. Noe av det morsomste er vel fysikken som gjør spillet helt annerledes enn Morrowind, og nå er det mye mer tilfredsstillende å bruke magi på fiendene. Paralyze på NPC-er i trapper eller bakker er utrolig stilig, og måten fiendene fyker i luften når flammekulene treffer de, øker gleden over å vinne over fienden.

Grafikkmessig ble det best når jeg skiftet til HDTV. Jeg merket virkelig forskjell, spesielt på trærne siden bladene ble mye skarpere. Og jeg kan heller ikke nekte for at det er nydelig å stå på en fjelltopp og se utover Cyrodiil. Jeg er vanligvis ikke så viktig på grafikk, men jeg mener at mye av gleden ved spillet kommer av den fine grafikken som skaper en utrolig stemning.

Jeg er utrolig fornøyd med Oblivion, og når jeg får en bedre PC, skal det spilles på den også for å nyte mod-mulighetene.

 

[Vipex]

Jeg ble skuffet.

Alt var veldig uengasjerende for min del, og det ble til at jeg ikke gadd å fullføre det. For all del, grafikken og lyden er jo fantastisk, men det er dessverre ikke det som gjør et spill bra.

Skal allikevel ikke legge under en stol at jeg hadde det med Oblivion i et par timer , men alt i alt ble jeg skuffet iforhold til det jeg forventet meg.

 

[Revan]

SITAT(Darkstorm @ 06.05.2006, 15.52) 303

Skuffet. Det mangler den unike stilen som Morrowind hadde. Jeg synes det henter altfor mye fra den typiske "fantasy-stilen". (LOTR osv.)
Spillet er såklart blitt meget bedre på en del andre punkter. Radiant AI, Havok Physics, Skill-Combat-Reward systemet og ikke minst grafikken. Men dette interesser meg lite egentlig. Jeg ser etter en god stemning og historie for det meste. I Oblivion føler jeg at spillet gjør det meste for deg. Blir altfor realistisk på en måte.

Men når det er sagt, så stortrives jeg med spillet. Ble bare en del skuffet hvis jeg sammenligner det med Morrowind, selvom jeg da antar at de fleste vil være uenig med meg om akkurat det.
[/b]

Jeg er faktisk veldig, veldig enig med deg. I Oblivion har du de store, grønne områdene, skoger, marker og elver, noen innsjøer her og der og de fantastiske ruinene. Og byene da, men de teller ikke med, for de er jo områder i seg selv. Men i Morrowind hadde du ørkenen borte ved Ald'Ruhn, du hadde hav ved Vivec, og grønn skog rundt Suran og Balmora. Det var mye større variasjon. I Oblivion er det enten vakker skog og vann, eller snø ved Bruma. Når jeg satte meg ned for å spille Morrowind, da var alt helt topp. Jeg gikk fra A til B, besøkte en by eller to på veien, og bare koste meg. I Oblivion derimot, føles alt så innestengt. Jeg besøker ikke så ofte byer når jeg utforsker landskapet, fordi det tar så lang tid å loade. Samme gjelder hus og bygninger.

Oblivion er et bedre spill, uten tvil - alt er så mye bedre laget. Landskapet, trærne, hus, våpen, magi, guilds, alt liksom. Men jeg savner den spesielle følelsen jeg fikk da jeg spilte Morrowind. Det kan hende at det er fordi jeg spiller på Xbox 360 nå, og spilte Morrowind på PC..

Vil også legge til at i Morrowind var det områder du holdt deg unna, for der visste du at det levde monstre som var større og sterkere enn deg. I Oblivion er det sånn at du bare møter monstre som du kan vinne over, derfor forsvinner det som faktisk var ganske kult med Morrowind. Jeg holdt meg alltid unna Shrines'ene.

 

[imported_Killahead]

Litt kritikk av Oblivion, følgende punkter gjør at dette etter min mening er et middelmådig rollespill:


- Historien. Jeg engasjerer meg overhodet ikke i historien, noe jeg synes er essensielt for et rollespill. Det er svært lite som sies om hva Oblivion-portene har å si for Cyrodiils fremtid, og det virker ikke som om det bryr folket i det hele tatt. Spill som Final Fantasy 6 og 7 har fått meg til å leve meg inn i historien og virkelig bry meg om verdens skjebne, det klarer ikke Oblivion.

- Både helten du spiller og resten av folket i Cyrodiil mangler både personlighet og særpreg, det høres kanskje vilt ut at man skal kunne vente det av et spill, men det er etter min mening akkurat det serier som Final Fantasy har klart. Alle i Oblivion er tilnærmet like, og har de samme evnene. Ikke engang de litt artige personlighetene slik som paranoide Glarthir har de klart å gi det nødvendige lille ekstra.

- Levelsystemet er elendig, noe av det jeg alltid har likt med rollespill er å bygge opp min level for å bli sterkere og få nye magier/evner. I mange rollespill er det helt nødvendig å gå flere timer på verdenskartet for å bekjempe fiender slik at man blir sterkere og kan fortsette videre i handlingen uten å bli skambanket. I Oblivion følger derimot vanskelighetsgraden på fiendene din level, og man kan derfor når som helst gå inn i hvilken som helst hule eller fort uten å bekymre seg for om man er sterk nok.

- Items/våpen. Det er ingenting som motiverer meg til å skaffe meg et bedre våpen eller en sterkere rustning, og det er heller ikke (sålangt hvertfall) noen indikasjoner på at det finnes noen "supervåpen" å trakte etter. I FF kan man foreksempel oppleve å snakke med noen i en by som kjenner til et mektig våpen på toppen av et fjell eller lignende (dårlig eksempel). Dette har alltid vært en skikkelig gulrot i spillene. Det samme gjelder magisystemet, har sålangt ikke funnet noen magi som har imponert meg, hverken grafisk eller effektmessig.

- Hulene, fortene og gruvene er stort sett helt like alle sammen, og selv om jeg sålangt har utforsket nærmere 20 av disse har jeg ikke funnet noen spesielle gjenstander eller annet som har gjort det verdt turen.

 

[Revan]

SITAT

- Levelsystemet er elendig, noe av det jeg alltid har likt med rollespill er å bygge opp min level for å bli sterkere og få nye magier/evner. I mange rollespill er det helt nødvendig å gå flere timer på verdenskartet for å bekjempe fiender slik at man blir sterkere og kan fortsette videre i handlingen uten å bli skambanket. I Oblivion følger derimot vanskelighetsgraden på fiendene din level, og man kan derfor når som helst gå inn i hvilken som helst hule eller fort uten å bekymre seg for om man er sterk nok.

- Items/våpen. Det er ingenting som motiverer meg til å skaffe meg et bedre våpen eller en sterkere rustning, og det er heller ikke (sålangt hvertfall) noen indikasjoner på at det finnes noen "supervåpen" å trakte etter. I FF kan man foreksempel oppleve å snakke med noen i en by som kjenner til et mektig våpen på toppen av et fjell eller lignende (dårlig eksempel). Dette har alltid vært en skikkelig gulrot i spillene. Det samme gjelder magisystemet, har sålangt ikke funnet noen magi som har imponert meg, hverken grafisk eller effektmessig.

- Hulene, fortene og gruvene er stort sett helt like alle sammen, og selv om jeg sålangt har utforsket nærmere 20 av disse har jeg ikke funnet noen spesielle gjenstander eller annet som har gjort det verdt turen.[/b]

Er litt enig med deg på noen av punktene. Du vil ikke finne noe veldig verdifullt før du kommer i en høyere level. Dette kan funke bra, men det ødelegger også litt av spillet. Men nå må alle huske Morrowind, hvor man kunne få spillets beste armor i veldig lav level, f.eks. kunne man lett stjele Glass Armor og Glass våpen i Ghostgate. Og tjene seg styrtrik ved å selge til Scampen i Caldera.

Man kan runne spillet i level 1.

 

[imported_Zythius]

Jeg klarer ikke å spille det over lengre tid. Kjeder meg rett og slett. Er jo rart med tanke på at jeg digget Morrowind.

Merkelige greier, men føler ingen trang til å spille det slik som jeg gjør med noen andre spill :/

 

[Revan]

Der sier du det! Med Morrowind så ville jeg spille hele tiden! Jeg husker første gang jeg prøvde Morrowind! Det var så fett, byen Balmora, naturen.. Husker den frihetsfølelsen jeg følte da jeg kom til Balmora og lette etter han fyren du skulle gi pakken til. For å si det slik: Jeg begynte litt på main quest i Morrowind rett før Oblivion kom ut, og følte aldri, aldri noen trang til å gjøre et eneste quest. Jeg elsker Morrowind, jeg ble så hekta! Jeg brukte timer og timer på å stjele alt som var i et hus, for deretter å selge det til en Outfitter og legge mine egne ting i hyllene..

Oblivion har ikke fenget meg på den måten Morrowind fikk meg til å spille i timesvis.

 

[Darkstorm]

Jeg får aldri følelsen av at min karakter vokser i styrke pga lvl-systemet. Du møter alltid monstre som vil utgjøre en utfordring, som iogforseg er greit, men i lengden dreper det bare spillet. Jeg liker heller ikke at dungeons har "respawn" på monstre. Når jeg først er ferdig med en dungeon, vil jeg være ferdig med den.

Jeg vil faktisk kalle dette å dumme ned spillet, men det er jo noe som blir mer og mer populært blant oppfølgere. :/

 

[Bookhouseboy]

Killahead:
Jeg er enig med deg på alle punkter. Når begeistringen for den overveldende vakre og gigantiske verdenen som Oblivion presenterer for oss er borte, begynner irritasjonsmomentene å dukke opp. Mitt største problem, som du adresserer i øverste punkt, er at jeg gir blaffen i hva som skjer med de mange innbyggerne jeg støter på. Konversasjonene er stive, mangler humor og er som tatt ut av en hvilken som helst middelmådig fantasy-roman. Da foretrekker jeg faktisk sentimentalitet og klisjeer fra japansk popkultur.

En annen ting som irriterer meg, er at det tar så lang tid å utrette noe av betydning i Oblivion. Dette er en direkte konsekvens av for lange lastetider. Ikke bra.

Du nevner FF-spillene som en kontrast, og også her må jeg si meg enig: Der FFVII klarte å berøre meg med en engasjerende historie og fargerike karakterer, evner ikke Oblivion å holde på min interesse.

 

[Joni]

Grunnen til at det blir kontrast mellom FF-spillene og Oblivion, er fordi FF-spillene holder en mer linær spillemåte med en veldig solid historie, mens Oblivion lar spilleren utforske alt han vil, mens historien er nærmest søppel. I en åpen verden vil det ikke være like lett å gi personene en personlighet som i en verden hvor det er betraktelig mindre personer, fremfor i Oblivion hvor du kanskje aldri møter en viss person.

 

[Darkstorm]

Ikke putt vestlige og østlige rollespill i samme bås. Det er såvidt to ganske forskjellige sjangere innenfor RPG.

 

[Bookhouseboy]

Joni:
Det er riktig, og i så måte kan man kanskje ikke sammenligne disse spillene. Hvis den gode historien, som tross alt er kjernen i rollespillsjangeren, ofres til fordel for frihet i ikke-lineære rollespill, så mener jeg at det er en uheldig utvikling.

Oblivion gir virkelig valuta for pengene da det tar hundrevis av timer å fullføre, og det er meget positivt, men for min del kunne man ha droppet 70% av sideoppdragene, og i stedet brukt ressursene på hovedoppdraget.

 

[Joni]

Ja, det kan føles som en dårlig utvikling for de som verdsetter en mer solid historie, men heldigvis er det slik at de fleste spill holder seg til det linære med en veldig god historie, mens noen velger å gå sandboks-veien.

Selv liker jeg begge deler, for den ikke-linære spillmåten er mer rollespill for meg, da jeg virkelig kan rollespille, fremfor å få alt presentert for meg. Men som sagt, jeg elsker rollespill med en solid historie også.

 

[Alex]

Om man sammenligner spillet Knights Of The Old Republic står plutselig ikke Oblivion like stødig hos meg lenger. Begge spillene byr på hundrevis av quests, og stor frihet i hvordan man vil løse dem. Allikevel er KOTOR et mye mer engasjerende spill. Hvor du bryr deg om konsekvensene du møter på. Både hovedhistorien og sidehistoriene klarer å engasjere meg som spiller. Samt at alle ledet til slutt til et større mål
Oblivion føles derimot veldig repetivt og formålsløst. Man går rundt og løser hundrevis av oppdrag for folk i byer og slikt, men man føler aldri at man har en særlig motivasjon for å gjøre det. Man får som regel kun en slump med penger eller et skjold man egentlig ikke vil ha etter å ha gjort noe man egentlig ikke hadde lyst til å gjøre. I så måte er det såvidt jeg vil kalle spillet for et rollespill. Engasjementet man får av spillet er det samme man får av f.eks. GTA: Man kan gå rundt og gjøre nesten hva man vil, og skaffe seg bedre våpen/biler/hester/rustninger, samt hamstre penger og kjøpe seg hus. Veldig simpelt spilldesign egentlig. De gir oss en stor verden med masse generiske quests presentert av minst like generiske personer og lar oss gå loco der inne. Akkurat som GTA. Vel, GTA hadde egentlig mye morsommere quests da. Så da er kanskje GTA et bedre spill? Hmm.